Bachelor Programme in Library and Information Science Programme description

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred og yrkesrettet kompetanse i å organisere, gjenfinne, vurdere og formidle informasjon og kultur. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek og andre virksomheter der slike oppgaver står sentralt.

Studiet bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. I dag handler vesentlig kompetanse innenfor fagområdet om å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og om å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling. Kandidatene fra programmet jobber ofte i institusjoner med tydelige samfunnsoppdrag, basert på gjeldende kultur-, medie- og kunnskapspolitikk, men også i private virksomheter med behov for god og effektiv informasjonsflyt.

Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.;;

Bachelorgraden oppnås i samsvar med;Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innenfor ulike deler av biblioteksektoren eller i andre virksomheter som håndterer og formidler informasjon og kultur.;

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.;

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
• har god kjennskap til sentrale trekk innenfor medie- og teknologiutviklingen
• har god kunnskap om hvordan ulike typer medie- og dokumentsamlinger kan organiseres og formidles
• har god innholds- og sjangerforståelse innenfor litteratur og annet medieinnhold som typisk inngår i ulike typer bibliotek
• kjenner godt til oppbygningen av og prinsippene som ligger til grunn for moderne informasjonssystemer, søkemotorer og algoritmer

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• behersker og kan anvende nye kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet
• kan kritisk vurdere informasjon og kulturuttrykk, samt moderne teknologi- og medieutvikling
• kan organisere fysiske og digitale medie- og dokumentsamlinger
• kan anvende ulike metoder til å formidle informasjon, kunnskap og kultur

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

Utdanningens første år gir en grunnleggende innføring i bibliotekfaglige teorier, metoder og arbeidsmarked. De to påfølgende årene gir studentene anledning til å velge emner innenfor eller på tvers av to fordypningsområder. Emner innenfor fordypningsområdet;Kultur, litteratur og politikk;har humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til formidling av kultur, med særskilt vekt på litteraturen. Her tilbys det også emner om kultur- og kunnskapspolitikk. Emner innenfor fordypningsområdet;Informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning;berører ulike former for behandling, gjenfinning, vurdering og bruk av informasjon. Dette inkluderer emner om metadata, klassifikasjon, databehandling- og analyse, profesjonell søking og bruker- og systeminteraksjon. Studiet avsluttes med en obligatorisk bacheloroppgave.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.;;

Praksis

I bachelorstudiet inngår fem ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Praksisperioden er lagt til andre semester i første studieår som en del av emnet BIB1541 Profesjon og praksis. I tillegg til den fastlagte praksisperioden inngår ulike former for arbeid og prosjekter med tilknytning til praksisfeltet i øvrige emner.

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium. Studiet er organisert i felles undervisningsdager og i basisgrupper. Det er obligatorisk oppmøte i basisgruppene. Mellom samlingene er det studieoppgaver på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet er inndelt i tre emner og er bygget opp med stigende progresjon. Emnene må gjennomføres i rekkefølge, slik at gjennomført og bestått VEIC7100 eller tilsvarende er en forutsetning for å fortsette på VEIC7200. Tilsvarende gjelder for det påfølgende emnet.

Studiet omfatter følgende emner:

• VEIC7100 Grunnleggende kompetanse i veiledning og coaching (15 studiepoeng)
• VEIC7200 Veiledning og coaching i grupper (15 studiepoeng)
• VEIC7300 Veiledning og coaching på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsprosesser (30 studiepoeng)

Innholdet i studiet består av teoretiske innføringer, diskusjoner, praktiske øvelser og refleksjoner i veiledning og coaching. Etiske refleksjoner er vektlagt gjennom hele studiet.

VEIC7100 omfatter generell kunnskap i veiledning og coaching. Innholdet i emnet gir pedagogisk, filosofisk, etisk og psykologisk grunnlag for veiledning og coaching. Fokus rettes mot rollen som veileder og coach med vekt på relasjonsbygging og prosessledelse. Faser, organisering og struktur i individuelle veilednings- og coachingprosesser vektlegges.

VEIC7200 har fokus på kunnskap om veiledning og coaching i grupper og gruppen som læringsarena. Emnet omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledning- og coachingprosesser i grupper, og relevante metoder og modeller. Emnet belyser også samspillsprosesser, konflikter og motstand i veiledning og coaching.

VEIC7300 omfatter veiledning og coaching på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsprosesser. Innholdet er veiledning og coaching som kompetanseutvikling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå, den lærende organisasjon og arbeidsplassen som læringsarena. Fokus rettes også mot empowerment og myndiggjøring, og mot veiledning og coaching som metode i konflikthåndtering. Det gis en introduksjon til forskningsmetode knyttet opp mot utviklingsarbeid.

Det legges opp til varierte arbeidsformer som vil bidra til kandidatens faglige og personlige utvikling.

Aktuelle arbeidsmåter er:

• forelesning, dialog, problembasert læring osv.
• arbeid i grupper, både basisgrupper og mindre grupper, med spesiell vekt på egentrening og refleksjon
• gi og motta veiledning og coaching individuelt og i gruppe
• utprøving av ny kunnskap i praksis
• individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv.
• skriftlige oppgaver; logg, rapporter, refleksjonsnotater osv.
• bruk av IKT, video og annet teknisk utstyr

Kandidatene skal i samsvar med arbeidskrav i hvert emne gjennomføre praksis på egen arbeidsplass eller annen egnet arena.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til at studentene er aktive og medansvarlige for egen studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.