EPN-V2

Masterstudium i offentlig administrasjon og styring Programplan

Engelsk programnavn
Master's Programme in Public Administration and Management
Gjelder fra
2021 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et 3-årig studium som tilbys på fulltid og utgjør 180 studiepoeng.

    Det første studieåret er felles for alle. Også det andre studieåret er i hovedsak felles, bortsett fra 15 studiepoeng valgemner. I tredje studieår har studentene emner tilknyttet profilen de har valgt. Studentene velger mellom følgende fem profiler:

    • Regnskapsfører
    • International Business
    • Bedriftsøkonomisk analyse
    • Strategi og ledelse
    • Samfunnsøkonomi

    Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. På vitnemålet fremkommer det hvilken profil man har valgt. De ulike profiler er beskrevet senere i programplanen.

    Studenter som har gjennomført studiet vil ha grunnleggende kunnskaper innenfor det økonomisk-administrative fagområdet, og vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt spenn av ulike stillinger både i privat og offentlig sektor.

    Hovedmålene for studiet er å

    • gi yrkeskompetanse innenfor det økonomiske og administrative fagfeltet i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor
    • kvalifisere for videre studier
    • være allmenndannende

    Studentene skal i løpet av studiet velge profil. Se også de mer spesifikke beskrivelsene av innholdet nevnt under den enkelte profil.

    Studiet er opptaksgrunnlag til de fleste masterstudier i økonomi og administrasjon i Norge. Det vil blant annet være grunnlag for opptak til vårt masterstudium i økonomi og administrasjon, og også for å velge profilen Regnskap og revisjon som blir et nytt tilbud ved vårt masterstudium fra og med høsten 2019. Med denne nye profilen vil man, i tillegg til å få sidetittelen siviløkonom, oppfylle utdanningskravene for å søke Finanstilsynet om tittelen statsautorisert revisor. Det er også mulig å fortsette på masterstudier i utlandet. Studiets målgruppe er derfor både de som ønsker å oppnå yrkeskompetanse og gå direkte ut i arbeidslivet etter avsluttet bachelorstudium og de som ønsker å fortsette på masterstudier for å oppnå tittelen siviløkonom eller statsautorisert revisor. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er også svært gunstig å kombinere med en rekke andre utdanninger.

    Hvem gjelder programplanen og emneplanene for

    Denne programplanen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2019. Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som kommer tilbake til en endret plan etter permisjonens utløp, må undersøke hvilke overgangsregler som tilbys for å få fullført studiet.

    Et nasjonalt lovutvalg har fremmet forslag til lovendringer i utdanningskravene for regnskapsførere. Det vil bli foretatt endringer i emnesammensetningen i regnskapsførerprofilen ved vårt bachelorstudium så fort lovendringene er vedtatt. Det tas også forbehold om andre endringer i programplanen som følge av endringer i øvrige lover og forskrifter. 

    Universitets- og høgskolerådet (UHR) har høsten 2018 vedtatt en ny veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. Fagkravene i den veiledende planen vil også medføre noen endringer i innholdet i vår programplan. Programplanen blir oppdatert så snart det er fastsatt hvilke endringer som må gjøres, og disse vil også gjelde for kullet som tas opp høsten 2019. 

    Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler å vente med å kjøpe lærebøker til man har snakket med den enkelte foreleser. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen.

  • Målgruppe

    Målgruppen for studiet er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag. Det er en fordel å ha interesse for å benytte analytiske verktøy (metode) i problemløsning både innenfor de økonomiske og de administrative fagene. Studiet har en betydelig internasjonal orientering og det egner seg derfor godt for studenter som ønsker seg en internasjonal karriere.

  • Opptakskrav

    For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Vårt emne i matematikk bygger på R1/S1+S2 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

    Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. For å kunne søke på grunnlag av realkompetanse er det en del kriterier som må være oppfylt. På nettsiden finner du søknadsinformasjon, samt oversikt over de generelle og de spesifikke kravene som må være oppfylt for å kunne søke opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: 

    https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/realkompetanse

  • Læringsutbytte

    Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten 

    • har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
    • kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
    • har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
    • har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
    • har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
    • har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner.
    • har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
    • har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
    • har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

    Ferdigheter

    Kandidaten kan

    • orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
    • anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
    • planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
    • gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
    • anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
    • bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

    Generell kompetanse

    Kandidaten kan

    • analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
    • vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
    • innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
    • formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
    • kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
    • bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

  • Innhold og oppbygging

    I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

    Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og «peer tutoring». Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

    Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av arbeidskrav og tellende innleveringer (vurdering). Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk. Dette gjelder særlig i arbeidet med bacheloroppgaven som er en gruppeoppgave på 15 studiepoeng.

    Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av det økonomisk-administrative studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.

    Valgfritt emne Løper over flere semestre
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Handelshøyskolen har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Afrika, Australia og Japan. I tillegg kan studentene ved Handelshøyskolen benytte OsloMets sentrale avtaler om utveksling. Oversikt over gjeldende avtaler finnes på universitetets nettsider.

    Studentene kan reise ut enten ett semester (i 5. semester) eller to semestre (5. og 6. semester). For studenter som velger profil Samfunnsøkonomi eller Regnskap, er det dessverre ikke muligheter for utvekslingsopphold.

    Alle studenter som utveksler må skrive bacheloroppgave ved Handelshøyskolen. Oppgaven skrives og leveres til OsloMet i 6. semester.

    For å kunne ta delstudier i form av utveksling i utlandet kreves det normalt sett et godt karaktergjennomsnitt. Se ellers universitetets generelle regler for å kunne dra på utveksling, blant annet når det gjelder kravene til studieprogresjon.

    Studenter som er på utveksling, får en bachelorgrad i økonomi og administrasjon uten at det spesifiseres profil på vitnemålet. Utvekslingsoppholdet fremkommer på vitnemålet fra OsloMet, men karakterene tas ikke inn. Karakterutskrift fra utvekslingsoppholdet må derfor følge vitnemålet som vedlegg. 

    Flere av våre emner i 3. studieår undervises på engelsk, og vi tar derfor imot et relativt stort antall studenter fra våre utenlandske samarbeidspartnere. De norske og internasjonale studentene arbeider sammen om oppgaver. På denne måten skapes et internasjonalt miljø i studiesituasjonen.

  • Internasjonalisering

    Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

    Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at to av våre masteremner undervises på engelsk og at det legges til rette for at emnet Forskningspraksis kan tas av innvekslingstudenter.

    Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

    Om arbeidskrav som leveres i gruppe

    I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/ faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

  • Vurdering og sensur

    Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

    Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, semester- eller prosjektoppgaver, utredning og muntlig eksamen.

    Skoleeksamen skal vise at studentene har inngående kunnskap om de tema emnet omhandler og at de har bred oversikt over emnet. Gjennom en eventuelt drøftingsdel skal de vise at de kan anvende pensum til å analysere og diskutere relevante utfordringer eller problemstillinger for offentlig administrasjon og styring. Hjemmeeksamen skal i tillegg vise at de i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å faglig belyse og drøfte en avgrenset problemstilling, gjennom bruk av pensumlitteratur og andre kilder.

    Semester- og prosjektoppgaver og utredninger gir studentene trening i å gå i dybde og arbeide med en problemstilling over tid, enten individuelt eller sammen med medstudenter, og enten selvstendig eller med veiledning fra faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har en inngående kunnskap om sentrale deler av emnet, og ferdigheter i å analysere faglige problemstillinger. De får videre vist at de kan innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder.

    Muntlig eksamen fungerer som supplement til skriftlig del ved at studentene gis mulighet til å utdype den skriftlige besvarelsen, og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt eget arbeid og faglige tilnærminger.

    Med unntak av masteroppgaven og to valgemner vurderes alle besvarelser av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Masteroppgaven vurderes av en ekstern og en intern sensor.

    Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.