Bachelorstudium i bioingeniørfag Programplan

Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor in Medical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell § 48.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten og arbeidsoppgavene spenner fra det rutinemessige til det avanserte og kompliserte. Her undersøker de blod og andre kroppsvæsker og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp til diagnostikk, forebygging og behandling av syk-dommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner.

Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av avansert laboratorieutstyr inngår som en viktig del av yrkesutøvelsen.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid setter pasienten i sentrum.

Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i universitetets laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. OsloMet har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene.

En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves R1 eller S1 + S2 i matematikk og enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i bioingeniørfag.

Formålet med bioingeniørutdanningen er å kvalifisere studenten til å kunne fungere selvstendig som bioingeniør og kunne inngå i faglig, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Etter endt utdanning har kandidaten kompetanse til å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester.

Det totale læringsutbyttet er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

• kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser
• avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr
• kontrollmetoder og kvalitetssikring av eget arbeid
• laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder
• analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet
• analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
• biologiske prøvematerialer og om kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse, undersøkelse og oppbevaring av slike materialer
• bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling
• laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
• kan ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt
• kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder
• kan utføre blodprøvetaking av pasienter og tappe blodgivere
• behersker faglige uttrykksformer og kan formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan arbeide systematisk og nøyaktig etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
• kan arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen
• kan følge yrkesetiske retningslinjer
• kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper
• respekterer individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller
• behersker generelle smittevernrutiner
• kan anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap

Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.  Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer:

• helse og sykdom
• biomedisinsk analyse
• profesjon og yrkesrolle

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester.1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin

I 1. studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg er det et felles emne med noen andre helsefagutdanninger som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. Studentene har praksis i poliklinikk.

2. studieår:Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose

I dette studieåret vektlegges biomedisinsk analyse som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

3. studieår:Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis

I det siste studiåret ligger hovedvekten på biomedisinsk analyse og profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene skal ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske og to valgbare emner. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Studiet omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved OsloMet og ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner avsluttes med en vurdering. 

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet.

En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.

Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.  

Praksisstudier

Praksisstudier omtales nedenfor.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Skriftlige arbeider

Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser.

Laboratorierapporter

En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene.

Logger

En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i dette arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger.

Mapper

En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet.

Prosjektarbeider

Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper.

Refleksjonsnotater

Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring.

Forelesninger

Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger, drøfte relevante problemstillinger og som introduksjon til ferdighetstrening.

Seminarer

I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon.

Det skilles mellom ferdighetstrening på utdanningens laboratorier og praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank.

Ferdighetstrening

Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I laboratoriearbeidet anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i skolelaboratoriene, mens mer omfattende læring til yrket skjer i yrkesfeltet i ulike praksisperioder.

Praksis

Yrkesfeltet er en viktig læringsarena i utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problem-stillinger som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helse-tjenesten. Samtidig vil de få trening i samarbeid med kolleger, pasienter og andre yrkesgrupper.

Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår.

Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge.

Praksis omfatter totalt 27 studiepoeng:

1.studieår 1,5 sp:

• observasjonspraksis på laboratorier
• praksis i poliklinikk med blodprøvetaking

2. studieår 12 sp:

• praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking

3. studieår 13,5 sp:

• praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling
• praksis i spesiallaboratorium

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med.

Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre minst 3 måneder av studiet i utlandet. Tilbudet er knyttet til bacheloroppgaven (BIO3900). Oppgaver tilknyttet utvekslingen skrives på engelsk dersom utvekslingen er til et ikke-skandinavisk land.

Utenlandske studenter kan gjennomføre praksisstudier og/eller skrive bacheloroppgave ved utdanningen.

Det vises til OsloMets rammer for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I de valgbare emnene BIO3000 International Public Health (IPH) og STKD6610 Technology and Society II er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. Undervisningen i emnene er helt eller delvis felles med andre utdanninger ved OsloMet.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider.

Obligatorisk tilstedeværelse

Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening i utdanningens laboratorier og i praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og enkelte seminarer er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gå ned til neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.  

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kvalifikasjoner som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring av studieprogrammet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Praksis

Praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått, i henhold til fastsatte kriterier. Praksis i emnene BIOPRA1 og BIOPRA2 må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Alle emner avsluttes med en vurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter (A-F).

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Informasjon om programplan:

Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag 22.05.2007

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 23.01.2020

Gjelder for studentkull 2018 Høst