Programplaner og emneplaner - Student
BIO2100 Histopatologi og cytologi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Histopathology and Cytology
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i bioingeniørfag
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniør-faget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive kriterier.
Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Histopatologiske teknikker 4,5 Cytologi 2,5 Immunhistokjemi 1,5 Blodutstryk 0,5 Urinmikroskopi 1,0 Sum 10
Forkunnskapskrav
Bestått første studieår.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser
- forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon
- definere aktuelle kvalitetsbegreper
Ferdigheter
Studenten kan
- vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper
- anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
- planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
- mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
Generell kompetanse
Studenten kan
- utvise ansvarlighet i analysearbeidet
- ta medansvar for egen og medstudenters læring
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen omfatter først og fremst praktisk laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid
- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid
- laboratorierapporter etter gitte kriterier
Vurdering og eksamen
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om elevers danning i et pluralistisk samfunn
- har inngående kunnskap om selvregulering og individuelle læringsstrategier
- har inngående kunnskap om dialogisk undervisning og fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
- har forskningsbasert kunnskap om mobbing og krenkelser
- har kunnskap om overganger i skoleløpet
Ferdigheter
Studenten
- kan legge til rette for samhandling i klasser og grupper på trinn 1-7 og i ettertid kritisk analysere aktiviteten
- kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
- kan anvende forskningsbasert kunnskap og skolens verdigrunnlag til å analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing og krenkelser
- kan anvende forskningsbasert kunnskap i arbeid med elevers livsmestring i et folkehelseperspektiv
- kan kritisk drøfte skolens og lærerens ansvar og oppgaver i lys av rettighetene til urfolk, nasjonale minoriteter, og andre minoriteter
Generell kompetanse
Studenten
- kan anvende forskningsbasert kunnskap om selvregulering og individuelle læringsstrategier til å styrke elevens læringsprosess
- kan identifisere og analysere utfordringer og ressurser i skolehverdagen i en pluralistisk skole
Sensorordning
Se fagplanen.