Studieinfo emne BIO3200 2020 HØST
BIO3200 Molekylær genetikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Molecular Genetics
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Emnehistorikk
-
Innledning
Molekylærgenetiske metoder anvendes innen mange av helsetjenestenes laboratorier. Analyseresultatene bidrar blant annet til riktig diagnostisering, medisinering, personidentifisering, familieanalyser og påvisning av smittsomme mikroorganismer.
I tillegg kan det utføres en rekke genetiske analyser for å kartlegge arvelige faktorer og risiko for utvikling av sykdom i fremtiden. Dette er strengt regulert i bioteknologiloven. For å kunne utføre analysene og forstå resultatene fra slike undersøkelser er det viktig å ha kunnskap om metodene som brukes og ha bakgrunnskunnskap innenfor genetikk og molekylær genetikk. Etiske aspekter ved genetiske analyser er en sentral del av emnet.
Emnet består av genetikk, molekylær genetikk, molekylærgenetiske metoder, bioinformatikk og etikk 10 sp
Forkunnskapskrav
Bestått første og andre studieår.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for oppbyggingen av det humane genom og hvordan det har utviklet seg
- gjøre rede for ulike former for og betydningen av genetisk variasjon
- gjøre rede for mutasjoner, hvordan de kan oppstå og hvordan de kan bli reparert
- gjøre rede for hvordan gener blir uttrykt og hvordan de blir regulert
- beskrive ulike typer arvegang og prinsipper for genetisk analyse
- gjøre rede for prinsippene for de vanligste analysemetodene innen molekylærgenetikk
- vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder
Ferdigheter
Studenten
- kan utføre og tolke resultater fra utvalgte molekylærgenetiske analyser
- kan benytte ulike databaser og verktøy innen bioinformatikk til homologisøk, primer-design og sekvensanalyser
Generell kompetanse
Studenten
- kan drøfte samfunnsmessige og etiske konsekvenser av genteknologi i et medisinsk perspektiv
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaveløsning, gruppeoppgave, e-læringstester, besøk på eksternt laboratorium og selvstudier. I tillegg gjør studentene praktiske laboratorieanalyser.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid og datalab
- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og besøk ved eksterne laboratorier
- laboratorierapporter etter gitte kriterier
Vurdering og eksamen
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer
Hjelpemidler ved eksamen
Kalkulator
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.