Executive Master of Management Programme description

Master i ledelse (Executive Master of Management) er en erfaringsbasert masterutdanning innen økonomi og ledelse, og er for personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen ledelsesfag. Studiet bygger på erfaringene studentene har fra arbeidslivet, og orienterer seg mot praksisfeltet.

Studiets emner tilbys som frittstående studietilbud som interesserte kandidater kan gjennomføre uten krav til rekkefølge eller progresjon. Kandidater som har gjennomført nødvendige emner kan avslutte med masteroppgave for å oppnå en mastergrad.

En erfaringsbasert master i ledelse er for alle som ønsker mer ansvar og en lederposisjon. Den gir en bred og avansert innsikt i det økonomisk-administrative fagområdet, og på den måten bidrar utdanningen til å utvikle gode ledere på alle plan i ulike bransjer.

Det er tre obligatoriske emner i studiet, benevnt som basisemner: «Utøvende ledelse», «Organisering gjennom samhandling» og «Strategiprosess». I tillegg tilbys det flere valgemner innen ledelse som studentene kan velge blant. Disse valgemnene kan gjennom ulike kombinasjoner utgjøre en spesialisering. Studenter som har tatt annen relevant lederutdanning på masternivå, kan søke om å få inntil 30 studiepoeng innpasset i mastergraden til erstatning for valgemnene. Studiet avsluttes med en selvvalgt masteroppgave på 30 studiepoeng.

Mastergraden oppnås i samsvar med Forskrift om krav til mastergrad § 5.

Studiet leder frem til graden master i ledelse, på engelsk Executive Master of Management.

Målgruppen for studiet er ledere eller kommende ledere i virksomheter fra ulike sektorer og bransjer.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det er eget opptak til hvert enkelt emne.

Opptak til masteroppgave

For å kvalifisere for opptak kreves det at studenten har:

• bachelorgrad, eller annen likeverdig grad, med karaktersnitt C eller bedre
• fullført de tre obligatoriske basisemnene som skal inngå i graden
• fullført tre av valgemnene i programmet, eller andre tilsvarende emner som kan innpasses i graden
• 3 års relevant yrkespraksis. Med relevant yrkespraksis menes arbeidserfaring innen ledelse, saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsstyring og prosjektstyring. Kravet til praksis må være oppfylt før opptak kan innvilges.

Dersom kravet til C ikke er oppfylt i søkers bachelorgrad, kan karakterer fra emner som skal inngå i mastergraden regnes inn i karaktergjennomsnittet.

Opptak til andre emner

Kravet for opptak til de enkelte emner er bachelorgrad, eller annen likeverdig grad, og 3 års relevant yrkespraksis. Med relevant yrkespraksis menes arbeidserfaring innen ledelse, saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsstyring og prosjektstyring. Kravet til praksis må være oppfylt før opptak kan innvilges.

Det er løpende opptak inntil emnet er fulltegnet.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har inngående kunnskap om

• Ledelse, organisering og organisasjonsutvikling
• Økonomiske og administrative aspekter ved beslutninger
• Utredningsmetodikk, både i offentlig, frivillig og privat kontekst

Ferdigheter

Kandidaten har ferdigheter til å

• Organisere, utvikle og lede organisasjoner
• Gjennomføre selvstendig analysearbeid
• Analysere økonomisk-administrative problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• Analysere avanserte økonomisk-administrative problemstillinger
• Utføre avansert utredningsarbeid på selvstendig basis
• Kommunisere økonomisk-administrative problemstillinger, analyser og konklusjoner til både spesialister og til allmennheten
• Bidra til nytenkning i innovasjonsprosesser, organisasjonsmessig design og endringsprosesser i både offentlige, private og frivillige organisasjoner
• Analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi (Bachelor’s Degree in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning § 2 er formålet med radiografutdanningen å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen helseteknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet har et spesielt fokus på Computer Tomografi (CT), og et større emne inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt fordypningsemne i CT og digitsl helseteknologi i siste semester. Videre har utdanningen et eget emne i Barneradiografi, hvor radiografen har en sentral rolle ved utredning av barnemishandling.

Relevans for arbeidsliv

Radiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører innen medisinskteknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet – storbyuniversitetet og ved andre institusjoner i inn og utland.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i radiografi, og som er interessert i helseteknologi, mennesker og forskning. Både for yrkesutøvelse som radiograf og som utgangspunkt for videre studier.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning.

I forbindelse med opptak til radiografutdanningen må søkere fremlegge politiattest.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg-, sosialsektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk, helseteknologi.
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og teleradiologi
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige problemer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra aktivt i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig veiledning
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Radiografutdanningen har utformet læringsutbytter innen følgende kompetanseområder:

• Anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi (1)
• Fysikk og bildedannelse (2)
• Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk (3)
• Strålevern (4)
• Digitalisering og e-helse (5)
• Forskning, fagutvikling og innovasjon (6)
• Helsepolitikk og samfunn (7)

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til radiografifaglige tjenester.

I første studieår vektlegges basisfag, med fokus på grunnleggende modaliteter som konvensjonell røntgen, samt 6 ukers praksisstudier. I tillegg inngår fellesemnet, Folkehelse og helseforvaltning.

Andre studieår har fokus på farmakologi og mer avanserte bildediagnostiske undersøkelser og behandlinger. Videre vil det bli gitt innføring i kunnskapsbasert praksis. Studieåret avsluttes med en lengre praksisperiode på 12 uker.

Tredje studieår inneholder emner som omhandler radiografi som profesjon, en lengre praksisstudie på 12 uker og fordypning i CT og digital helseteknologi. I sjette semester arbeider studentene med bacheloroppgaven.

Fellesemner og felles undervisningsopplegg

Bachelorutdanningen i radiografi har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg med andre utdanninger ved OsloMet:

• RAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.

I emnene RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning og RAB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I RAB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I RAB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene er en sentral del av radiografutdanningen. I praksisstudiene skal studentene få erfaring i å planlegge, utføre og evaluere radiografi både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Innenfor andre studieår må eksamen i RAB2000 være bestått for å kunne påbegynne RABPRA2
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår