Bachelorstudium i sosialt arbeid Programplan

Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409

Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:

Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves minimum 2 års yrkespraksis innen fagområder hvor det er relevant med realkompetansevurdering.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• Fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• Minimum fem års relevant yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap Kandidaten:

• har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid.
• har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap.
• har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn.
• har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer.

• har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer.
• har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.
• har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.
• har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet.
• har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor.

• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.
• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk.

Ferdigheter Kandidaten:

• kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere.
• kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.
• kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder.
• kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.

• kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner.
• kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger.
• kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.

Generell kompetanse Kandidaten:

• har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen.
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner.
• kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.

• kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.
• kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis.
• kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.
• kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv.
• kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.

• kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse.

• Mål og intensjoner med kartlegging og verdsetting av realkompetanse
• Det juridiske grunnlaget – rammene for realkompetansevurdering
• Roller, oppgaver og ansvar for de ulike fasene i arbeid med realkompetanse
• Analyse av læreplaner/studieplaner
• Likeverdig kompetanse
• Skjønnsutøvelse
• Vurdering i et flerkulturelt perspektiv
• Verktøy og metoder for kartlegging og verdsetting av realkompetanse

Studiet er et deltidsstudium som består av samlinger (på campus og /eller digitalt), med introduksjon av faglige temaer, erfaringsdeling, og litteraturstudier. Det forutsetter at deltakerne er aktive og bidrar med erfaringsdeling og refleksjoner i læringsfellesskapet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og relevante for arbeid med realkompetanse. Studieopplegget inkludert arbeidskravene skal bidra til forståelse for rolle og ansvar, egenvurdering og refleksjon rundt egen praksis samt profesjonalisering av arbeidet med alle faser i realkompetansevurdering.

Det er oppgitt obligatorisk pensum knyttet til emnet. I tillegg skal studentene, i samråd med faglærer, velge 200 sider selvvalgt pensum, se eget forslag til selvvalgt litteratur.

Arbeidskravene er beskrevet i emneplanen og skal bidra til refleksjon og læring, samt sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatte frister.

Se emneplanen

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker økt digital kompetanse i en barnehagefaglig kontekst. I emnet vil du lære om hvordan digitalisering, mediekulturer og teknologi påvirker barns lek, oppvekst og læring i dagens digitale samfunn. Videreutdanningen legger vekt på hvilken betydning medier og digitale verktøy har og hvordan du kan bruke dette aktivt i barns lek og læringsprosesser.

Emnet omfatter sider ved digitalisering i samfunn, arbeidsliv og hverdagsliv som er relevante for profesjonsutøvelse i barnehagen. Forståelse av digitaliseringsprosesser i samfunnet omfatter blant annet problemstillinger knyttet til digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk, etiske, sosiale, økonomiske og kulturelle problemstillinger.

Digital kompetanse i barnehagen er en nettbasert videreutdanning på masternivå som går over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) eller som del av masterprogrammet digital læringsdesign (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Digital kompetanse i barnehagen etter opptak på et masterprogram.