Bachelor Programme in Social Work Programme description

Rammeplan og programplan

Dette er programplan for Bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i sosialt arbeid , jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Beskrivelse av studiet og arbeidsområder

Studiet Bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom.

Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppe- eller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifiserte til å arbeide innenfor ulike fagområder. Sosialt arbeid omfatter arbeid med mennesker i alle aldre, og sosialarbeidere jobber både i offentlig, privat og frivillig sektor. Mange jobber i NAV og i barneverntjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning.

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. Ved Institutt for sosialfag tilbys et masterprogram i sosialfag med fire studieretninger: Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy (engelskspråklig). Institutt for sosialfag har også ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Et tverrfaglig masterprogram i psykisk helsearbeid tilbys ved Fakultet for helsefag i samarbeid med Fakultet for samfunnsvitenskap.

Etiske prinsipper

Studiene for helse- og sosialarbeidere er forankret i disse grunnleggende etiske prinsippene:

• Respekt for livets ukrenkelighet.
• Respekt for menneskets egenverd.
• Solidaritet med sosialt utsatte mennesker.
• FNs menneskerettigheter.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Spesielle fokusområder

Kjønnsperspektivet vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn, og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller.

Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil ulike temaer bli spesielt vektlagt i studiet. Her kan nevnes etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og betydningen av utfoldelse og delaktighet for psykisk og fysisk helse.

Practical training ranges from single days of observation to six-week periods of supervised practical training. Observational practice can take place at orthopaedic technology enterprises, rehabilitation institutions, assistive technology centres and with orthopaedic appliance suppliers.

Supervised practical training in private prosthetic and orthotic companies make up the bulk of the practical training, corresponding to 18 weeks (30 credits). These training periods include supervision, assessment and the exchange of reflections between student and supervisor. Direct contact with users and other partners in real situations form the basis for the students acquisition of knowledge, skills and general competence. The focus is on theoretical and clinical knowledge and skills, but students must develop their technical skills. Learning outcomes become more advanced from one period to the next, both in terms of knowledge and skills and when it comes to taking responsibility and being capable of working independently.

As the only educational institution in Norway with a prosthetics and orthotics programme, the programme at Oslo Metropolitan University has cooperation agreements with prosthetic and orthotic companies all over Norway. Students must therefore be prepared to take practical training periods outside the Oslo area.

Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community on the programme, at the same time as it prepares the students to function in an increasingly international world. Healthcare professionals must be capable of practising their profession in a diverse society whether they work in Norway or abroad. Global and multicultural issues and perspectives are therefore a focus area throughout the programme. The labour market is becoming increasingly international, and this will make knowledge of language and culture more and more important.

International perspectives form part of the learning outcomes in all modules to which they are relevant. It is important for all students, whether they go on an exchange or not, to see the profession and function of prosthetist/orthotists in an international context.

Students on the Bachelor's Programme in Prosthetics and Orthotics are well trained in the English language and will be well equipped to understand and use English specialist terminology. ORTO3000 is taught in English in its entirety, while many other modules are taught partly in English because several of the permanent teaching staff on the programme have English as their first language and professional language (2017). Some of the module literature is in English to allow students to learn the terminology and gain insight into international research.

Oslo Metropolitan University has exchange agreements in place with universities and university colleges in Europe. Students on the programme can go abroad for three months during the sixth semester and write their bachelor's thesis (ORTO3900) abroad. The thesis and any other assignments must be written in English so that they can be read by the academic supervisor and others at the institution.

The exchange agreements provide corresponding opportunities for foreign students who wish to take part of their education at Oslo Metropolitan University.

Oslo Metropolitan University has a special scheme for students who wish to raise their competence in the field of internationalisation. Students can choose between different activities, for example giving or writing academic presentations in English, attending international conferences and organising events with an international content. Students who carry out a certain number of activities are awarded a Certificate of International Learning. Experience shows that students benefit from this competence both during and after their studies.

As the only Norwegian educational institution to train prosthetist/orthotists, it is particularly important for Oslo Metropolitan University that its staff engage in international cooperation in order to comply with the international standards for such education. The staff participate in networks, projects and research collaboration with colleagues in other countries, and foreign guest lecturers are used in teaching activities.

Required coursework is all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for a student to be assessed/permitted to take the exam. The primary purpose of coursework requirements is to contribute to the students' progress and academic development. Many coursework requirements are organised as modules, see the section 'Skills training'. The teaching plans provide more detailed information about which skills included in the requirements in the individual modules.

The lecturer assesses the required coursework as approved/not approved. Students are normally given two attempts at each coursework requirement before the ordinary exam. A third attempt is given before resit and rescheduled exams. If it is not possible for the second and, if relevant, the third, attempt to be carried out in the same way as the first, the student must complete an alternative assignment.

If the third attempt at a coursework requirements is not approved, the student must move down a year.

Compulsory attendance

A minimum attendance requirement of 80 % applies to all parts of the programme where the students cannot achieve the learning outcomes on their own. This includes introductions to modules and topics, group work, modules, skills training, seminars and presentations of different types of work. Other activities may also be subject to compulsory attendance requirements, see the module descriptions.

