Programplaner og emneplaner - Student
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
- Valid from
- 2022 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Ingen ut over opptakskrav.
Target group
Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.
Admission requirements
En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i akuttsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap innenfor akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
- har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
- har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
- har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
- kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
- har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av akuttsykepleie*
Ferdigheter
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie
- kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og akuttsykepleie
- kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
- kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
- kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
- kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
- kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
- kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til akuttsykepleiens funksjons- og ansvarsområder
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
- kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- har handlingskompetanse i akuttsykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
- kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
- kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
- kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen akuttsykepleie
- kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen akuttsykepleie *
- kan utøve kunnskapsbasert praksis
- kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor akuttsykepleie *
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor akuttsykepleie både med spesialister og til allmenheten
- kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
- kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
- kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger
*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene
Learning outcomes
Learning outcomes at the programme level for the Master's Degree Programme in Health Sciences
The student’s overall learning outcomes for the Master’s Degree Programme in Health Sciences fully cover the description of master’s degree level (level 7) of the Norwegian Qualifications Framework.
A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The candidate
- has advanced knowledge of health-related services and health-promoting work within their field of specialisation
- can analyse academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the health sciences;
- has knowledge of different perceptions of body, health, illness, function and functional impairment;
- has in-depth knowledge of the individual’s right to autonomy and user participation, and of important considerations in the development of equitable health services and health-promoting work
- has insight into the role of interprofessional cooperation in achieving results in health-related services and health-promoting work
- has insight into the UN Sustainable Development Goals, particularly Goal 3, Good Health and Well-being, and an understanding of the connection between health and sustainable development in society
- has thorough knowledge of the theory of science, research methods and ethics of particular relevance to health sciences and the area of specialisation
Skills;
The candidate
- can understand, motivate and cooperate with individuals and next of kin undergoing health-related learning, coping and change processes
- can analyse existing theories, methods and interpretations in the field of health sciences and work independently on practical and theoretical problem-solving
- can adapt health services and health-promoting work to different groups in society
- can contribute to the expedient and correct use of technology to improve the quality of the health services
- can use knowledge of quality improvement and implementation to improve the services
- can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments;
- can use relevant methods for research and scholarly and/or professional development work in an independent manner
- can carry out an independent, limited research or development project within their specialisation under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics
General competence;
The candidate;
- can analyse the relationship between the individual, service and societal levels when designing health-related services and in health-promoting work
- can contribute to innovation and quality improvement that builds on relevant knowledge of nursing gained from research and experience, and knowledge of users
- can work in interprofessional teams in order to more efficiently address complex health challenges
- has an international perspective in their field of specialisation
- can assess their own research design and research method based on a specific research question;
- can disseminate relevant problems, analyses and research results to specialists and the general public in a way that meets research ethics requirements;
- can contribute to new thinking and innovation processes in the health services and in health-promoting work
Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health
The following additional learning outcomes apply to candidates taking the Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health:
- can critically assess and apply current knowledge of the most common musculoskeletal injuries, diseases and disorders (MSDs) in the field of practice
- can critically assess the physiotherapist’s role in the current health services in terms of interprofessional cooperation and the implementation of well-documented knowledge
- can describe knowledge on the relationship between work and musculoskeletal health
- can contribute to the whole process involved in research and development projects on MSDs
Content and structure
Første studieår
Alle emner er obligatoriske.
Andre studieår
Andre studieår består av 15 studiepoeng med valgfrie emner. I tillegg må alle studenter velge et metodefag: enten Samfunnsvitenskapelig metode eller Business Desicion- making using data.
Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 2. studieår for at emnet igangsettes.
Emnet Etikk, bærekraft og samfunnsansvar er obligatorisk på 2. år. Unntak: Studenter som planlegger å ta profil Regnskap på 3. år. Krav til omfang innen fagområdet etikk og samfunnsansvar dekkes for disse studentene i profilemnene på 3.år.
