Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid Programplan

Masterprogrammet i sosialfag, studieretning familiebehandling gir praktisk og teoretisk spesialkompetanse innen endringsarbeid med familier med barn og unge. Studiet fokuserer blant annet på familier med hjelpebehov som faller innunder barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunens lavterskeltilbud og andre sektorer. Systemisk tenkning er en grunntanke gjennom hele studiet.  

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen er på 67 prosent. De teoretiske emnene tilsvarer 60 studiepoeng og praksisemnet Masterklinikk er på 30 studiepoeng. Studiet avsluttes med masteroppgave og muntlig høring på 30 studiepoeng. 

Emnet Masterklinikk er todelt; prakisutplassering hvor studenten gjennom veiledet praksis skal øve seg på å være familieterapeut og workshops/undervisning knyttet til de ulike familieterapeutiske tilnærmingene. Emnet går over fem semestre med totalt 300 timer veiledet praksis fordelt over tre semestre. Praksisen skjer eksempelvis på familievernkontor, i barneverntjenesten, i helseforetak, i andre etater eller privat praksis. Studenten forventes i løpet av perioden å ha rollen som hovedterapeut i egne saker.

Det skal være tett sammenheng mellom det studenten lærer i praksis og det som læres i workshop. Foruten praktiske ferdigheter og samtaleteknikker lærer studenten om ulike teoretiske tilnærminger til familiebehandling.

Studiet har et bredt nedslagsfelt og kvalifiserer til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor familievern og andre familievirksomheter, barnevern og i barne- og ungdomspsykiatri.
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie eller psykologi.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse- og sosialfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, utdanningsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
• formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om sentrale barnevernrettslige tema og problemstillinger, samt relevant forskning på feltet
• inngående kunnskap om juridisk metode og rettskilder av betydning for det barnevernfaglige arbeidet, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon
• avansert kunnskap om det materielle innholdet i lovgivningen, herunder, barns rett til medvirkning, inngrepsvilkår og saksbehandlingsregler
• inngående kunnskap om de rettslige rammene for tverretatlig samarbeid, herunder taushetspliktreglene
• har inngående kunnskap om betydningen av skriftlig dokumentasjon av vurderinger og beslutninger som ledd i forsvarlig saksbehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• identifisere og analysere rettslige problemstillinger i en konkret sak med utgangspunkt i juridisk teori og andre relevante rettskilder
• anvende juridisk metode og relevante rettskilder, beherske og benytte juridiske begreper i det daglige arbeidet
• kombinere juridisk og barnevernfaglig skjønnsutøvelse
• redegjøre skriftlig for barnevernfaglige og juridiske vurderinger og beslutninger
• anvende juridisk og barnevernfaglig kunnskap for å sikre barns og foreldres rett til medvirkning i barneverntjenestens arbeid
• anvende juridisk kunnskap i beslutningsprosesser i barneverntjenesten, overfor samarbeidspartnere og beslutningsorganer
• bidra til at rettssikkerheten til barn og foreldre ivaretas i alle faser i en barnevernssak

Generell kompetanse

Kandidaten

• har avansert forståelse for barnevernets rolle i samfunnet generelt, og spesielt overfor øvrig forvaltning og rettslige aktører
• kan analysere, reflektere og forholde seg kritisk til egen profesjonsutøvelse i lys av rettskildene, herunder kravet til forsvarlighet
• kan bidra til nytenkning og til innovasjon for å videreutvikle den juridiske kompetansen på egen arbeidsplass
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor hele det barnevernrettslige området

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng;

Høstsemester: JUB6000 Forsvarlighet og rettsanvendelse i barneverntjenesten

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

Vårsemester: JUB6100 Barneverntjenesten og samarbeidspartnere

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

I emnet Masterklinikk får studenten trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. Praksisperioden er på totalt 300 timer. Studenten får trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter.

Både undervisning/workshop, praksis og arbeidskrav i emnet er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av årene emnet går over. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Universitetet har ansvar med å skaffe praksisplasser og å inngå avtaler med praksisplassene, og har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. For øvrig vises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet som omhandler praksis.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

En student som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides kontinuerlig med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling.

En student som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Studenten forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til sin gruppe. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I emnet masterklinikk benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.

Det framgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen. 

En student som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften, og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under universitetets nettsider om eksamen og fusk.