PhD Programme in Health Sciences Programme description

Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:

Studenten

• har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og om kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
• har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Kunnskap

Studenten

• har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
• har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring
• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsres­surser og læringsare­naer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn
• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvik­lingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Grunnskulelærarutdanninga skal kvalifisere lærarar til å utøve eit krevjande og komplekst yrke i eit samfunn som er prega av mangfald og endring. Ein må sjå læringsutbyttet i samanheng med innhaldet og arbeidsmåtane i faga. Kandidaten skal etter fullført grunnskulelærarutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skulen og vidare kompetanse- og profesjonsutvikling (jf. § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10):

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap anten i eit valt undervisningsfag og didaktikken i faget eller i profesjonsretta pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåva)
• har brei profesjonsretta kunnskap i dei andre faga som inngår i utdanninga
• har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
• har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnetrinn til ungdomssteg og frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring
• har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av læring og kva som fremmar læring i faga
• har inngåande kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklege og kulturelle kontekstar
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjonar, inkludert kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og barn og unges rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv,
• har brei kunnskap om lærarprofesjonen, eigenarten og historia til faga, og forståing av organisasjonen skulen og utviklinga av denne, mandatet til og verdigrunnlaget i skulen, og den plassen skulen har i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande læreplanar
• kan setje i verk tidleg innsats og sikre progresjon hos elevane i arbeid med grunnleggjande ferdigheter og fag
• kan skape inkluderande og helsefremmande læringsmiljø som bidreg til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til dei føresetnadene og behova elevane har, bruke varierte undervisningsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter
• kan analysere og vere kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og bruke denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
• kan aleine, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av praksis, både i kollektivet på skulen og på eigenhand, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekter under rettleiing
• kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne setje i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv i arbeidet på skulen, bidra til forståing av samanes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta eit godt skule-heim-samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skuleverksemda
• beherskar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
• kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av fagleg fellesskap på den enkelte skulen
• kan bidra i innovasjonsprosessar knytt til skuleverksemda og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert i opplæringa

Faglig oppbygging

Faget pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) er det eneste obligatoriske faget i utdanningen for 5.-10. trinn. I første studieår møter studentene ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap. Studieåret organiseres i énfaglige, flerfaglige og tverrfaglige perioder. Studieåret omfatter et obligatorisk basiskurs i bruk av drama, sang i skolen og stemmebruk. I andre studieår videreføres fagene fra første studieår og pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg velges ett av fagene naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk (RLE), kroppsøving eller musikk. I tredje studieår videreføres studiet i det valgte faget og pedagogikk og elevkunnskap, mens det i fjerde studieår velges ett eller to nye fag. Se tabellen nedenfor.

Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hvert punkt tilsvarer 15 studiepoeng):

1. studieår:

• Fag I
• Fag I
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

2. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Fag I
• Pedagogikk og elevkunnskap

3. studieår:

• Fag II
• Fag II
• Pedagogikk og elevkunnskap
• Pedagogikk og elevkunnskap

4. studieår:

• Fag III
• Fag III
• Fag III ev. Fag IV
• Fag III ev. Fag IV

Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:

Fag 1 er ved HiOA 60 studiepoeng i engelsk, matematikk eller norsk

Fag II er ved HiOA 60 studiepoeng i naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, kroppsøving eller musikk

Fag III er de skolefag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Fag IV er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Skolerelevante fag

I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.

Konsekvenser av at utdanningen forbereder for 5.-10.trinn

Studenten bes merke seg at det i de nasjonale retningslinjene er presisert at utdanningen skal forberede for arbeid fra 5.-10. trinn. Dette betyr at studentene bare kan velge fag som har et omfang som også vil være godkjent for tilsetting på ungdomstrinnet selv om en selv har tenkt å arbeide på 5.-7.trinn. Hvor stort omfang det kreves i hvert fag defineres i den til enhver tid gjeldende forskrift for tilsetting. Per dags dato er det for fagene engelsk, matematikk og norsk at det kreves 60 studiepoeng for å godkjennes som del av utdanningen. 30 studiepoeng i disse fagene godkjennes ikke som del av utdanningen.

