Bachelor Programme in Business Administration and Economics Programme description

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.

Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet i undervisningen, arbeid mellom samlingene og i pedagogisk praksis.

Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Studentene må da selv ta kontakt med faglærer, som setter ny frist for innlevering. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravet må være vurdert til godkjent to uker før eksamen.

I de tilfeller arbeidskrav ikke blir levert inn innen gitte frister eller godkjent, og som ikke har dokumentert årsak eller er avtalt med faglærer, vil studenten ikke ha mulighet til å avlegge eksamen. Dette vil medføre ett års forsinkelse i studiet.

Arbeidskravene er synliggjort i emnebeskrivelsene og må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse er også omtalt i emneplanene.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding og fremovermelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærer.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding og fremovermelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tittelen på det tverrfaglige utviklingsprosjektet (både norsk og engelsk) skal stå på vitnemålet og vil være synlig under emnekode og emnenavn: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen

Første studieår

Alle emner er obligatoriske.

Andre studieår

Andre studieår består av 15 studiepoeng med valgfrie emner. I tillegg må alle studenter velge et metodefag: enten Samfunnsvitenskapelig metode eller Business Desicion- making using data.

Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 2. studieår for at emnet igangsettes.

Emnet Etikk, bærekraft og samfunnsansvar er obligatorisk på 2. år. Unntak: Studenter som planlegger å ta profil Regnskap på 3. år. Krav til omfang innen fagområdet etikk og samfunnsansvar dekkes for disse studentene i profilemnene på 3.år.

Studentene som skal ta profilen Regnskap i 3. studieår, må ta Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) og Rettslære (7,5 sp) i 2. studieår.  

Studenter som skal velge profilen Samfunnsøkonomi i 3. studieår, må ta Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. studieår.

Studenter som skal velge øvrige profiler må ta Professional English (7,5 studiepoeng) i løpet av studiet. Dersom man ikke tar Professional English i 2. studieår, må det tas i 3. studieår. Emnet som går høsten og våren har ulikt pensum, men er på samme nivå. Man kan derfor ta våremnet uten å ha tatt høstemnet. De som velger engelsk både høst og vår i 2. studieår, vil få ett emne (15 studiepoeng) og eksamen avlegges først når hele emnet er avsluttet- på våren.

Tredje studieår

I 3. år velger studentene profil, som bygger på kunnskaper og ferdigheter fra de to første årene. I tillegg til profilemner og valgfrie emner, inngår en obligatorisk bacheloroppgave. Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) er et avsluttende arbeid i siste semester, hvor ulik teori og metode anvendes innenfor fagområdet. Bacheloroppgaven skrives innenfor valgt profil.

Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 3. studieår for at emnet igangsettes.

Studentene velger mellom følgende fem profiler:

• Regnskap
• International Business
• Bedriftsøkonomisk analyse
• Strategi og ledelse
• Samfunnsøkonomi

Profil: Regnskap

3. studieår består kun av obligatoriske emner.

Ved valg av denne profilen forutsettes det videre at man har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori i 2. studieår. Man får ikke ta eksamen i Årsregnskap/god regnskapsskikk før Videregående finansregnskap og regnskapsteori er bestått. I tillegg er Rettslære et obligatorisk emne på 2.studieår.

Profilen regnskap er et studium for deg som ønsker høy kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Du får også god kompetanse innen andre økonomisk- administrative områder.

Utdanningen følger anbefalt plan for økonomisk-administrative studier- profilering regnskapsfører. Denne planen inneholder bl.a. emner innen skatte- og avgiftsrett, rettslære, finansregnskap, regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering.

Fullført bachelor med profil regnskap sammen med to års godkjent praksis, oppfyller kravet til å bli autorisert regnskapsfører.

Profil: International Business

Alle profilemner er på 7,5 studiepoeng. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Emnene innenfor "International Business" undervises på engelsk. Studenter som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å forstå den internasjonale virksomhet, og et faglig grunnlag for økonomisk/administrativt arbeid i organisasjoner, offentlig forvaltning og bedrifter med internasjonalt rettet virksomhet. Videre får studentene en oversikt over internasjonaliseringens bakgrunn og virkninger gjennom kunnskaper om økonomiske, rettslige og samfunnsmessige forhold, samt at de får mulighet til å oppøve sine ferdigheter i engelsk. Det blir lagt vekt på europeiske forhold samtidig som det globale perspektiv er sentralt.

Profil: Bedriftsøkonomisk analyse

Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Studentene som velger denne profilen får et fokus på kjerneområder i finansiell økonomi som har praktisk relevans, og på teori som er egnet til å analysere beslutningsproblemer for å oppnå effektive strategier for bedrifter og organisasjoner.

