Bachelorstudium i psykologi med vekt på atferdsanalyse Programplan

Bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse (Bachelor in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet- storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Bachelorgraden er godkjent av The Association for Behavior Analysis International (ABAI), som er den internasjonale organisasjonen for forsking i og anvendelse av atferdsanalyse.

Utdanningen fyller også kravene til prekvalifisering for sertifisering gjennom The Board Certified Behavior Analyst® (BCBA®) som Board Certified Assistant Behavior Analysts (BCaBAs).

Det generelle målet med studiet er gi studenten grunnleggende kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse slik at denne er i stand til å analysere atferd og tilrettelegge miljøet rundt individer for å fremme og opprettholde ønsketatferdsendring.

Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant forskningslitteratur og delta aktivt i diskusjoner i det atferdsanalytiske miljøet for å oppnå denne kompetansen.

Gjennom slike aktiviteter vil studentene også få solid kunnskap om de etiske og faglige standardene i fagfeltet.

Institutt for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskaplig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Instituttet har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. I tillegg til en selvstendig bachelorgrad innen psykologi, kan dette studie inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen atferdsanalyse.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi eller atferdsvitenskap/atferdsanalyse. Psykologi og atferdsanalyse vil også være egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, ledelse og personaladministrasjon, samt andre samfunnsfag*.

*Ved opptak til videre studier gjelder den enkelte utdanningsinstitusjons til enhver tid gjeldende opptakskrav.

Relevans for arbeidsliv

Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter og etterspørsel etter kompetanse til å måle effekten av behandling, tiltak og andre iverksatte endringsprosesser. Studentene har etter endt studium kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse. Disse kan anvendes i selvstendig arbeid eller i samarbeid med andre fagpersoner til organisering, planlegging og gjennomføring av endringsarbeid, med særlig fokus på endringsprosesser som innebærer tilrettelegging av miljøet. Studenten vil etter endt studie også ha ferdigheter til å ulike måter måle effekten slikt endringsarbeid.

Bachelorgraden i psykologi med vekt på atferdsanalyse har to praksisperioder på 9 uker hver hvor studentene får erfaring i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre fagpersoner om endringsarbeid generelt og spesielt innen behandling og opplæring. Studiet fyller krav fra Helsedirektoratet om minimum 30 studiepoeng veiledet praksis i utdanningen for å kvalifisere for miljøterapeutstillinger.

Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på universitetets nettsider.

Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.

Relevans for arbeidsliv

Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Det stilles krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer
• har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse
• har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker
• kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak
• kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori
• kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid
• anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse

Studiet kan tas på heltid over tre år eller på deltid over fire år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på heltid. Deltidsstudenter må beregne heltidsstudier store deler av sitt siste studieår.

Studiet er emneorganisert, der hvert emne har et omfang på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Heltids- og deltidsstudenter følger samme programplan.

Faglig innhold

Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I programplan beskrives læringsutbytte for emner, og det skal gå tydelig frem hvilke forkrav som kreves for å kunne følge studiets progresjon.

Studiet er organisert slik at det i første studieår fokuseres på viktige teoretiske innføringsemner, etterfulgt av en praksisperiode. I andre og tredje studieår er det undervisning i metodefag, samt analyse og anvendelse av anerkjente miljøterapeutisk tiltak, med påfølgende praksisstudier.

I praksisstudier skal studentene arbeide og delta i aktiviteter på det enkelte praksissted og støtte seg til/benytte relevant teori fra fagemner som er gjennomført i forkant.

Teori- og praksisstudier er likeverdige måter å studere på. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i legemiddelhåndtering.

Praksisstudiene skal omfatte sentrale arbeidsområder for vernepleiere. Alle praksisperioder skal være planlagte og målrettete, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning av kompetent praksislærer, fortrinnsvis vernepleier.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

I utdanningen benyttes ulike arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Følgende arbeidsformer benyttes: forelesninger, inter-teaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, praktiske øvelser og praksisstudier. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, samt gi en oversikt over hovedelementer i aktuelle temaer. Forelesninger brukes også til å gjennomgå spesielt krevende tema i pensum.

Inter-Teaching

Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i enkelte teoriemner. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen gruppevis. Dette fremmer studentenes deltakelse i undervisningen.

Seminarer

Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier.

Praksisstudier

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering, rusomsorgen, psykisk helse, eldreomsorgen, barnehage og skolesektor).

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av fagstoffet. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

E-læring

Universitetet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Studentene vil komme i kontakt med ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Dette er verktøy som Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.

Ekskursjoner

I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Student og praksislærer skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Planen skal sikre studenten et best mulig læringsutbytte.

Fordeling av praksisstudier

• VEPRA10/VEPRAD10/VEPRAL10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser, 10 stp.: Praksis i helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler, samt barnehage, skole/SFO. Periode: 6 uker, gjennomføres i 1 studieår heltid/2. studieårdeltid
• VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 stp.: Praksis i Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3. studieår.
• VEPRA30/VEPRAD30/VEPRAL30 Grunnleggende pleie og omsorg, 15 stp: Praksis i helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem. Periode: 6 uker, gjennomføres i 3 .studieår.
• VEPRA40/VEPRAD40/VEPRAL40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 10 stp.: Praksis kan avvikles på alle vernepleiefaglige tjenesteområder. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3.studieår heltid/4. studieår deltid

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

• Formålet med studentutveksling er blant annet
• å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
• å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
• å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
• å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
• å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn

Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.

Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved universitetet, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:

• VERN2110/VERND2110/VERNL2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
• VERN2400/VERND2400/VERNL2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
• VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).

Emnene kan tilbys på engelsk.

For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som OsloMet har samarbeidsavtaler med, se universitetets nettsider.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 prosent tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 prosent tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester

Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan.

Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt.