SOS2170 Kunnskap og kunnskapsutvikling i sosialt arbeid Emneplan

Emnet bygger videre på sentrale temaer fra emnet Introduksjon til sosialt arbeid, og gir inngående kunnskap om hvordan sosiale problemer i samspill med ulike samfunnsforhold virker inn på individers, familiers og gruppers livssituasjon. Studentene får fordypet kunnskap om sosialt arbeids teorier og sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver og problemstillinger.

Studentene vil gjennom prosjektarbeid tilegne seg kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for sosialt arbeid, og få kjennskap til samfunnsvitenskapelig metode og dens muligheter og begrensninger. Studentene gjennomfører et prosjekt i grupper hvor de skal arbeide med deltakelse i ulike lokalsamfunn eller blant mennesker som er berørt av ulike tjenester.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha fullført og bestått 1. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ulike kunnskapssyn og kunnskapsutvikling i sosialt arbeid
• bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot familier, grupper og samfunn
• innsikt i sosiokulturelle og strukturelle forhold som påvirker familieliv
• kunnskap om etiske dilemmaer knyttet til arbeid med barn og familier
• kjennskap til lokalsamfunnsarbeid og politisk påvirkningsarbeid
• bred kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori, teori, og forskningsmetode
• kjennskap til samfunnsvitenskapelige metoder og deres muligheter og begrensninger
• kunnskap om samiske barns rett som urfolk til å vokse opp med samisk språk og kultur
• kunnskap om hvordan marginalisering og diskriminering påvirker menneskers sosiale liv og helse, herunder minoriteters rettigheter, samers særskilte status som urfolk

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over forholdet mellom teori og praksis i kunnskapsutvikling
• anvende teori i analyse av sosiale problemer med barn og familier på ulike nivåer og anvende kunnskap om sosialt arbeids samfunnsmandat skriftlig og muntlig
• innhente, vurdere og oppsummere relevant forskning og faglig utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt innenfor et selvvalgt tema i sosialt arbeid, samt framstille dette muntlig og skriftlig
• gjennomføre en avgrenset undersøkelse med datainnsamling og analyse og reflektere over muligheter og begrensinger i ulike forskningsmetoder
• anvende kunnskap i planlegging av tiltak for å forebygge og håndtere sosiale problemer med fokus på barn og familier i vanskelige livssituasjoner
• reflektere rundt innovative løsninger for innbyggere i et lokalmiljø, basert på befolkningens deltagelse

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk over sosialfaglig kunnskap, verdier, holdninger og maktperspektiver i yrkesutøvelsen og har innsikt i yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger i arbeid med kunnskapsutvikling
• utforme et akademisk arbeid og presentere fagkunnskap både muntlig og skriftlig
• reflektere over hvordan forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til nytenkning og innovasjon i tjenestene

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og veksler mellom forelesninger, seminarer, digitale læringsressurser og studentaktive læringsformer. Det legges vekt på studentenes aktive deltakelse, og prosjektarbeid som metode benyttes for å belyse og utforske et tema. Oppfølging og veiledning gis underveis.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatorisk aktivitet godkjent:

• Arbeidskrav 1: Obligatorisk deltakelse i seminarer og prosjektgruppe

Det kreves 80 % deltagelse på seminarer og i prosjektgruppe. Prosjektgruppen bestemmer selv hvordan deltagelse i gruppearbeidet skal registreres og dokumenteres. Ved fravær over 20%, og som ikke overstiger 40 %, gis et skriftlig arbeidskrav. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten må delta for å kunne gjennomføre og levere prosjektoppgaven.

• Arbeidskrav 2. Skriftlig innlevering av prosjektoppgave utarbeidet av prosjektgruppen

Studentene er forpliktet til å delta med likeverdige bidrag i prosjektarbeidet. Besvarelsen skal ha et omfang på 8-10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. Prosjektoppgaven må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist. Formålet med prosjektoppgaven er å skriftlig presentere og analysere funn av innhentet data i tråd med læringsutbyttet i emnet.

Obligatorisk aktivitet og arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Emnene SYKK/SYKPPRA21 og SYKK/SYKPPRA30 komplementerer hverandre. I dette emnet får du oppøve selvstendighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere sykepleie til akutt, og kronisk syke pasienter. Forebygging av komplikasjoner og tidlig oppdagelse av forverringer i pasientens tilstand er sentralt. Kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og etikk og helseveiledning inngår i emnet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for pasientforløp ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og behandling
• kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester og likestilling for pasienter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
• kan forklare betydningen ernæring har ved sykdom og utfordringer som kan oppstå ved feilernæring, underernæring og fedme
• kan vurdere hvordan uønskede hendelser kan oppstå, og diskutere dette opp mot kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet i utøvelse av sykepleie
• kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer
• kan forklare sentrale begreper innen sykepleiers pedagogiske ansvar; veiledning, rådgivning, helseveiledning og samvalg
• kan gjøre rede for informasjonssikkerhet i sykepleiepraksis
• kan gjøre rede for pakkeforløp i helsetjenesten og samarbeide med aktuelle profesjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre og begrunne personsentrert sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, tilstander og tidlig identifisere tegn til endringer/forverringer
• kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
• kan anvende ulike pedagogiske metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
• kan tilpasse kommunikasjon med pasienter og pårørende utfra et kulturelt perspektiv og på tvers av språkbarrierer ved hjelp av tolk

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og progresjon
• har innsikt i kvalitetsindikatorer i sykepleiepraksis
• kan ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) i spesialisthelsetjenesten, foregår i hovedsak på sykehus (medisin/kirurgi), her inngår simulering- og ferdighetstrening, forelesninger og seminar.

Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Ikke relevant.

Bestått-Ikke bestått.