Det fjerde studieåret

Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.

Teamlærerutdanning og flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er en teamlærerutdanning der det legges vekt på faglig spesialisering og fordypning. Lærerne er del av et arbeidsfellesskap der de ulike lærernes kompetanse utfyller hverandre. Gjennom utdanningen og som lærer vil studenten jobbe flerfaglig ikke bare med egne fag, men også med studenter og lærere som har valgt andre fag. Den flerfaglige organiseringen kommer til uttrykk i flerfaglige praksisgrupper og i undervisningsøvelser, i fler- og tverrfaglige prosjekter og gjennom pensum i de ulike studieårene. De flerkulturelle og flerfaglige perspektivene er sentrale i all undervisning. Praksisopplæring inngår som en integrert del av alle fag og emner. Pedagogikk og elevkunnskap og norsk, engelsk og matematikk er sentrale fag. Pedagogikk og elevkunnskap er obligatorisk og alle studenter må ha norsk, engelsk eller matematikk i sin fagkrets normalt i tillegg til to andre skolefag.

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige perioder i løpet av utdanningen

1. studieår:

• Akademisk skriving: Alle fag
• Grunnleggende ferdigheter: Alle fag
• Sang og stemmebruk: PEL, emne 1
• Drama som metode: PEL, emne 1

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for førsteårsfagene og programplanen.

2. studieår:

• Barn, ungdom og helse og Kulturelt mangfold: PEL, emne 2, i samarbeid med fag I og fag II
• Faglig-pedagogisk dag: Organisert av fag II
• Førstehjelpskurs: Organisert i PEL, emne 2

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for andreårsfagene og programplanen.

3. studieår:

• Entreprenørskapsuka og Bærekraftig utvikling: PEL, emne 3, i samarbeid med fag II

Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for tredjeårsfagene og programplanen.

4. studieår:

• "Like før" (barnevern, skolejuss, det samiske, digital dømmekraft mm.): Profesjonstemaer i fellestid gjennom hele studieåret.

"Like før" har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav. Se fagplaner for fjerdeårsfagene og programplanen NB! Studenter som tar fag i det fjerde studieåret med andre kull, følger også "Like før" med samme krav.

Et flerkulturelt perspektiv

Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Studentene skal tilegne seg redskaper som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet og kunne bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. Det flerkulturelle perspektivet er derfor gjennomgående i utdanningen, med forankring både i pedagogikk og elevkunnskap, i de enkelte fagene og i ulike fellesaktiviteter. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk.

Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at de blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen, samtidig som de bruker det kulturelle mangfoldet som en ressurs. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har en særlig storbyprofil. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og samhandling.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der verken norsk eller matematikk er obligatoriske fag, er det viktig med gode ordninger for å sikre videreutvikling av grunnleggende ferdigheter med vekt på språk og læring. I utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig arbeid i aktuelle temaperioder. I samsvar med de nasjonale retningslinjene har pedagogikk og elevkunnskap et spesielt ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter. Gjennom periodene med språk og læring tilegner studentene seg ferdigheter i lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, på både bokmål og nynorsk, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Det legges videre vekt på at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevers utvikling av ferdigheter knyttet til lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Digital kompetanse

Sentralt i utdanningen er arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen og i fagplanene. I utdanningen arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver. IKT-undervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i utdanningen. I tillegg skal det utvikles en didaktisk forståelse for hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. Det blir gitt egen undervisning og veiledning i digital kompetanse.