Profil: Strategi og ledelse

Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.

Studentene som velger denne profilen får innsikt i aktuelle problemstillinger og utvikler en selvstendig og kritisk holdning til fagområdene. De får kunnskap og ferdigheter i administrative oppgaver og prosesser og får økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid.

Profil i Samfunnsøkonomi (samarbeid med UiO):

Emnene som Universitetet i Oslo er ansvarlig for er på 10 sp og foreleses om høsten. De to emnene om våren er på 7,5 sp og foreleses ved OsloMet. Undervisning merket med * foregår på engelsk. Valg av denne profilen forutsetter at man har bestått eksamen i Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. år. 

Det valgfrie emnet velges blant emnene som foreleses i 6. semester. Det er ikke krav om Professional English i denne profilen. 

Denne profilen tilbys i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO), økonomisk institutt, og gir studentene mulighet til å fordype seg i Samfunnsøkonomi i 3. år. Studentene som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger som arbeidsledighet, renteendringer, valutaendringer mv. De vil også kunne analysere hvilke faktorer som påvirker endringer i vekst og næringsstruktur. Studentene kan, etter å ha tatt denne profilen, vurdere investeringsprosjekter ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Med denne profilen vil bachelorstudentene ved OsloMet få mulighet til å fortsette med en mastergrad i samfunnsøkonomi ved UiO.

Tabellen nedenfor viser hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgemner i hvert semester, samt innenfor de ulike profiler.

Studiet er bygget opp ut fra en klar faglig progresjon:

Innen fagområdet bedriftsøkonomi kommer innføringsemnene først, dvs. regnskap, bedriftsøkonomi og investering og finansiering. Disse etterfølges av økonomistyring som utgjør det siste emnet i de obligatoriske 30 studiepoengene i fagområdet bedriftsøkonomi. I samfunnsøkonomi er mikroøkonomi I lagt til første semester, da moderne makroøkonomi metodisk bygger på mikroteori. De obligatoriske administrasjonsfagene består både av organisasjon og ledelse, og av markedsføring og strategi. Strategi bygger på markedsføring og må derfor komme senere i studiet. Emnene organisasjonsteori og organisasjonsforståelse anses begge som innføringsemner i organisasjonsfaget. Studentenes kunnskaper og ferdigheter i metode er bygget opp systematisk: For å kunne beherske statistikk er det nødvendig med kunnskaper i matematikk. For å beherske samfunnsvitenskapelig metode/Business Decision-Making Using Data må studentene ha kunnskaper og ferdigheter i statistikk. I tillegg er matematikk et verktøy for de økonomiske emnene og er derfor lagt tidlig i studieløpet.

Det er viktig å merke seg at dersom studenter melder seg til undervisning og vurdering i emner på ulike årstrinn, må man regne med både timeplankollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdatoer.

Det kan også være faglig utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn dersom dette bygger på et annet emne studenten mangler.

Progresjonskrav tilknyttet bacheloroppgaven

For å få tildelt veileder kreves det at studenten minimum har bestått 75 av studiepoengene som inngår i graden, inkludert Statistikk og enten Samfunnsvitenskapelig metode, eller Business Decision-Making Using Data.

I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og «peer tutoring». Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av arbeidskrav og tellende innleveringer (vurdering). Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk. Dette gjelder særlig i arbeidet med bacheloroppgaven som er en gruppeoppgave på 15 studiepoeng.

Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av det økonomisk-administrative studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.

Handelshøyskolen har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Afrika, Australia og Japan. I tillegg kan studentene ved Handelshøyskolen benytte OsloMets sentrale avtaler om utveksling. Oversikt over gjeldende avtaler finnes på universitetets nettsider.

Studentene kan reise ut enten ett semester (i 5. semester) eller to semestre (5. og 6. semester). For studenter som velger profil Samfunnsøkonomi eller Regnskap, er det dessverre ikke muligheter for utvekslingsopphold.

Alle studenter som utveksler må skrive bacheloroppgave ved Handelshøyskolen. Oppgaven skrives og leveres til OsloMet i 6. semester.

For å kunne ta delstudier i form av utveksling i utlandet kreves det normalt sett et godt karaktergjennomsnitt. Se ellers universitetets generelle regler for å kunne dra på utveksling, blant annet når det gjelder kravene til studieprogresjon.

