Bachelorstudium i anvendt datateknologi Programplan

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot webutvikling, menneske maskin interaksjon, universell utforming av IT-systemer og generelt samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel brukerorientert web- og systemutvikling, konsulentvirksomhet, brukerstøtte og brukeropplæring og generelt oppgaver i grenselandet mellom mennesker og datasystemer.

Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi.

Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. OsloMet - storbyuniversitetet har f.eks. flere aktuelle spesialiseringer, som studenter med en bachelorgrad i anvendt datateknologi er kvalifisert til i masterprogrammet Applied Computer and Information Technology (ACIT).

Fra og med kull 2019 innføres spesialiseringer under Anvendt Datateknologi som lar studentene velge et sett med emner som sammen med valg av passende tema for bacheloroppgave og ev. andre prosjekter danner en helhetlig spesialisering. Valget gjøres i løpet av 1. studieår.

Følgende spesialiseringer vil være tilgjengelig (med forbehold om nok studenter til gjennomføring):

• Menneske-maskin-interaksjon
• Teknologi-innovasjon og entreprenørskap
• Helse- og velferdsteknologi
• Programmering

Menneske-Maskin-Interaksjon/HCI

Dette er en videreføring av det eksisterende Anvendt-programmet med en styrket fokus på front-end utvikling, menneske-maskin-interaksjon, tilgjengelighet og universell utforming.

Innovasjon og entreprenørskap

Denne spesialiseringen skal gi studentene et motiverende og realistisk bilde av hva det innebærer å starte sin egen teknologibedrift. Programmet inneholder både de teknologiske og de administrative/økonomiske aspekter ved prosessen fra ide til oppstartbedriftens første produktlansering.

Helse- og velferdsteknologi

Det er et stadig økende behov for kandidater med kompetanse i helse- og velferdsteknologi, e-helse og tilrettelegging for en aldrende befolkning. Denne spesialiseringen legger vi til rette for samarbeid med fakultet for helsevitenskap i de spesialiserende prosjektemnene for å sikre faglig relevans.

Programmering

Denne spesialiseringen er beregnet på studenter som ønsker det bruker-orienterte fokus som Anvendt Datateknologi tilbyr, men med et styrket fokus på praktisk programmering. Det kan også være et alternativ for studenter som ønsker å lære programmering men som ikke oppfyller matematikk-kravene på bachelorprogrammene Data-ingeniør eller Informasjonsteknologi.

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid, bred og praktisk rettet utdanning i brukeraspektene ved informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Av datastudiene ved OsloMet er det dette som gir den mest omfattende datautdanningen siden alle emnene i studiet er direkte IT-relaterte.

De fleste bacheloroppprosjekter gjennomføres i samarbeid med eksterne bedrifter og organisasjoner. Dette gir studentene erfaring med å løse reelle og relevante problemer, yrkeserfaring, og mulighet til å bygge profesjonelt nettverk.

Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel flere spesialiseringene i masterprogrammet Applied Computer and Information Technology (ACIT) ved OsloMet.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir 180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi.

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng.

Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Studiet består av maksimalt 50 % tekniske emner (T) og resten av samfunnsvitenskapelige emner (S). Valgemner kan være tekniske emner.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgemner igangsettes kun ved tilstrekkelig antall studenter.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Oversikten nedenfor viser aktuelle valgemner, med forbehold.

Valgemner for studieåret 2023-2024

3. semester

DAVE3600 Apputvikling (T)

DAVE3710 Akademisk engelsk (S) (*)

ITPE3200 Webapplikasjoner (T)

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T)

DAPE1300 Diskret matematikk (T)

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens (T)

TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller(S)

2-6. semester

DATA3710 Praktisk IT prosjekt

DATA3720 Samfunnskontaktprosjekt

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

DATA3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt

DATA3750 Anvendt Kunstig Intelligens og Data Science Prosjekt

DATA3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DATA3770 Helseteknologi-prosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsprosjektet

4. semester

DATA1700 Webprogrammering (T)

DATA2500 Operativsystemer (T)

5. semester

DAPE1300 Diskret matematikk (T)

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T)

ITPE3200 Webapplikasjoner (T)

DAVE3600 Apputvikling (T)

TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller(S)

DAVE3710 Akademisk engelsk (S) (*)

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens

TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid (tilbys ikke studieåret 2022/23)

DATA3800 Introduction to Data Science with Scripting(T)

6. semester

DATA2500 Operativsystemer

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (T)

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon (T)

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (T)

DATA2410 Datanettverk og skytjenester

(*) Felles valgemne for teknologiutdanningene.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om informasjonsteknologi, problemløsning, programvareutvikling, webutvikling og grensesnitt og kjenner prinsippene for oppbygging av datasystemer og datanettverk
• har kunnskap i dataorientert matematikk og andre grunnleggende informatikkemner og kan bruke dem på andre relevante og datarelaterte områder
• har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, teknologens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse avanserte teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor informasjonsteknologifaget og begrunne sine valg
• behersker metoder og verktøy som grunnlag for systematisk, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å
  • anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
  • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
  • bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
  • designe og implementere universelt utformet menneske-maskin-interaksjon i samarbeid med brukere
• kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både selvstendig og i en gruppe
• kan programmere i flere programmeringsspråk og bruke programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
• kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at det belyser en problemstilling. Dette inkluderer å
  • søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
• kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og et avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng.

Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i anvendt datateknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Valgemner for studieåret 2023-2024

4. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE1310 Internet of Things

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

5. semester

DAVE3600 Apputvikling

ADTS3100 Universell utforming for IT

TEK2850 Innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller

DAVE3710 Akademisk engelsk

DATA3625 Introduksjon til kunstig intelligens

TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid (tilbys ikke studieåret 2022/23)

DATA3800 Introduction to Data Science with Scripting

6. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE1310 Internet of Things

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

2-6. semester

DAVE3710 Praktisk IT-prosjekt

DAVE3720 Samfunnskontaktprosjekt

DAVE3730 Introduksjon til IT-forskning

DAVE3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt

DAVE3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DAVE3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DAVE3770 Helseteknologi-prosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

(*) Forutsetter R1 + R2 eller tilsvarende

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnenes arbeids- og undervisningsformer. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet, (hovedsakelig fra fjerde semester). Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

Informasjonsteknologi har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med 4. semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling - Student - minside (oslomet.no). Dersom du ønsker å gjennomføre EPS hjemme, finner du informasjon her: https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. De skal i tillegg sikre at det arbeides jevnt med emnene gjennom semesteret.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.