The minimum attendance requirement for practical training modules is 90 %. In the event of absence of between 10 and 20 %, the practical training enterprise must consider, in consultation with the university college, whether it is possible to make up for the absence at the enterprise.  Absence of more than 20% will lead to a delay in the student's advancement in the program.

The assessment arrangements are intended to assess the students regularly throughout the programme in order to promote learning, while also providing information about study progress and the results achieved to the programme and the student.

Assessment of practical training

The programme lecturers assess whether students have met the coursework requirements for practical training modules, while the students' performance is assessed as pass/fail by their practical training supervisor. The criteria for having achieved the learning outcomes are stipulated in the teaching plans.

The assessment of practical training cannot be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Section 5-3(5).

Exam

All modules conclude in an exam or, for the practical training modules, a final assessment, see the table below. Most modules have required coursework that must be approved before the student can take the exam/undergo final assessment. See the module descriptions for more detailed provisions. 

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the module description.

Detailed information will be provided in the guidelines for the individual exams well before the exam date.

For modules where a percentage of the exam papers are randomly selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment shall benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the rest of the papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Section 5-3 and the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet Section 7-3(2). Grades awarded on reassessment following an appeal are final and cannot be appealed.

Grades awarded for oral and practical exams cannot be appealed. In connection with a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. This means that all students in the group do not have to participate in the appeal.

All written exam papers, including multiple choice exams, are submitted digitally.

Examiners

One external and one internal examiner will assess at least 20% of the papers. The remaining papers will be assessed by two internal examiners. The external examiner's assessment shall serve as a guideline for the assessments carried out by the two internal examiners in order to benefit all the students.

External programme supervisor

The programme has an external programme supervisor who is to contribute to quality assurance and development of the programme. The external programme supervisor should preferably be employed by a Scandinavian educational institution, since Oslo Metropolitan University has the only programme of its kind in Norway. The person in question must understand Norwegian in order to be able to read all the relevant documents that form the basis for the work.

The external programme supervisor is charged with evaluating the programme's structure and coherence, including the relationship between the learning outcomes as described in the programme description, the work and teaching methods and assessment arrangements. The external programme supervisor should normally supervise all the modules in the programme over the course of a three-year period and provide feedback and advice that the academic environment can use in its further work on the quality of education.

Suitability

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the life, physical or mental health, rights and security of users is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the prosthetist/orthotist profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education.

Fordypning

Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven.

Læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, og det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring, og dessuten vise interesse for medstudenters faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. For den enkelte student innebærer det å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen av studieaktivitetene er obligatoriske, mens andre er frivillige. Det forventes likevel at studentene deltar på mest mulig av studieaktivitetene for å oppnå best mulig læringsutbytte. Dette fordi programmet er basert på kontinuitet gjennom studiet med vekt på ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter.

Studentmedvirkning

Referansegrupper

Hvert kull velger fire til fem personer som sammen med tillitsvalgt student utgjør referansegruppen. De har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet.

Faglig utvalg - et rådgivende organ for sosionomutdanningen

Faglig utvalg er et rådgivende organ for sosionomutdanningen. Det er et fellesforum for ledelse, lærere og studenter. Utvalget skal ivareta studentenes mulighet til innflytelse i studiekvalitetsspørsmål og øvrige faglige spørsmål. Faglig utvalg møtes vanligvis to ganger per undervisningsår.

Faglig utvalg består av to representanter fra hver klasse, årskoordinatorene - og studieleder. Andre lærere med ansvar for undervisningsopplegg og praksis kan delta etter eget ønske eller ønske fra studieleder, studentene og/eller årskoordinator.

Dialogseminar

Hvert år arrangeres det et dagsseminar der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, referansegruppene, studieleder, årskoordinatorene og studiekonsulent deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene.

Forelesninger

Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet, og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk tenkning og faglig nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt.

Gruppearbeid

Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i gruppearbeid som er en del av undervisningen.

Basisgrupper

Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-9 studenter. Gruppene brukes i undervisning, i Feltprosjekt - PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår.

Feltprosjekt - PBL (Problembasert læring)

PBL er en studentstyrt og problembasert læringsmodell der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra oppgitt tema. Studentene jobber i basisgrupper og skal belyse gruppens valgte problemstilling ved hjelp av ulike metoder, som for eksempel bruk av litteratur og ved å gå ut i praksisfeltet og benytte metoder som intervju eller observasjon. Feltprosjektukene avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid og deler kunnskap på et storgruppeseminar. I tillegg skal studentene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, gruppevis. Feltprosjektukene er knyttet til et samarbeid med læringssentret.

Det er to uker Feltprosjekt - PBL i 1. studieår. En uke er lagt til høstsemesteret i emnetSamfunnsvitenskapelige emner . Den andre uken er en del av Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis.

Prosjektarbeid

I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen vil motta veiledning, men velger selv tema for prosjektarbeidet og arbeider selvstyrt. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned.

Som alternativ til emnet Prosjektarbeid kan studenten også velge Child Welfare and Creative Methods in Social Work .