Studentene som skal ta profilen Regnskap i 3. studieår, må ta Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) og Rettslære (7,5 sp) i 2. studieår.
Studenter som skal velge profilen Samfunnsøkonomi i 3. studieår, må ta Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. studieår.
Studenter som skal velge øvrige profiler må ta Professional English (7,5 studiepoeng) i løpet av studiet. Dersom man ikke tar Professional English i 2. studieår, må det tas i 3. studieår. Emnet som går høsten og våren har ulikt pensum, men er på samme nivå. Man kan derfor ta våremnet uten å ha tatt høstemnet. De som velger engelsk både høst og vår i 2. studieår, vil få ett emne (15 studiepoeng) og eksamen avlegges først når hele emnet er avsluttet- på våren.
Tredje studieår
I 3. år velger studentene profil, som bygger på kunnskaper og ferdigheter fra de to første årene. I tillegg til profilemner og valgfrie emner, inngår en obligatorisk bacheloroppgave. Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) er et avsluttende arbeid i siste semester, hvor ulik teori og metode anvendes innenfor fagområdet. Bacheloroppgaven skrives innenfor valgt profil.
Det tas forbehold om tilstrekkelig påmelding til de enkelte valgemner i 3. studieår for at emnet igangsettes.
Studentene velger mellom følgende fem profiler:
- Regnskap
- International Business
- Bedriftsøkonomisk analyse
- Strategi og ledelse
- Samfunnsøkonomi
Profil: Regnskap
3. studieår består kun av obligatoriske emner.
Ved valg av denne profilen forutsettes det videre at man har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori i 2. studieår. Man får ikke ta eksamen i Årsregnskap/god regnskapsskikk før Videregående finansregnskap og regnskapsteori er bestått. I tillegg er Rettslære et obligatorisk emne på 2.studieår.
Profilen regnskap er et studium for deg som ønsker høy kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Du får også god kompetanse innen andre økonomisk- administrative områder.
Utdanningen følger anbefalt plan for økonomisk-administrative studier- profilering regnskapsfører. Denne planen inneholder bl.a. emner innen skatte- og avgiftsrett, rettslære, finansregnskap, regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering.
Fullført bachelor med profil regnskap sammen med to års godkjent praksis, oppfyller kravet til å bli autorisert regnskapsfører.
Profil: International Business
Alle profilemner er på 7,5 studiepoeng. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.
Emnene innenfor "International Business" undervises på engelsk. Studenter som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å forstå den internasjonale virksomhet, og et faglig grunnlag for økonomisk/administrativt arbeid i organisasjoner, offentlig forvaltning og bedrifter med internasjonalt rettet virksomhet. Videre får studentene en oversikt over internasjonaliseringens bakgrunn og virkninger gjennom kunnskaper om økonomiske, rettslige og samfunnsmessige forhold, samt at de får mulighet til å oppøve sine ferdigheter i engelsk. Det blir lagt vekt på europeiske forhold samtidig som det globale perspektiv er sentralt.
Profil: Bedriftsøkonomisk analyse
Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.
Studentene som velger denne profilen får et fokus på kjerneområder i finansiell økonomi som har praktisk relevans, og på teori som er egnet til å analysere beslutningsproblemer for å oppnå effektive strategier for bedrifter og organisasjoner.
Profil: Strategi og ledelse
Alle profilemner er på 7,5 sp. Emner merket med * undervises i sin helhet på engelsk. Studenter som ikke har tatt Professional English i løpet av 2. år, må velge det som ett av de valgfrie emnene.
Studentene som velger denne profilen får innsikt i aktuelle problemstillinger og utvikler en selvstendig og kritisk holdning til fagområdene. De får kunnskap og ferdigheter i administrative oppgaver og prosesser og får økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid.
Profil i Samfunnsøkonomi (samarbeid med UiO):
Emnene som Universitetet i Oslo er ansvarlig for er på 10 sp og foreleses om høsten. De to emnene om våren er på 7,5 sp og foreleses ved OsloMet. Undervisning merket med * foregår på engelsk. Valg av denne profilen forutsetter at man har bestått eksamen i Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. år.
