Programplaner og emneplaner - Student
Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i energi og miljø i bygg
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Ingen forkunnskapskrav.
Target group
Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.
Studiet kvalifiserer for
- stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
- stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
- stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
- studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
- opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder
Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.
Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.
Admission requirements
Se emneplanen.
Learning outcomes
The candidate prepares a fifteen minutes oral presentation of aspects of Activity theoretical action research that the candidate finds particularly interesting and relevant. The presentation can be in Norwegian, Swedish, Danish or English. Following the presentation there will be a 10 minutes sequence in which the candidate responds to questions from the examiners.
New and postponed examination
In case of failed exam/legal absence, the student can have a new exam under the same conditions when a new/postponed exam is arranged.
Regulations
Regulations for new or postponed examinations are available in Regulations relating to studies and examinations at OsloMet. Students must register for a new or postponed examination. More detailed information about registration and times for new or postponed examinations is available on the web site.
Teaching and learning methods
Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.
Kunnskaper
Kandidaten har
- grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
- grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
- grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater
Ferdigheter
Kandidaten kan
- skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
- analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
- arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
- arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
- reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
- arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet
Internationalisation
Fagområdet energi og miljø i bygg er internasjonalt, og utdannede mastergradskandidater skal være kvalifisert for å jobbe internasjonalt - eller i ett internasjonalt arbeidsmiljø i Norge. Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter.
Deler av masterstudiet kan gjennomføres internasjonalt gjennom samarbeid med utenlandske utdanningssteder. Studenter kan søke studier i utlandet på eget initiativ, men de som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Utveksling godkjennes av instituttleder etter individuell søknad i samsvar med gjeldende programplan. ERASMUS+ er et eksempel på utvekslingsordninger som kan være relevante ved planlegging og gjennomføring av studentutveksling. OsloMet har egen temaside med supplerende informasjon. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger.
Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Enkelte normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk.
Work requirements
Se emneplanen.
Assessment
Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.
Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.
Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.
Other information
I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.
Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).
Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.
Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.
Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.