Oversikt over plan for digital kompetanse de ulike studieårene

1. studieår:

• Læringsplattform
• Tekstbehandling - store dokumenter
• Regneark
• Presentasjonsverktøy
• Skrive på nett (wiki/blogg)
• Lyd/video
• Digital historiefortelling
• Interaktive tavler
• Klasseledelse med IKT
• IKT-krav i studiefagene

2. studieår:

• Regneark
• Bildebehandling
• Skrive på nett (wiki/blogg)
• Vurdering av digitale læringsressurser
• Koding - for lærere
• Flipped classroom
• Digital dømmekraft
• IKT-krav i studiefagene

3. studieår:

• IKT-krav til bacheloroppgaven
• IKT-krav i studiefagene

4. studieår:

• Sosiale medier og utfordringer som lærer
• Digital dømmekraft i praksis
• IKT-krav i studiefagene

Pedagogikk og elevkunnskap

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen, og utgjør den lærerfaglige plattformen i utdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget gir innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Pedagogikk og elevkunnskap drøfter klasseledelse og undervisningsforløp, og tar opp sentrale spørsmål knyttet til undervisningens mål, form og innhold i tillegg til konkrete praktiske utfordringer i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar i temaer som inngår i fagene i utdanningen. Eksempler på temaer i fag som kan inngå i utdanningen:

• Det flerkulturelle perspektivet, evt mangfold
• Grunnleggende ferdigheter
• Digital kompetanse
• Vurderingskompetanse
• Veiledet praksisopplæring
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder
• Forskningsperspektiv
• Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Temaer som inngår i pedagogikk og elevkunnskap:

• Lærerens rolle og ansvar, forpliktelser og avgrensninger (1. studieår)
• Kommunikasjon (2. studieår)
• Barn, ungdom og helse (2. studieår)
• Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (3. studieår)

Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - "Like før"

Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer. Se Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige temaer i løpet av utdanningen.

Profesjonstemaer i GLU 5-10

1. studieår:

• Sentrale styringsdokumenter: Lokalt læreplanarbeid og nasjonale
• Planlegging og gjennomføring av undervisning
• Observasjon som pedagogisk redskap
• Klasseledelse og læringsmiljø
• Grunnleggende ferdigheter i fag
• Vurdering

2. studieår:

• Kulturelt og språklig mangfold
• Jenter og gutter i skolen
• Samhandling og gruppeprosesser
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere
• Vurdering for læring
• Profesjonsetikk

3. og 4. studieår:

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner
• Klasseledelse - elevenes deltakelse
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

Danning og profesjonsetikk

Utdanningen er en profesjonsutdanning. Gjennom læringsløpet skal studenten bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal også skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.

Innholdet i pedagogikk og elevkunnskap og i de andre fagene setter utdanningen og læreryrket inn i en samfunnssammenheng. For å kunne ta lederansvar i arbeidet med vekst og læring hos barn og unge og i møte med foresatte, må lærerne ha relevant kunnskap om globale spørsmål og bærekraftig utvikling. Utdanningen skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.

Forskningsforankring og bacheloroppgave

Utdanningen er forskningsforankret gjennom lærerutdanningsmiljøet og de ulike fagmiljøenes forskning på egen profesjon. Gjennom utdanningen introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere og benytte relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid. Det er derfor nødvendig at de skaffer seg ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning. Studentene må blant annet tilegne seg kunnskap om læreres og eleveres muligheter til å bruke læringssentra som kilde og støtte i en arbeidsmåte som er preget av nysgjerrighet og vitebegjær. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Bacheloroppgaven er en del av forskningsforankringen. Bacheloroppgaven er en del av emne IV i pedagogikk og elevkunnskap i tredje studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag i løpet av de tre første studieårene og/eller i faget pedagogikk og elevkunnskap. Innføring i vitenskapsteori og metode knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven. Nærmere retningslinjer for oppgaven er beskrevet i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.

Fellespensum

De ulike temaene i utdanningen har et felles pensum med kunnskapsstoff som skal trekkes inn i alle fag. Fellespensumet vil sette studiet i perspektiv og særlig være knyttet til utdanningens profil.

Arbeidsformer

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i studiegrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt.

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettlagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

The PhD program is a three-year full-time study. The program’s required work duties can either be completed full time or part time. The maximum duration for completing the PhD programme is six years.

The programme is divided into two main parts:

• Training component (30 credits).
• Research component (150 credits).

The programme structure is flexible in that candidates may choose when to take the courses to adapt the training component to their individual theses. All courses conclude with an examination. The academic year lasts for 40 weeks, and candidates are expected to work 40 hours per week. This includes scheduled activities, individual activities, and the examination.