Det valgfrie emnet velges blant emnene som foreleses i 6. semester. Det er ikke krav om Professional English i denne profilen.
Denne profilen tilbys i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO), økonomisk institutt, og gir studentene mulighet til å fordype seg i Samfunnsøkonomi i 3. år. Studentene som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger som arbeidsledighet, renteendringer, valutaendringer mv. De vil også kunne analysere hvilke faktorer som påvirker endringer i vekst og næringsstruktur. Studentene kan, etter å ha tatt denne profilen, vurdere investeringsprosjekter ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Med denne profilen vil bachelorstudentene ved OsloMet få mulighet til å fortsette med en mastergrad i samfunnsøkonomi ved UiO.
Tabellen nedenfor viser hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgemner i hvert semester, samt innenfor de ulike profiler.
Studiet er bygget opp ut fra en klar faglig progresjon:
Innen fagområdet bedriftsøkonomi kommer innføringsemnene først, dvs. regnskap, bedriftsøkonomi og investering og finansiering. Disse etterfølges av økonomistyring som utgjør det siste emnet i de obligatoriske 30 studiepoengene i fagområdet bedriftsøkonomi. I samfunnsøkonomi er mikroøkonomi I lagt til første semester, da moderne makroøkonomi metodisk bygger på mikroteori. De obligatoriske administrasjonsfagene består både av organisasjon og ledelse, og av markedsføring og strategi. Strategi bygger på markedsføring og må derfor komme senere i studiet. Emnene organisasjonsteori og organisasjonsforståelse anses begge som innføringsemner i organisasjonsfaget. Studentenes kunnskaper og ferdigheter i metode er bygget opp systematisk: For å kunne beherske statistikk er det nødvendig med kunnskaper i matematikk. For å beherske samfunnsvitenskapelig metode/Business Decision-Making Using Data må studentene ha kunnskaper og ferdigheter i statistikk. I tillegg er matematikk et verktøy for de økonomiske emnene og er derfor lagt tidlig i studieløpet.
Det er viktig å merke seg at dersom studenter melder seg til undervisning og vurdering i emner på ulike årstrinn, må man regne med både timeplankollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdatoer.
Det kan også være faglig utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn dersom dette bygger på et annet emne studenten mangler.
Progresjonskrav tilknyttet bacheloroppgaven
For å få tildelt veileder kreves det at studenten minimum har bestått 75 av studiepoengene som inngår i graden, inkludert Statistikk og enten Samfunnsvitenskapelig metode, eller Business Decision-Making Using Data.
2nd year of study
3. semester
4. semester
Teaching and learning methods
Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav:
- Tre individuelle oppgaver. Studentene oppmuntres til å samarbeide i grupper med oppgavene, men må dokumentere arbeidet i individuelt i rapporter på på henholdsvis 1000-1600 ord, en på 1600-3000 ord, og en på 1000-2000 ord.
Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Alle deler i mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.
Eksamensresultat kan påklages.
Ved ny og utsatt eksamen kan en annen eksamensform også bli benyttet eller en ny oppgave med en ny frist gis. Hvis muntlig eksamen benyttes kan denne ikke påklages.
Internationalisation
Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.
OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.
I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.
Gruppearbeid
Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.
Seminarer
Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.
Simulering
Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.
Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter
I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.
Refleksjonsgrupper
I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.
Selvstudier
Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.
Praksisstudier
Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.
Work requirements
Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.
Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:
semester 7 uker 10 stp.
semester 16 uker 25 stp.
semester 7 uker 10 stp.
Veiledning og vurdering i praksisstudier
Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.
Konkretisering av læringsutbytte
I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.
Plan for gjennomføring av praksisstudiene
Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.
Assessment
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.
Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.
Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.
Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre eller tredje semester.
For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.
Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv
Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.
Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.
Other information
Se emneplanen.