MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse Emneplan

Emnet gir innsikt i den faglige litteraturen om samarbeid og ledelse av samarbeid, både innenfor offentlig sektor og mellom offentlig sektor og andre samfunnsaktører. Ledelse av organisert samarbeid blir satt inn i en teoretisk og kontekstuell sammenheng der studentene presenteres for litteratur som diskuterer samarbeid og ledelse i ulike sammenhenger. Emnet tar opp samarbeid om utforming og iverksetting av offentlig politikk, innovasjon i offentlig sektor og tjenesteproduksjon. Emnet tar videre opp utfordringer ved samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og -sektorer, og mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Det blir lagt vekt på teorier om ledelse og styring i en samarbeidskontekst, der forskjellene mellom hierarkiske og mer likeverdige relasjoner mellom aktørene blir tydeliggjort.

Emnet undervises på norsk.;

Ingen ut over opptakskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om organisert samarbeid og samarbeidsledelse i offentlig sektor
• inngående kunnskap om forutsetninger for iverksetting av offentlig politikk gjennom samarbeid
• inngående kunnskap om koordineringsutfordringer i offentlig sektor
• inngående kunnskap om samarbeidsdreven innovasjon
• Inngående innsikt i hvordan organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse av organisert samarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere hvordan samarbeidsutfordringer mellom ulike aktørgrupper og organisasjoner (privat - offentlig/ lokal - global) kan møtes gjennom samarbeidsledelse
• vurdere hvilke utfordringer som egner seg for samarbeidsdreven innovasjon, og hva slike innovasjonsprosesser krever med hensyn til samarbeidsledelse
• vurdere ulike styringsformer og samarbeidstiltak med hensyn til deres relevans og effekt i gitte situasjoner

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen er progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

Emnet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet benyttes det arbeidsformer som verksted- og veiledningsundervisning, forelesninger, seminarer og faglige debatter. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet, og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid.

Prosjekter i emnet

Prosjekt 1. Idéutvikling (om lag to uker, gruppearbeid):

• Prosjektet er en introduksjon til motestudiet og fokuserer på hvordan idéer oppstår, kan bearbeides og visualiseres til et moteuttrykk. Presentasjon av ulike moteuttrykk står også sentralt i prosjektet.

Prosjekt 2. Drapering og sømteknikk (om lag åtte uker, individuelt arbeid):

• Prosjektet gir opplæring i ulike teknikker knyttet til drapering og sømteknikk, samt generell bruk av materialer og metoder som anvendes i motefaglige prosesser.

Prosjekt 3. Eksamensprosjekt (om lag seks uker, individuelt arbeid):

• Se under for nærmere beskrivelse av eksamen.

Det vises for øvrig til undervisningsplanene som ytterligere spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt.

For å fremstille seg til eksamen må følgendearbeidskrav være utført og godkjent:

Arbeidskrav, prosjekt 1. Drapering og sømteknikk (individuelt arbeid)

En praktisk og skriftlig oppgave som omfattes av følgende:

• Fem til ti utprøvinger av ulike draperingsteknikker.
• Fem til ti prøvelapper av ulike sammenføyningsteknikker.
• Sømtekniske prøvelapper av fasongbelegg og kantinger.
• Et eksperimentelt plagg der en av draperingsteknikkene benyttes.
• En kort, skriftlig begrunnelse for valg av teknikk og materiale (om lag 1000 ord).

Studenten får muntlig tilbakemelding fra faglærer og medstudenter.

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og når arbeidskravet gjennomføres som gruppearbeid vurderes gruppen under ett.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om arbeidskrav.

Eksamen og sensorordning

Eksamen er et praktisk-estetisk eksamensprosjekt med tilhørende skriftlig oppgave. Prosjektet og oppgaven vurderes samlet. Eksamensoppgaven blir utlevert om lag 6 uker før innleveringsfristen. Eksamensbesvarelsen skal omfatte om lag 2000 ord. Eksamensresultatet kan påklages. Individuell eksamen.

1. Praktisk-estetisk prosjekt

Studenten skal produsere/utvikle et praktisk-estetisk arbeid innenfor en av problemstillingene som tilhører emnet.

2. Skriftlig oppgave

Den skriftlige oppgaven skal omhandle det praktisk-estetiske arbeidet.

Både del 1 og del 2 av eksamen vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

• Avgrensing og problematisering av valgt tema.
• Utvikling og bearbeiding av idéer ut fra valgt tema.
• Bruk av egnede arbeidsmåter, estetiske virkemidler, materialer og teknikker i utviklingen av idé og intensjon.
• Anvendelse og refleksjon over relevant teori.
• Bruk av egnede visuelle virkemidler i presentasjonen av oppgaven.

Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om eksamen.

Sensorordning: To interne sensorer. Eksamen kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Pensumliste

Mote og produksjon KD1

Ersmann, Ö. (1999). Mönster och konstruktioner . Stockholm: Natur och Kultur/LTs Förlag. 300 sider

Riegelman, N. (2014). Colors For Fashion. Los Angeles: 9 Heads Media. 100 sider.

Mbonu, E. (2014). Fashion Design Reseacher. London : Laurence King Publisher. 192 sider.

Baugh, G. (2011). The Fashion Designer`s Textile Directory: The Creative Use of Fabrics in Design . London: Thames and Hudson Ltd. 320 sider.

Kompendier: Artikler, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til undervisning/forelesningene, om lag 200 sider.

Tilleggslitteratur Mote og Produksjon

Black, S. (2006). Fashioning Fabrics, Contemporary textiles in fashion . London: Black Dog Publishing. 200 sider.

Jones, J. S. (2008). Motedesign. Oslo: Yrkeslitteratur as. 230 sider.

Fellesfag

Digitale medier

Erichsen, H. S. (2009). Mediedesign 3.5 bilde - tekst - lyd . Oslo: Gan Aschehoug forlag. 246 sider.

Kompendier, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til forelesningene, om lag 100 sider

Motehistorie

Tortora, P. G. & Eubank, K. (2010). Survey of Historic Costume. A history of Western Dress. New York: Queens College of the City University of New York. Et utvalg av ca. 200 sider.

Kompendium/artikkelsamling: Ca. 50 sider.

Moteteori

Barnard, M. (red.) (2007): Fashion Theory: A reader , Routledge, London. Et utvalg av ca. 100 sider.

Nordgård, K. m.fl. (2008). Motepilot. En undersøkelse av det norske motedesignfeltet , Oslo: KHiO (fakultet for design) & HiO (avdeling for estetiske fag). (30 sider)

Welters, Linda og Abby Lillethun (red.) (2011): The Fashion Reader, Berg Publisher. Et utvalg av ca. 100 sider.

Kompendium/artikkelsamling: Ca. 50 sider.

Material- og miljølære

Diverse kompendier på til sammen ca. 100 sider.

Nilsen, Gerd Uri, & Nilsen, Kjell (oversettere). (1995). Materialkunnskap. Tekstil : Yrkeslitteratur.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Sissel Hovik