Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i sosialt arbeid Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor Programme in Social Work
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studiet er organisert som et samlingsbasert og nettbasert deltidsstudium over ett semester, med studieoppgaver mellom samlingene. Studiet er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:
1) Personlig og sosial kompetanse
- selvinnsikt og kommunikasjon
- oppmerksomhet på seg selv og andre
- være en god rollemodell
2) Trafikkfaglig kompetanse knyttet til læreplanens kjerneelementer: Samhandling i trafikken
- ansvar og risikoforståelse
- folkehelse og miljø
Andre temaer:
- førstehjelp og tiltak ved ulykke
- barn, oppmerksomhet og sykling - en opplæringsmodell med betydning for trafikk
- trafikal kompetanse
- vegtrafikkloven med skilt- og trafikkregler
- trafikkpsykologi
- kjøring i mørket med demonstrasjon av viktige faktorer
- øvelseskjøring og mengdetrening
3) Trafikkpedagogisk og -didaktisk kompetanse
- analyse av læreplanenes mål, innhold, arbeidsmåte og vurdering
- begrunnelse, innhold og oppbygging av lokal læreplan for valgfaget trafikk
- refleksjon rundt egne og andres arbeidsmåter
- undervisningsplanlegging
Målgruppe
Studiet er prosessorientert og erfaringsbasert. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
Praksis- og problemorientert: Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i undervisningen som faglærer i trafikk. Det betyr at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studenten skal lære gjennom å arbeide med relevante og virkelighetsnære problemer og situasjoner.
Opplevelsesorientering: Studenten skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevisstheten og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
Studentmedvirkning: Studenten utarbeider mål og planer for egen læring.
Tverrfaglig: Trafikk er et tverrfaglig fagområde. Mange tema kan nyttes i andre undervisningsfag, blant annet matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og KRLE.
Studiet er organisert ved:
- nettbaserte undervisningsøkter
- fellessamlinger på universitetet
- øvelser og gruppebasert samarbeid på nett og fysisk
- nettbasert samhandling
- individuelt studiearbeid
- observasjoner og refleksjoner i eget arbeid
Opptakskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i emneplanen.
Læringsutbytte
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Se beskrivelse av eksamen i emneplanen.
Arbeids- og undervisningsformer
Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.
Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Studentene kan også velge fordypningsemner som tilbys på barnevernpedagogutdanningen.
Universitetsbiblioteket
Universitetsbiblioteket har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel akademisk skriving og kildesøk.
Praksisstudier
Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudier er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene. Praksisstudier har et omfang på tilsammen 24 uker hvorav minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.
Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått 20 studiepoeng fra høstsemesteret.
Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.
Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.
Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.
Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.
Reglement for praksis
Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.
Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.
Arbeidsoppgaver
Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).
Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.
Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet
Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.
Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.
Praksisstudium 3. studieår må være fullført og bestått for å få ta emnet bacheloroppgaven.
Veiledning
Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.
Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.
Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.
Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.
Praksisveileders vurderinger
Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har
oppfylt krav til nærvær på praksisstedet
fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet
fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid
Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.
Vurdering av praksisstudiet
Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 5. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.
Tvil om godkjenning / ikke godkjenning
Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet
Kapittel 5. Praksis
§ 5-1.Generelt om praksis(1) Der praksisstudiet er gjenstand for faglig vurdering skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan vedkommende fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.(2) For hver praksisperiode skal det som et minimum gis midtveisvurdering, og en sluttvurdering der studentens prestasjoner vurderes med hensyn til læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.(3) For praksisperioder av kortere varighet kan midtveisvurdering unnlates.(4) Krav til tilstedeværelse skal fremgå av emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.
§ 5-2.Ved tvil om studenten består praksis(1) Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.(2) Varsel skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.
§ 5-3.Ikke bestått praksis(1) Studenten kan få resultatet «ikke bestått» etter en faglig vurdering, jf. § 5-1 (1).(2) Studenten kan få resultatet «ikke bestått», uten at det er gitt skriftlig varsel på forhånd dersom:a. studenten ikke oppfyller kravet til tilstedeværelse eller oppmøte.b. der studenten ikke får mulighet til å fullføre praksisperioden på grunn av forhold som skyldes studenten selv.c. studenten mot slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.d. studentens praksisperiode er av kortere varighet, jf. § 5-1 (3).(3) Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», kan et utvalg oppnevnt av fakultet stadfeste eller annullere karakteren.
