Bachelorstudium i sosialt arbeid Programplan

Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409

Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:

Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Etter endt videreutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om sosialfaglig teori og kunnskapsbaserte tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer.
• har inngående kunnskap fra ulike perspektiver om forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme og fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
• har kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging.
• har kunnskap om relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for sosialt og psykososialt helsearbeid.
• har kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger i sosialt og psykososialt helsearbeid.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til sosiale og psykososiale teorier, metoder og fortolkninger
• kan anvende kunnskap om ulike sosiale og psykososiale teorier og perspektiver for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
• kan identifisere sosialfaglige problemstillinger med særlig relevans for psykososiale og helserelaterte utfordringer og tilnærminger.
• kan analysere samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold og anvende kunnskapen i sosialt og psykososialt helsearbeid.
• kan analysere og reflektere kritisk for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis.
• kan anvende kunnskap om organisering av helse- og velferdstjenester og nasjonale og lokale retningslinjer for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sosialfaglige og yrkesetiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid i helsetjenestene.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre komplekse sosialfaglige arbeidsoppgaver.
• kan formidle sosialt arbeids kunnskapsområde innen helse.

Videreutdanningen tilbys som deltidstudium over ett år og består av to emner á 15 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre, og emne 1 må være bestått før studenten kan stille til eksamen i emne 2.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudier er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene. Praksisstudier har et omfang på tilsammen 24 uker hvorav minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.

Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått 20 studiepoeng fra høstsemesteret.

Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.

Reglement for praksis

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.

Arbeidsoppgaver

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.

Praksisstudium 3. studieår må være fullført og bestått for å få ta emnet bacheloroppgaven.

Veiledning

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Praksisveileders vurderinger

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har

oppfylt krav til nærvær på praksisstedet

fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet

fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 5. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning

Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Kapittel 5. Praksis

§ 5-1.Generelt om praksis(1) Der praksisstudiet er gjenstand for faglig vurdering skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan vedkommende fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.(2) For hver praksisperiode skal det som et minimum gis midtveisvurdering, og en sluttvurdering der studentens prestasjoner vurderes med hensyn til læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.(3) For praksisperioder av kortere varighet kan midtveisvurdering unnlates.(4) Krav til tilstedeværelse skal fremgå av emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.

§ 5-2.Ved tvil om studenten består praksis(1) Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.(2) Varsel skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.

§ 5-3.Ikke bestått praksis(1) Studenten kan få resultatet «ikke bestått» etter en faglig vurdering, jf. § 5-1 (1).(2) Studenten kan få resultatet «ikke bestått», uten at det er gitt skriftlig varsel på forhånd dersom:a. studenten ikke oppfyller kravet til tilstedeværelse eller oppmøte.b. der studenten ikke får mulighet til å fullføre praksisperioden på grunn av forhold som skyldes studenten selv.c. studenten mot slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.d. studentens praksisperiode er av kortere varighet, jf. § 5-1 (3).(3) Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», kan et utvalg oppnevnt av fakultet stadfeste eller annullere karakteren.

§ 5-4.Bortvisning fra praksis(1) Der studenten i praksisstudiet viser slik adferd at praksisstedet vurderer at de ikke kan ha studenten i praksis, kan praksisstedet straks avslutte praksisperioden.(2) Praksisstedet skal så snart som mulig varsle fakultetet, med innstilling til avsluttende vurdering og grunnlag for avgjørelsen. Fakultetet fatter vedtak om avslutning av praksis, og studenten får ikke bestått.

§ 5-5.Dokumentert fravær og ny praksis(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisstudiet kan søke fakultetet om utsatt praksis.(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser.(3) Fakultetet avgjør om studenter med fravær fra praksis etter første ledd må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.(4) Studenter som får vurdert praksis vurdert til ikke bestått, må ta hele praksisperioden på nytt, neste gang den arrangeres ordinært.(5) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.

§ 5-6.Antall forsøk(1) Ikke bestått praksis teller som ett forsøk. Studenten har adgang til én ny praksisperiode dersom den første ble vurdert til «ikke bestått».(2) Dersom ny innvilget praksisperiode etter første ledd vurderes til «ikke bestått», kan fakultetet innvilge et tredje siste forsøk, dersom det foreligger særlige grunner til det.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Nemd for studentsaker ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.

Saksbehandlingskrav

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Videreutdanningen er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• forklare begrepene analytisk funksjon, ordinært, singulært og regulært singulært punkt
• anvende rekker i løsning av differensiallikninger
• gjenkjenne og forstå grunnleggende begreper fra kompleks funksjonsteori
• definere Laplacetransformen til en funksjon og utlede de grunnleggende egenskaper ved denne transformen
• gjøre rede for hva som kjennetegner Fourierrekker og vite hvordan de kan brukes for å løse ordinære og partielle differensiallikninger
• kjenne til eksempler på elliptiske, parabolske og hyperbolske partielle differensiallikninger og løsningsmetoder av disse.

Ferdigheter

Studentene kan:

• løse høyere ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter
• benytte potensrekker og Frobeniusrekker for å løse 2. ordens lineære differensiallikninger med variable koeffisienter
• manipulere komplekse funksjoner
• anvende Laplacetransformasjon på løsning av inhomogene lineære differensiallikninger som modellerer svingende systemer
• bestemme Fourier sinusrekken og Fourier cosinusrekken til symmetrisk utvidete ikkeperiodiske funksjoner
• løse grenseverdiproblemer knyttet til partielle differensiallikninger på lukkede områder ved separasjon av variable.

Generell kompetanse

Studenten:

• har tilegnet seg gode ferdigheter i å løse ordinære og partielle differensiallikninger
• kan benytte teknikker fra kompleks analyse til å løse partielle differensiallikninger fra anvendelser innen elektronikk, akustikk og varmetransport

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten skal:

• ha oversikt over de forskjellige fasene i det praktiske arbeidet med utvikling av IT-løsninger i en bedrift eller en organisasjon
• ha en forståelse av forretningsprosesser og organisatoriske strukturer
• forstå sin egen rolle i en bedrift eller organisasjon.

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende teoretisk kunnskap om IT-utvikling til et konkret, reelt problemområde
• planlegge, gjennomføre og løse praktiske problemer knyttet til IT-prosjekter.
• anvende tekniske prinsipper for å utvikle IT-løsninger som løse ett eller flere reelle problemer.

Generell kompetanse

Studenten kan:

• definere et problem og foreslå mulige løsninger til problemet
• forstå betydningen av organisatorisk dynamikk og arbeidsrelasjoner
• utøve profesjonell kommunikasjon både skriftlig og muntlig.

Veiledning med intern og/eller ekstern veileder. Det skal skrives en rapport som beskriver prosjektet og hva studenten har fått ut av deltakelse i prosjektet.

Prosjektene velges/tildeles ved semesterstart.