Studenter som er på utveksling, får en bachelorgrad i økonomi og administrasjon uten at det spesifiseres profil på vitnemålet. Utvekslingsoppholdet fremkommer på vitnemålet fra OsloMet, men karakterene tas ikke inn. Karakterutskrift fra utvekslingsoppholdet må derfor følge vitnemålet som vedlegg. 

Flere av våre emner i 3. studieår undervises på engelsk, og vi tar derfor imot et relativt stort antall studenter fra våre utenlandske samarbeidspartnere. De norske og internasjonale studentene arbeider sammen om oppgaver. På denne måten skapes et internasjonalt miljø i studiesituasjonen.

Arbeidskrav i dette studiet er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emneplan, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår av emneplanen.

Mange av emnene innebærer arbeidskrav der studentene øver seg i å løse oppgaver og å formidle fagstoff både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at studentene gjennom arbeidskravene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som ikke lar seg teste ved selve eksamen i emnet.

Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til informasjon som finnes på studiets nettside under studieadministrativ informasjon, bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer noe fra emne til emne og omfatter bl.a. skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeeksamen, samt bacheloroppgaven som er en større gruppeoppgave. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som pedagogisk hensiktsmessig på innføringsemner, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. I språkemnene benyttes både skriftlige og muntlige eksamener slik at studentene får vist at de har kunnskaper om fagstoffet i tillegg til ferdigheter i å formulere seg på engelsk, både muntlig og skriftlig.

For emner som undervises på norsk, utarbeides eksamensoppgaven på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For emner som tilbys til utvekslingsstudenter og foreleses på engelsk, blir eksamensoppgaven normalt utarbeidet kun på engelsk, og studentene velger selv om de ønsker å besvare på norsk eller engelsk. Unntak: i språkemnene og i emner med engelskspråklig foreleser må alle studenter besvare på engelsk.

OsloMet går gradvis over til at de fleste eksamener skal arrangeres digitalt. Det vil ikke fremgå av emneplanene hvilke eksamener som er digitale og hvilke som fortsatt er papirbaserte, og det er derfor viktig at du undersøker med faglærer hva som gjelder for de eksamener du skal ha det aktuelle semester. Det vil også fremkomme på studentweb om eksamen skal arrangeres digitalt.  

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i emneplanen hvilket vurderingsuttrykk som brukes.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se OsloMets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Universitetet ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden nedfor finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene https://student.oslomet.no/retningslinjer-fusk-eksamen

Studenter som er innvilget fritak for Samfunnsvitenskapelig metode og Markedsføring og etikk, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Når det gjelder bacheloroppgaven, er det reglene i emneplanen som gjelder.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. Det er ikke mulig å søke fritak før studenten er tatt opp og har startet på studiet.

Studenter som har fått innvilget fritak for emner og ønsker å fylle på med andre emner fra høyere årstrinn, må selv undersøke i emneplanen hvilke forkunnskaper som anbefales. Det kan også være noen emner man ikke får ta, fordi det kreves at visse eksamener fra lavere årstrinn først er bestått. Se blant annet hvilke valgemner som må være bestått i 2. studieår for å velge enkelte profiler i 3. studieår. Dersom man tar emner fra ulike årstrinn, er det viktig å være klar over at man må regne med kollisjoner mellom timeplaner og mellom eksamensplaner på tvers av årstrinnene.

Studenter med vitnemål for fullført og bestått høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon, og studenter som kan dokumentere at de to første studieårene fra bachelorgraden i økonomi og administrasjon er bestått ved et annet lærested, kan søke om en generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på 1. og 2. år i henhold til vår programplan, men det vurderes likevel om de mangler visse emner i vår programplan, og også om de har nok studiepoeng innen de ulike fagområder, jf kravene i Universitets- og høgskolerådets veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. 

Hvis man får en generell innpassing av de to første årene, men ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) i vårt 2. studieår, er det enkelte emner i 3. studieår, profil regnskapsfører, man ikke får tatt. Studenter som ikke er fritatt for Videregående finansregnskap og regnskapsteori, men har bestått et videregående kurs innen finansregnskap med årsoppgjør, kan likevel gis dispensasjon til å ta emnene i 3. år etter en individuell, faglig vurdering. Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) må likevel tas før det kan utstedes vitnemål hos oss.

På studiets nettside finner du mer informasjon om fritak/godskriving.

Annen informasjon

Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, som det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med. Disse og annet regelverk finner du på universitetets nettsider.

I tillegg viser vi til studieadministrativ informasjon på studiets nettside, hvor du blant annet finner informasjon om forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene.

Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Canvas (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at mail sendes til studentmailen og ikke til privat mailadresse. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt.