Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Målgruppen er alle som ønsker å arbeide som fysioterapeut. Søkere bør være motivert for å ta ansvar for egen læring, samarbeide med medstudenter, og gå inn i et yrke som innebærer en terapeutisk relasjon med mennesker.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til fysioterapeututdanningen må søkere legge frem politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Krav til alle realkompetansesøkere

• Du må være 25 år eller eldre.
• Du kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Du må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende.
• I praksisen må du ha arbeidet med pasienter eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer

En kandidat med fullført bachelorstudium i fysioterapi har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kunnskap om ulike perspektiver på kropp, bevegelse, funksjon, helse og sykdom og kan reflektere over perspektivenes rolle i fysioterapeuters fagutøvelse
• bred kunnskap om menneskers bevegelsesutvikling og hva som fremmer utvikling og læring gjennom livet
• bred kunnskap om kroppens strukturer og funksjoner, normalfunksjon, samt kunnskap om sykdomsårsaker, sykdomsmekanismer, sykdomsutvikling, strukturelle og funksjonelle forandringer i organer, vev og celler ved sykdom
• innsikt i hvordan menneskets helse og funksjon påvirkes av samspillet mellom individuelle, sosiale, miljømessige og kulturelle faktorer gjennom livsløpet
• bred kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for kartlegging og iverksetting av tiltak på individ, gruppe og samfunnsnivå
• kunnskap om fysioterapifagets historie og utvikling, profesjonens samfunnsoppdrag, samt gjeldende lovverk og politiske føringer som styrer helsetjenesten og fysioterapeuters virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kartlegge og undersøke individers funksjon, smertetilstand og andre helseutfordringer, identifisere helseressurser og hemmende faktorer, og identifisere symptomer på mulig alvorlig underliggende patologi
• planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak i samhandling med brukere på individ-, gruppe- og/eller systemnivå
• reflektere kritisk over kunnskapsgrunnlaget for egen fagutøvelse og tilegne seg nødvendig kunnskap
• kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kilder, og ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• innhente informasjon om helsetilstanden og sykdomsforekomsten i befolkningen, samt kartlegge miljøfaktorer som har betydning for menneskers helse og livskvalitet i et individ og folkehelseperspektiv
• anvende pedagogisk kompetanse i veiledning av pasienter og pårørende, og andre tjenestebrukere som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• dokumentere og kommunisere resultater fra kartlegging og tiltak i journalform

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende kommunikasjons-, relasjons- og kulturkompetanse og vise respekt, omsorg og empati i møte med pasienter/brukere og pårørende, samt legge til rette for brukermedvirkning på individ og tjenestenivå
• arbeide selvstendig, samhandle tverrprofesjonelt og lede samarbeid for å skape helhetlige og sammenhengende tiltak og tjenester
• identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse, arbeide faglig forsvarlig, samt vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenne til metoder for å følge opp disse systematisk
• bidra til tjenesteinnovasjon, kontinuerlig kvalitetsforbedring, og i utvikling og anvendelse av brukerrettet teknologi på individ- og tjenestenivå
• planlegge, gjennomføre og dokumentere fagutviklingsprosjekter
• formidle fagstoff skriftlig, muntlig og digitalt, i akademisk og populærvitenskapelig form

Arbeids- og undervisningsformene som inngår i utdanningen reflekterer at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap. Lærerne har et spesielt ansvar for å stimulere studentenes nysgjerrighet og læringsprosess gjennom å tilrettelegge for varierte læringsformer. I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podkaster og digitale historiefortellinger.

Utdanningen skal forberede studentene på arbeidslivets behov for arbeidstakere som er utrustet for livslang læring. Det forventes derfor at hver student tar eierskap over sin egen læringsprosess gjennom studietiden, fordi studenten både skal lære «å bli fysioterapeut» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at hver student er med om å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes også i den organiserte undervisningen. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere. Gruppearbeidet kan blant annet knyttes til arbeid med kasuistikker, diskusjoner, medstudentveiledning og prosjektarbeid. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen, og foregår som regel i mindre grupper. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom. Eksempelvis kan ferdighetstrening gjennomføres som «rollespill» hvor to studenter veksler mellom å være «pasient» og «terapeut», eller ved å trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av personer som tilbyr seg å være «pasientskuespillere». Ferdighetstrening omfatter både praktiske/instrumentelle ferdigheter (f.eks. massasje, veiledning av medstudenter i øvelsesgrupper), kognitive ferdigheter (f.eks. klinisk resonnement) og sosiale ferdigheter (f.eks. ivaretakelse av medstudent i «terapeutrollen»).

Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetansen, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen». Utveksling av erfaringer med medstudenter kan gi økt bevissthet om egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner, som er et viktig grunnlag for ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsbygging.

Seminarer/webinar

Seminarer ledes av faglærer, men kan også ledes av studenter. Seminar er en læringsform hvor en gruppe møtes for å diskutere faglige problemstillinger, f.eks. med utgangspunkt i formidlet fagstoff, en aktuell nyhetssak, konkrete praksisepisoder eller fiktive kasuistikker. Det forventes at alle seminardeltakere deltar aktivt. Aktiv deltakelse i seminardiskusjoner gir både fagkompetanse og ferdigheter i argumentasjon. Gjennom faglig meningsutveksling lærer man også verdien av å lytte, og ha respekt for andres synspunkt. Faglig meningsutveksling gir alle deltakere mulighet for å vurdere en sak fra et «nytt ståsted». Nettbaserte seminar omtales som «webinar».

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Formidlingsoppgaver

Formidlingsoppgaver er lagt inn flere steder i studieforløpet som individuelle eller gruppebaserte oppgaver. Formidlingsoppgaver omfatter bl.a. skriftlige produkter som fagnotat, kronikk, blogginnlegg, skriving av pasientjournal, prosjektrapport, digital plakat eller bacheloroppgave. Formidling omfatter også muntlige presentasjoner og bruk av audiovisuell teknologi (F.eks. digital historiefortelling, podkast, video).

Formidlingsoppgaver kan gi øvelse i å utvikle eget fagspråk, strukturere egne tanker, faglig fordypning, bygge opp argumentasjon i et klinisk resonnement, tilpasse kommunikasjon for en gitt målgruppe, lage kreative fremstillinger og loggføre egne erfaringer. Formidlingsoppgaver gir også en veileder eller en medstudent anledning til å gi veiledning og tilbakemelding på formidlingens innhold og form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenter deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

I dette emnet får studentene kunnskap om teoretiske perspektiver for å forstå utvikling, forebygging og avhjelping av ulike psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv.

Emnet bygger på en relasjonell forståelse av psykososiale vansker, og fokuserer på ulike aspekter som har betydning og innvirkning på de ulike opplæringsarenaene. Innholdet vil derfor konsentrere seg om ulike former for psykososiale vansker og hvordan disse utvikles og opprettholdes gjennom individuelle og miljømessige faktorer.

Ingen

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred innsikt i ulike forståelsesmåter og perspektiver knyttet til psykososiale vansker blant barn og unge
• oppdatert kunnskap om aktuelt regelverk og etiske hensyn i spesialpedagogisk arbeid i et inkluderende læringsmiljø
• inngående kunnskap om ulike kartleggingsstrategier relatert til psykososiale vansker og læringsmiljø

Ferdigheter

Studenten kan

• kritisk anvende hensiktsmessige kartleggingsstrategier for å avdekke utfordringer på individ- og systemnivå
• planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
• kritisk reflektere omkring strategier for samarbeid med eksterne miljøer rundt elever som viser psykososiale utfordringer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i og forståelse for ulike faktorer som hemmer og fremmer læring og psykisk helse blant barn og unge
• kan formidle kunnskap omkring miljøets betydning for utvikling og opprettholdelse av psykososiale vansker
• kan planlegge og legge til rette for inkluderende praksiser, alene og som deltaker i en gruppe

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier som er veiledet vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 % tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avklares med emneansvarlig (1. studieår) og med praksisveileder og kontaktlærer for 2. og 3. studieår. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

For å kunne gå opp til eksamen i emnet må studentene gjennomføre følgende tre arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Individuelt arbeidskrav med et omfang på 500 ord +/- 10 %. (+ Arbeidskravet skal utformes etter nærmere retningslinjer som informeres om ved studiestart.

Arbeidskrav 2: Individuelt arbeidskrav med et omfang på 1500 ord +/- 10 %. Arbeidskravet skal utformes etter nærmere retningslinjer som informeres om ved studiestart.

Arbeidskrav 3: Muntlig framlegg av skisse til prosjektoppgaven (se omtale under eksamen), omfang 15-20 min per gruppe.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/ utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Det er krav om 80% tilstedeværelse i undervisningen, se mer informasjon om krav om tilstedeværelse i programplandelen.