Candidates may choose other courses at other units at OsloMet or at other national or international institutions. The PhD committee at the Faculty of Health Sciences shall consider the approval of such courses in individual applications. Candidates are advised to apply for approval in advance.

Candidates may be awarded a maximum of 5 credits for research stays abroad in connection with their thesis. Candidates must apply to the PhD Committee at the Faculty of Health Sciences to have credits approved before research stays are undertaken. On their return, candidates must submit a report for assessment by the PhD Committee as to whether the stay was undertaken in accordance with their application. Credits for research stays abroad are awarded subject to assessment by the PhD Committee at the Faculty of Health Sciences. The following criterion will apply:

• Activity: Research stay abroad in connection with work on the thesis (minimum of 2 weeks).
• Credits: 2-5 credits (maximum of 1 credit per week).

See section "Internationalisation" for a more detailed description of research stays abroad.

Training component

The training component (30 credits) must promote the candidates' research and competence development. It comprises courses offering theoretical and methodological training in performing the work involved in conducting research and writing the thesis.

The compulsory courses, PHVIT9000, Health Sciences I, and PHVIT9100, Health Sciences II: Philosophy of Science, Research Ethics and Research Methodology will provide candidates with a theoretical and methodological platform. Health Sciences I will give candidates a critical perspective of different views of health and illness and will enable them to apply these concepts in complex physical, physiological, and social contexts. Health Sciences II promotes critical thinking on philosophical, ethical, and methodological issues. Quantitative, qualitative, and mixed research methods are key elements, and the course provides candidates with a broad methodological basis for assessing research strategies in their own research.

In addition to the compulsory courses the candidates must elect at least 5 credits in methodology.

The PhD programme currently offers various elective courses:

Elective specialisation in methodology is based on PHVIT9100, Health Sciences II: Philosophy of Science, Research Ethics and Research Methodology; and is offered either as PHVIT9200, Qualitative Methods, or as PHVIT9300, Quantitative Methods. PHVIT9100, Health Sciences II, offers a broad methodological basis, whereas the elective specialisation courses provide the basis for deeper understanding of and advanced application of qualitative or quantitative methods. Candidates can therefore apply relevant design and methods when planning and undertaking their own research work.

Furthermore, the following elective courses are offered: PHVIT9510, Concept and Theory Development in Health Sciences; PHVIT9520, Intervention Design in Health Sciences; PHVIT9530, Assessment and Methods of Measurement; PHVIT9540, User Involvement and Coordination; PHVIT9550, Systematic Reviews and Meta-analyses; PHVIT9560 Bioinformatics with emphasis on analysis of high throughput sequencing data; PHVIT9570 Needs Led Research and PHVIT9580 Theories and Models for Midwifery; PHVIT9600 The Municipal Health and Care Services as a Research Setting; PHVIT9610 Single-Case Research Methods; PHBA8230 Pervasive Developmental Disorders – diagnosis, aetiology, prevalence and intervention; PHBA8200 The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis; PHBA8240 Complex stimulus control - research and application. The elective element of the PhD programme forms multidisciplinary arenas that support interdisciplinary research. The courses integrate scientific theories and methods that are relevant to the Faculty of Health Sciences' areas of research. The elective courses are thematically and methodically rooted in the faculty's research activities, and offer candidates the opportunity to specialise in approaches and ways of thinking that are particularly relevant to their thesis.

The PhD programme will be closely linked to current research, and candidates will contribute to developing their respective fields of study through their own projects.

Compulsory courses, a total of 15 credits (Offered once a year)

• Course PHVIT9000: Health Sciences I 5 credits.
• Course PHVIT9100: Health Sciences II: Philosophy of Science, Research Ethics and Research Methodology, 10 credits.

Elective courses, a total of 15 credits. Candidates choose between the following courses:

• Course PHVIT9200: Qualitative Methods, 5 credits.
• Course PHVIT9300: Quantitative Methods, 5 credits.
• Course PHVIT9510: Concept and Theory Development in Health Sciences, 5 credits.
• Course PHVIT9520: Intervention Design in Health Sciences, 5 credits.
• Course PHVIT9530: Assessment and Methods of Measurement, 5 credits.
• Course PHVIT9540: User Involvement and Coordination, 5 credits
• Course PHVIT9550: Systematic Reviews and Meta-analyses, 5 credits
• Course PHVIT9560: Bioinformatics with emphasis on analysis of high throughput sequencing data, 5 credits.
• Course PHVIT9570: Needs Led Research, 5 credits.
• Course PHVIT9580; Theories and Models for Midwifery, 5 credits.
• Course PHVIT9600: The Municipal Health and Care Services as a Research Setting, 5 credits
• Course PHVIT9610: Single-Case Research Methods, 5 credits
• Course PHBA8230: Pervasive Developmental Disorders – diagnosis, aetiology, prevalence and intervention, 10 credits
• Course PHBA8200: The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis, 10 credits
• Course PHBA8240: Complex stimulus control - research and application, 10 credits

Elective courses are normally offered at least every second year. Students enrol for courses by given deadlines, and the faculty reserves the right to cancel courses with inadequate enrolment. The faculty may cancel courses with less than 8 enrolments.

Research component

The research component comprises course PHVIT9900, Thesis, 150 credits.

Work on the academic thesis is spread across all six semesters and includes planning and conducting the research project, processing the results, and designing the thesis. The thesis may be produced as a compilation of articles or as a monograph; see the PhD Regulations under "Training component" above.

An article-based thesis must contain at least three articles, at least two of which the PhD candidate must be the main author. In the case of articles of which the PhD candidate is not the main author, the candidate ought to have made a substantial contribution towards collecting data, interpreting results, and writing the article. On submission of the thesis, at least one of the articles must already have been accepted for publication.

Arbeidet i praksisfeltet fokuserer på utdanningens satsingsområder (flerkulturelt perspektiv, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse, vurdering, arbeidsmåter og undervisningsmetoder) og lærerens kompetanse.

Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet. Til vanlig vil det være praksisopplæring på ungdomstrinnet i første og tredje studieår og på 5.-7.-trinn i det andre studieåret. I fjerde studieår vil studentene ha praksisopplæring på ett av de to trinnene. De overordnete rammene for praksisopplæringen er definert i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Omfanget av praksisopplæringen er satt til minimum 100 dager i grunnskolen (minimum 30+30 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 30+10 dager i løpet av de to siste studieårene). Praksisopplæringen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er nærmere beskrevet i en egen plan for praksisopplæring.

Høgskolen i Oslo og Akershus har ansvar for å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolens undervisning.

Praksisopplæringen skal være relevant for og integrert i alle fag i utdanningen og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonen.

I utdanningen legges det vekt på variert praksisopplæring. Variert praksisopplæring innebærer at studenten skal ha praksis på de ulike skoletrinn som utdanningen kvalifiserer for. I tillegg skal praksisopplæringen være knyttet til ulike sider ved læreryrket, som for eksempel planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid m.m.

Vurdering

Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærer­utdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.

Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.

Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har:

• fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
• dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.

(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.

Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.

Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5.-10. trinn i grunnskulen, men fem av dagane kan leggast til den vidaregåande skulen etter nærare retningslinjer. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.

Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.

Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og rektor. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtala i fagplanane til kvart enkelt fag.

Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Om det er mulig å reise ut i det sjette semesteret og i tilfelle hvor, er knyttet til valg av fag i andre og tredje studieår (Fag II). I 7. og 8 semester står studenten friere til å velge ett eller to semestre i utlandet, men krav til praksis og de nasjonale retningslinjenes krav til hva som kreves for å få godkjent skolefag og skolerelevante fag, må oppfylles. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.

Approval

Approved by the Academic Affairs Committee at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences on 16 October 2012Last amendment approved by the Vice Dean for Research and Innovation at the Faculty of Health Sciences, OsloMet, on 17. January 2025

Syllabus

Course syllabuses will be reviewed and, where necessary, updated every time they are offered. Candidates must submit a detailed list of their chosen syllabus, which must meet the specified learning outcomes for the respective courses. The candidate's chosen syllabus must be approved by the course coordinator.