PHVIT9580 Theories and Models for Midwifery Course description

There is an increasing internationalisation within the field of midwifery and maternity care research. Researchers from the Anglo-Saxon cultural area are dominating the field, because they are many in numbers, have a long research tradition, and are producing research of high quality. Guidelines and models of care aimed to be used in all countries are developed. International research literature and textbooks in English are important part of the curricula in midwifery educations in the Nordic countries as well as in other countries. The internationalisation is welcomed and international research, models of care and guidelines can improve quality and outcomes of care in the Nordic countries as well as other countries.

For small countries, there is a danger of introducing and implementing thoughts, models and guidelines without taking the local context in consideration. We find it important to know and recognize our own context for several reasons. We need to assess international research results, guidelines and models of care into a Nordic context, and to be conscious about what we can contribute with to the rest of the world.

This course will focus on theories and models in midwifery and maternity care. Central theories and models in relation to childbirth and reproductive health will be introduced e.g. linked to salutogenesis, pathogenesis, evidence-based practice, a midwifery model of woman-centred care, developed in a Nordic context (MiMo), the global Quality Maternal and New-born Care (QMNC). Perspectives encompassing both quantitative and qualitative methodologies will be explored and implications of different theoretical approach, linked to students´ own research, will be discussed in the context of the Nordic region and internationally.

The course will run as a five-day course over a period of two months.

Emnet har fokus på fysiske, tekniske og strålebiologiske aspekter for behandlingsplanlegging ved stråleterapi med protoner. I emnet inngår også utstyr, fiksering, bildeopptak, dose­plan­legging og vurdering av dosefordeling samt kvalitetssikring av planlagt stråle­behandling med protoner.

Emnet STRÅL6110 må være bestått for at studenten kan fremstille seg til eksamen i STRÅL6300. Emnet tilbys også som enkeltemne, forutsatt ledig plass.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte de fysiske og strålebiologiske aspektene ved protonstråling og beskrive annen partikkelstråling
• kan gjøre rede for akseleratorteknologi og drøfte ulike bestrålingsteknikker ved protonterapi
• kan vurdere fiksering og bildeopptak for behandlingsplanlegging ved protonterapi
• kan gjøre rede for doseplanlegging (doseberegning, dosefordeling, robusthet og ulike optimaliseringsteknikker) ved protonterapi
• kan gjøre rede for hvilke diagnoser/pasienter som kan ha nytte av protonterapi fremfor fotonterapi, med tanke på behandlingseffekt og/eller stråleindusert normalvevstoksitet
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til protonterapi
• kan gjøre rede for og vurdere usikkerheter knyttet til doseavsetting ved behandling med protoner
• kan gjøre rede for kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon av protonterapi
• kan gjøre rede for strålereaksjoner/bivirkninger og oppfølging av pasienter som behandles med protonterapi

Ferdigheter 

Studenten 

• kan selvstendig utarbeide og optimalisere doseplaner med protoner ved bruk av ulike teknikker
• kan selvstendig vurdere og analysere usikkerheter knyttet til behandlingsplanlegging og behandling med protoner
• kan selvstendig vurdere behovet for adapsjon og endringer underveis i behandlingen
• kan analysere dosefordeling ved protonplaner og anvende dette til å vurdere ulike strålebehandlingsalternativ (eks. fotoner)
• kan selvstendig anvende strålebiologiske modeller for å beregne biologisk effekt 

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen protonterapi, både til pasienter, pårørende, fagpersoner og allmennheten
• kan samhandle med egen faggruppe og tverrfaglig ved planlegging av stråleterapi
• kan aktivt bidra i utvikling av nasjonale/lokale retningslinjer for behandling med partikler/protoner
• kan aktivt bidra i innovasjonsprosesser og kliniske studier

Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, digitale læringsressurser, refleksjonsoppgaver og diskusjonsfora knyttet til temaene. I tillegg kommer ferdighetstreninger, seminarer og skriftlige arbeidsoppgaver som forberedelse til organisert samhandling og medstudentbasert tilbakemelding.

Studentene arbeider med tre individuelle skriftlige prosjektoppgaver på 1000 ord (+/- 10 prosent). Det gis inntil én skriftlig tilbakemelding per oppgave, forutsatt at studenten leverer inn oppgaven til nærmere angitt frist. Oppgavene vil senere inngå i mappevurderingen (se vurdering og eksamen). 

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 prosent tilstedeværelse på obligatoriske aktiviteter

Individuell mappeeksamen. Mappen skal bestå av tre skriftlige oppgaver på 1000 ord (+/- 10 prosent) per oppgave.

Det gis én samlet karakter. De tre oppgavene i mappen vektes likt ved fastsetting av karakter. De tre oppgavene må være vurdert til A-E (bestått) for å bestå eksamen.  

Ny eksamen: Dersom én eller flere av oppgavene blir vurdert til F (ikke bestått), har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon av oppgaven(e) én (1) gang.   

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser.