Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nutrition Competencies for Health Professionals
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;
Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:
Helsevitenskap
Empowerment og helsefremmende arbeid
Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
Rehabilitering og habilitering
Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:
Ernæringskompetanse for helsepersonell
Ergoterapi
Fysioterapi for barn og unge
Fysioterapi for eldre personer
Fysioterapi for muskelskjeletthelse
Psykomotorisk fysioterapi
Avansert klinisk allmennsykepleie
Helsesykepleie
Kreftsykepleie
Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:
Samfunnsernæring
I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.
Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.
Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.
En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.
Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.
Relevans for arbeidsliv
Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være
forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
helse- eller sosialfaglige lederstillinger
Relevans for videre utdanning
Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.
En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Spesialiseringer
Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.
MAERND: Ernæringskompetanse for helsepersonell
Det er økende forståelse for kostholdets betydning for å opprettholde god helse. Gjennom spesialiseringen vil studenten styrke sin ernæringskompetanse og kunne utrede ernæringsstatus og utføre kostveiledning til ulike pasient- og brukergrupper. Studenten lærer om kostholdbehandlingen av sentrale ernæringsrelaterte sykdommer og utfordringer. Sentralt står også samhandling og rolleforståelse i ernæringsarbeidet.
Målgruppe
Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.
Opptakskrav
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.
Opptak til enkeltemner
Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering eller enkeltemner forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Ernæringskompetanse for helsepersonell
Bachelorgrad eller tilsvarende innen helsefag. Søkere må ha norsk autorisasjon som helsepersonell.
Læringsutbytte
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
- kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Ernæringskompetanse for helsepersonell
Kandidater med spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell har i tillegg følgende læringsutbytte:
- har inngående kunnskap om kosthold og ernæring, herunder omsetning og behov for energi og næringsstoffer
- kan identifisere sentrale ernæringsutfordringer, som under- eller feilernæring, i ulike pasientgrupper samt diskutere, og iverksette tiltak
- kan anvende kunnskap om sammensetning av ulike typer spesialkost for å utarbeide kostveiledning for brukere innen ulike grupper
Arbeids- og undervisningsformer
Varied and student-active teaching methods are used in the programme. Good learning outcomes are first and foremost dependent on the students’ own efforts. The number of hours of adapted teaching at the university will be relatively low. Own effort means both benefiting from teaching and academic supervision and following this up with independent work in the form of theoretical studies and, if relevant, practical skills training. Normal study progress requires students to make great personal efforts. The most important work and teaching forms used in each course in the programme are described below. The individual course descriptions state which work methods each course employs. Practical training is described in a separate chapter; see below.
Web-based work and teaching methods
Several forms of digital learning resources are used in the programme, such as digital textbooks, digital lectures, video clips, podcasts, tests, learning pathways and assignments. These resources can be used to prepare for teaching sessions, during seminars using the flipped classroom method, and as part of self-study. This form of teaching requires the students to meet prepared for the scheduled teaching sessions. Interaction can also take place digitally, in the form of Skype meetings, webinars etc.
Self-study and student cooperation/group work
Learning requires a high degree of own activity and self-study, including both individual work and cooperation with fellow students. Through activities such as exchanging ideas, presentations, discussions, writing assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating knowledge and experience, expressing their own opinions and, together, reflecting on their own attitudes, actions and understanding of the field. Students are encouraged to take initiative to schedule and actively participate in study groups to promote learning.
Lectures
Lectures are primarily used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements and links within different topics, and also to communicate relevant issues.
Seminars
Seminars emphasise dialogue and discussion between the subject teacher(s) and students in order to stimulate the student's academic development. Verbal presentations by students and discussions are emphasised.
In connection with the master's thesis, seminars are held where the master's theses are presented and discussed. The students receive feedback from their fellow students and teachers, which enables them to learn from each other. Research-related issues, methods and academic supervision are among the topics discussed in the seminars. Seminars can also take place on digital collaboration platforms.
Written assignments and academic supervision
Through written assignments and the master's thesis, students will formulate research questions for assignments and work on them over time, either individually or in cooperation with other students. They will learn theory and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written and oral communication. The primary purpose of this is to develop their ability to reflect critically, see elements in context and develop a deeper understanding of a subject.
Developing academic writing skills is a key aspect of all parts of the programme. Supervision is an important component of the work on the master's thesis. The supervision is intended to ensure that the project complies with research ethics principles and help students to formulate the research question and ensure quality in the collection and analysis of data.
Internasjonalisering
he increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s programme, at the same time as it strengthens the students as global citizens.
The programme has a focus on multicultural and global problems. This approach contributes to an increased understanding and improves the students' ability to work in a professional capacity in a multicultural society. The students gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature.
The staff’s network, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.
OsloMet has exchange agreements with educational institutions in Europe and worldwide.
Courses adapted to incoming exchange students
The following courses have been adapted for incoming exchange students:
MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits
MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits
MAPHN4100 National and Global Nutrition Challenges, 10 ECTS credits
MAPHN4200 Public Health Nutrition Policies and Interventions, 10 ECTS credits
MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits
MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
MAVIT5100 Health Communication, 10 ECTS credits
MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits
MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
The courses listed above will be taught in English if international students have registered for them. Otherwise, courses will generally be taught in Norwegian.
Semesters adapted to outbound exchange students
Students who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students admitted to a specialisation that as a norm has a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply to instead write a master’s thesis worth 30 ECTS credits to realize this. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator can provide guidance in relation to selecting a course.
Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the examination. Coursework requirements can be individual or in groups. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.
The primary purpose of coursework requirements is to promote students' progress and academic development and to encourage them to acquire new knowledge. The programme's main coursework requirements are in the form of compulsory attendance, written assignments and tests.
Compulsory attendance
Attendance is compulsory in areas where the student cannot acquire knowledge and skills simply by studying literature.
If a student exceeds the maximum limit for absence stated in the course description or do not participate in a group presentation, the lecturer will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements. This can e.g. be written assignments or oral presentations, individually or in groups. If it is not possible to compensate for the absence, the student must take the course the next time it is taught. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed.
Written assignmentsSeveral courses have compulsory written assignments or reports as part of their coursework requirements. Written work that is not approved must be improved before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary examination/assessment.
The students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled examination. If an assignment is not approved the third time it is submitted, the student must re-take the course with the next class.
Vurdering og sensur
Barnesykepleier har et selvstendig ansvar for egen yrkesutøvelse i tillegg til delegerte medisinske oppgaver og tverrfaglig samarbeid. For å kunne utføre delegerte medisinske oppgaver og iverksette barnesykepleietiltak må studenten tilegne seg spesialisert kunnskap om patofysiologi, svikt i vitale funksjoner og intensivbehandling ved ulike medisinske og kirurgiske tilstander hos premature, nyfødte, barn og unge, samt relevant kunnskap om anestesi knyttet til dette. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne observere og tolke sykdomstegn hos barn, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling av barn.
Øvrig informasjon
Opptak til studiet.
MASY400 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap 10 stp., og MASBAPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.