§ 5-4.Bortvisning fra praksis(1) Der studenten i praksisstudiet viser slik adferd at praksisstedet vurderer at de ikke kan ha studenten i praksis, kan praksisstedet straks avslutte praksisperioden.(2) Praksisstedet skal så snart som mulig varsle fakultetet, med innstilling til avsluttende vurdering og grunnlag for avgjørelsen. Fakultetet fatter vedtak om avslutning av praksis, og studenten får ikke bestått.
§ 5-5.Dokumentert fravær og ny praksis(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisstudiet kan søke fakultetet om utsatt praksis.(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser.(3) Fakultetet avgjør om studenter med fravær fra praksis etter første ledd må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.(4) Studenter som får vurdert praksis vurdert til ikke bestått, må ta hele praksisperioden på nytt, neste gang den arrangeres ordinært.(5) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.
§ 5-6.Antall forsøk(1) Ikke bestått praksis teller som ett forsøk. Studenten har adgang til én ny praksisperiode dersom den første ble vurdert til «ikke bestått».(2) Dersom ny innvilget praksisperiode etter første ledd vurderes til «ikke bestått», kan fakultetet innvilge et tredje siste forsøk, dersom det foreligger særlige grunner til det.
Klage
Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Nemd for studentsaker ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.
Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.
Utestenging
En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.
Saksbehandlingskrav
Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Internasjonalisering
Studenter ved OsloMet - storbyuniveristetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det er mulig å søke om å gjennomføre praksisstudiene i 5. semester i utlandet. Studenter som tar praksis i utlandet, må ta fordypningsemnet SOSV3220 Social Work in a global context som forberedelse til utveksling. Studenter som tar hele 5. semester i utlandet, må ta minst 10 studiepoeng ved et universitet som instituttet har inngått samarbeidsavtale med.
Det stilles særskilte krav til å ta deler av utdanningen i utlandet.
Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.
Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo og omegn. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Energieffektivisering av bygninger er et av de mest kostnadseffektive tiltak for å begrense menneskeskapt klimaendring. Passivhus-nivå har blitt standard, og det bygges flere nær-nullenergi- og pluss-hus ettersom løsninger for lokal energiforsyning (bl.a. solenergi) blir mer lønnsomme. Samtidig skjer en rivende utvikling innen digital teknologi (bl.a. simuleringsverktøy og byggautomasjon), nye byggematerialer, og nye løsninger for tekniske installasjoner, som åpner for nye muligheter. Parallelt med dette lærer vi mer fra forskning innen betydningen av inneklima for helse. Alle disse forhold gjør at byggenæringen er i rask endring, og at det stilles stadig høyere krav til de som utformer og forvalter det bygde miljø.
For å møte dagens og fremtidens utfordringer, gir masterstudiet i Energi og miljø i bygg dyptgående ingeniørfaglig kompetanse innen klimatisering (behovsstyrt varme, kjøling, ventilasjon, belysning, m.m.), energiforvaltning, og menneskelige behov (innemiljø, sanitærforhold), kombinert med kunnskap innen et bredt spektrum av temaer inkludert bygningsfysikk, numerikk, økonomi, miljøvurdering av bærekraftige løsninger, og klimatilpasning.
Masterstudiet energi og miljø i bygg kan tas som et heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år, evt. tre år. Det søkes enten til heltids- eller deltidsstudiet. Studiet er på 120 studiepoeng og gir en fordypning og videreføring i forhold til relevante bachelorstudier.
Masterstudiet er tilrettelagt internasjonalisering i og med at deler kan gjennomføres internasjonalt ved samarbeid med utenlandsk utdanningssted.
Studiet bidrar til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter.
Vurdering og sensur
Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.
Studiet kvalifiserer for
- stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
- stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
- stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
- studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
- opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder
Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.
Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.
Øvrig informasjon
Opptakskrav er fullført bachelorgrad eller tilsvarende grad, og ansettelse i barnevern.
Opptak skjer i henhold til Forskrift for opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Rangering av søkere
Søkere rangeres på grunnlag av karaktergjennomsnitt fra opptaksgrunnlaget.
Søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste som fremlegger en skriftlig anbefaling fra egen arbeidsgiver om at de anbefales å ta utdanningen prioriteres før andre søkere.
Med hovedstilling menes minimum 50 prosents tilsetning.
Dersom studieplassene ikke fylles opp av søkere med anbefaling vil søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste prioriteres før andre kvalifiserte søkere.
Dersom det fortsatt er ledige plasser vil kvalifiserte søkere med stilling i statlig og privat barnevern gis opptak.