Bachelor Programme in Art and Design Programme description

Studenten må være tatt opp på studiet.

Forkunnskapskrav for søkere til enkeltemne

Det kreves bachelorgrad innen helsefag, sosialfag, samfunnsfag, pedagogiske fag, mediefag, journalistikkfag eller kommunikasjonsfag.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hva kunnskapstranslasjon er, inkludert områdets definisjoner, teorier, modeller og metoder
• har kunnskap om tradisjonene kunnskapsbasert praksis (Evidence-based Practice) og implementeringsvitenskap, og hvordan disse står i relasjon til kunnskapstranslasjon.
• kan angi hovedtrekk i utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og ha forståelse for hva som kan hindre at forskning blir anvendt

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder innen feltet kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutningsprosesser og innovasjonsprosesser i samfunnet
• kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
• gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet gjennom forskningsformidling og forskningskommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har inngående kunnskap om og forståelse for relasjonen mellom forskning og samfunn
• kan analysere spørsmål som oppstår i møtet mellom forskning og samfunn

Emnet går over ti uker og er i sin helhet nettbasert slik at studentene kan studere hvor som helst. Undervisningsstoff blir lagt ut noen uker før emnet starter for at studenter kan sette seg inn i innholdet på forhånd hvis de ønsker.

Videoforelesninger, diskusjonsforum med andre studenter, bruk av nettressurser og flervalgsprøver er sentrale arbeidsformer. Det vil bli arrangert et webinar (seminar via web) hvor veileder svarer på spørsmål og gir veiledning på oppgaver. Studentene blir også oppfordret til å samarbeide på nett.

I hver av de fem delene får studentene én oppgave. Besvarelsene skal være selvstendig arbeider som etter hvert bearbeides og videreutvikles til én oppgave som skal leveres til eksamen; se vurdering nedenfor. Studentene får tilbud om veiledning på oppgavene.

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Vurderingsform: Hjemmeeksamen: individuell skriftlig oppgave, inntil 3500 ord pluss referanser.

Tidspunkt: Arbeidet skal pågå gjennom hele emnet.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått.

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer besvarelsene.

Ny eksamen: Studenten forbedrer oppgaven. Tid: to uker.

Oppbygging

Emnet består av fem tematisk avgrensede deler som bygger på hverandre:

• Del 1KT-terminologi-Begreper som definerer forholdet mellom forskning og samfunn
• Del 2KT-teorier-Teorier som forklarer mulighetsrommet mellom forskning og samfunn
• Del 3KT-strategier I-Oversettelse: Forskningskommunikasjon, -dialog og -formidling
• KT-strategier II-Oversettelse: Forskningsbasert utvikling og innovasjon
• Del 4KT-intervensjoner-Oversettelse: Implementering av forskningsbasert kunnskap
• Del 5KT-kritikk-Utfordringer, dilemmaer og muligheter mellom forskning og samfunn

Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid.

Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner. Studiet har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne innen fagområdene.

Anvendelse av relevante teorier i egne prosjekter og oppgaver vil være en sentral arbeidsform.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Undervisningsplaner

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt med utgangspunkt i emneplanene. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse og pensum. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.

Studenter som ønsker å ta deler av bachelorstudiet i utlandet, har mulighet til det. For studieåret 2019-2020 gjelder følgende: 

• Studenter i 2. studieår i kunst og formidling og kan reise ut i 4. semester. 
• Studenter i 3. studieår i kunst og formidling og mote og produksjon kan reise ut i 5. semester. 
• Studenter i 2. studieår i mote og produksjon kan ha praksis i utlandet, ved bedrift eller annen utdanningsinstitusjon (se emneplan KDM2400) 

Ordningen for studieåret 2019-2020 er en konsekvens av ny struktur for inn- og utveksling.  

Studiepoeng for den aktuelle utvekslingsperioden avlegges ved mottakerinstitusjonen. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon. 

Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.  

Innreisende studenter kan søke plass ved studieretning mote og produksjon eller kunst og formidling i fjerde semesteret. Dette er et internasjonalt semester som fortrinnsvis holdes på engelsk, gjeldende fra studieåret 2020/2021.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Oslo Met - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten, inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet, holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet