Studieinfo emne BIO2200 2019 HØST
BIO2200 Medisinsk mikrobiologi og immunologi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Medical Microbiology and Immunological Diagnostics
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i bioingeniørfag
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til å sikre at pasienter får stilt sikre og raske diagnoser samt riktig behandling ved infeksjonssykdommer.
Medisinsk immunologi omfatter immunologiske sykdommer. Immunologiske laboratorier bidrar til rask og sikker diagnose samt riktig behandling av pasienter med denne type sykdommer.
Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer samt påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika. Videre legges det vekt på hvordan sykdom oppstår og hvordan enkelte immunologiske sykdommer kan påvises ved hjelp av antistoff/antigenreaksjoner.
Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:
Medisinsk mikrobiologi 8,5
Medisinsk immunologi 1,5
Sum 10
Forkunnskapskrav
Bestått første studieår.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer
- gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
- beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
- beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
- forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av dyrking, immunologiske og genteknologiske metoder
- vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
- forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder og vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
- forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
Ferdigheter
Studenten kan
- påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika
- utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
- utføre og kvalitetssikre ulike immunologiske metoder og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
Generell kompetanse
Studenten
- kjenner til lover og regler som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Emnet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver innen mikrobiologi og immunologi hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Mesteparten av undervisningen foregår i skolelaboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid
- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid
- laboratorierapporter etter gitte kriterier
Vurdering og eksamen
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter
Hjelpemidler ved eksamen
Egenprodusert mappe
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene