EPN

MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser Emneplan

Engelsk emnenavn
Labour Law in Change Processes
Studieprogram
Masterstudium i offentlig administrasjon og styring / Masterstudium i styring og ledelse
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omfatter arbeidsrettslige problematiseringer med særlig relevans for omstillings- og endringsprosesser. Arbeidsgivers behov for fleksibilitet og endring sees i lys av arbeidstakers behov for beskyttelse og forutsigbarhet. Endringstiltak kan variere i art og omfang. Emnet tar utgangspunkt i den juridiske rammen som arbeidsavtalen medfører, og problematiserer endringsbehov knyttet til den enkelte arbeidstaker, omorganisering knyttet til deler eller hele virksomheten, rasjonalisering og nedbemanning og endringer som medfører overføring av oppgaver eller virksomhet til en annen arbeidsgiver. I tillegg til aktuelt lovverk og tariffavtaler, blir det lagt stor vekt på aktuelle dommer. I denne forbindelse trekkes det sammenhenger til avgjørelser i EU-domstolen. Fokus rettes mot offentlig sektor. 

Undervisningsspråk er norsk. 

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • avansert kunnskap om grensedragninger knyttet til arbeidstakerbegrepet og midlertidig ansettelse
  • inngående kunnskap om arbeidsgivers styringsrett som juridisk begrep, og om lovfestede og ulovfestede skranker i denne bestemmelsesretten
  • inngående kunnskap om hvilke regler som kommer til anvendelse ved omorganisering og nedbemanning
  • spesialisert innsikt i regler om virksomhetsoverdragelse

Ferdigheter

Studenten kan

  • identifisere og analysere juridiske problemstillinger i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i endringsprosesser
  • anvende en juridisk metodisk problemløsning og forstå og analysere sentrale dommer knyttet til omstilling og endring

Generell kompetanse

Studenten kan

  • formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapporttering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Litteratur og studier av dommer står sentralt i undervisningen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav: 

Arbeidskrav 1: Kunnskapstest 1

Arbeidskrav 2: Kunnskapstest 2

Arbeidskrav 3: Kunnskapstest 3

Kunnskapstestene er korte tester som skal besvares digitalt etter hver samling. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en utredning som kan leveres individuelt eller i grupper på inntil tre personer. Utredningen skal ha et omfang på inntil 10 sider. Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste telles ikke med når antall sider beregnes. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studentene velger selv et praktisk arbeidsrettslig problem innenfor rammen av tematikken i emnet. Ved gruppeinnlevering blir det gitt en felles karakter på utredningen. Blir en deltaker i gruppa syk, kan gruppa levere utredningen til ny og utsatt eksamen, eller man kan åpne opp for individuell innlevering.  

Ved ikke bestått eksamen kan man levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A - F

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Gerd Engelsrud