Ferdighetstrening

I ferdighetstrening trener studentene på anvendelse av kunnskaper og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, barn, familier og grupper. Ferdighetstrening er også et bidrag til utvikling av personlig egnethet. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre og innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner, men er særlig sentralt i tre emner.

• Velferdsforvaltning: Studentene gjennomfører øvelser og oppgaveløsning i grupper med utgangspunkt i autentiske, men konstruerte saker fra sosialtjenesten i Nav.
• Profesjonell samhandling: Studentene trener på profesjonell samhandling i grupper, og tar utgangspunkt i eget materiale. Ved å velge egnede situasjoner som er erfart fra eget liv får ferdighetstreningen relevans og autensitet.
• Sosialt gruppearbeid : Studentene trener i grupper på å anvende kunnskaper om sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode i sosialt arbeid.

Veiledning

Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering.

Læringssenteret

Læringssenteret har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel kildesøk i forbindelse med enkelte temaer i undervisningen.

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis åtte til ni uker i 1. studieår og 12-13 uker i 3. studieår.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisperioden i 3. studieår kan tas i utlandet.

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8 Veiledet praksis. Antall forsøk.

Reglement for praksis

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Kontaktlærer vil holde telefonisk kontakt og/eller foreta praksisbesøk, og godkjenne læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen høgskolens geografiske praksisområde skal universitetet tilby veilederopplæring.

Arbeidsoppgaver

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning  bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene. Studenten skal ha en studiedag i uken.

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 %  godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet hvordan det kan gjøres.

Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner i første studieår, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Den resterende del av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Praksisstudiet i 1. studieår må være fullført og godkjent for at studenten skal kunne fortsette på 2. studieår.

Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner i tredje studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. Den resterende del av praksisstudiet må være fullført og godkjent før vitnemål kan utstedes.

Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Veiledning

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, evt. med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Arbeidskrav i praksisstudiet

Læringskontrakt

Studentens læringsmål skal formuleres i læringskontrakten. Den skal inneholde kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål, og fastsette konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager og tid for veiledning. Læringskontrakten gjelder mellom student og veileder.

Praksisoppgave

Studenten skal i løpet av praksisperioden skrive en praksisoppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer på praksisstedet. Disse skal det redegjøres for og reflekteres over, og refleksjonen skal knyttes til relevant pensum for det aktuelle praksisstudiet.

Praksisrapport

Studentene skal levere en praksisrapport ved slutten av praksisstudiet, hvor de vurderer i hvilken grad læringsmål iht. læringskontrakten er nådd.

Evaluering

Studentene skal levere en evaluering til utdanningen når praksisstudiet er fullført.

Praksisveileders vurderinger

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har

• oppfylt krav til nærvær på praksisstedet
• fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet
• fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning

Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til instituttet ved studieleder.

Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.

Dersom universitetet kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Klagenemnda ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.

Ny praksisperiode

Se Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon ovenfor.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.

Saksbehandlingskrav

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studenter ved OsloMet - storbyuniveristetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Studentene kan søke om å ta et kreativt semester i utlandet i stedet for prosjekt i 2. studieår. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal gjøre feltarbeid i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise.

Det stilles særskilte krav til å få ta deler av utdanningen i utlandet. 

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Innreisende studenter kan søke om deltagelse i emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work eller i en engelskspråklig gruppe i emnet Sosialt gruppearbeid .

Obligatorisk undervisning

Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves i ved eksamen.

All deltakelse i obligatorisk undervisning må godkjennes til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter.

Det er normalt krav til 80 % nærvær der det stilles krav om obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % gis et alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær over 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene.

Skriftlig arbeidskrav

Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlige og muntlige ferdigheter, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten, og andre institusjoner og organisasjoner som er relevante arbeidssteder for sosialarbeidere.

Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette godkjent først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser.

Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse.

Alternativt skriftlig arbeidskrav

Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er godkjent, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer, og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover Godkjent/Ikke godkjent gis ikke.

Der det er obligatorisk undervisning, er det i de fleste tilfeller angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, også i de tilfeller der fraværet skyldes sykdom. Jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Krav til skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Times New Roman med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.

Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener. Det er ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen ved integrerte eksamener.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått/ Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid , og Profesjonell samhandling . Praksis blir vurdert med Godkjent/ Ikke godkjent.

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work i stedet for emnet Prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. Studenter som har sin prosjektperiode i utlandet, må skrive prosjektrapport på engelsk. Unntak her er grupper som har vært i Sverige eller Danmark.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Emnene i tabellen under inngår på vitnemålet.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:;

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved;OsloMet.;

Studentmedvirkning

;

Tillitsvalgt

Hvert kull velger to til tre studenter som sine tillitsvalgte. Tillitsvalgt ved det enkelte kull;har jevnlige møter med;årstrinnets;koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet.;

Dialogseminar og dialogmøte;

Hvert år arrangeres det et dagsseminar og et kortere dialogmøte der de tillitsvalgte på alle tre;årstrinn, og;representanter fra utdanningen deltar.;Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene.;

;

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Studentene deltar i prosjektet INTERACT, (som utgjør til sammen 4,5;stp.) der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet. For nærmere informasjon om INTERACT se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact