Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Programplan

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement.

Ergoterapeututdanningen har som mål å utdanne selvstendige, kreative og fleksible kandidater som kan håndtere samfunnsmessig endring og kulturelt mangfold. Derfor vektlegges ikke bare innholdet, men også selve læringsprosessen, der studentene utvikler kritisk tenkning, klinisk resonnering og evne til samhandling - som er ferdigheter for livslang læring.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering). Det kan også være aktuelt med undervisning fra studenter som har kommet lengre i studiet.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

Som ergoterapeut er det viktig å kunne jobbe selvstendig, og samtidig er samarbeid på ulike arenaer essensielt. Selvstendig arbeid vil derfor innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Det forventes at studentene jobber selvstendig med både pensum, digitale ressurser, oppgaver, forberedelse til undervisning og at de tar ansvar for felles læringsmiljø.

Ferdighetstrening

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, i rollespill, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler terapeutrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Aktivitetsanalyse

Aktivitetsanalyse innebærer at studentene arbeider systematisk med aktiviteter gjennom utprøving og observasjon der de anvender analyseverktøy og begrepsapparat for å forstå alle faktorer som påvirker aktivitetsutførelse. Dette kan for eksempel være risikovurderinger, analyse av omgivelsenes påvirkning, aktiviteters krav til ferdigheter og funksjoner, aktiviteters mulighet for gradering og tilrettelegging og analyser av aktiviteters forankring i kultur og samfunn.

Seminar

Seminarer kan ha form av kasusbasert undervisning der studentene løser sammensatte oppgaver med utgangspunkt i historier fra praksis. Seminarer kan også være diskusjonsfora for å løfte fram ulike perspektiv på sentral tematikk, eller som en hjelp til å sammenfatte læringsutbytte mot slutten av et emne. Seminarer krever normalt forberedelse før oppmøte. Dette kan være ved hjelp av digitale ressurser som filmklipp eller pod-kast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver.

Prosjektarbeid / Feltarbeid

Gjennom prosjektoppgaver arbeider studentene som oftest i grupper over tid. Prosjekter innebærer ofte feltarbeid som foregår utenfor campus.

Forelesning

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff, forklare sammenhenger, gjennomgå praksiseksempler eller trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer.

Gruppearbeid og studentdrevet undervisning

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger, idéutveksling og å løse oppgaver i fellesskap styrker studentenes kompetanse i gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studiet vektlegger betydningen av at studentene lærer av hverandre. Ergoterapeuter skal kunne undervise, veilede og være rådgivere, og derfor er deler av undervisningen studentdrevet. Studentene foreleser for hverandre, presenterer prosjekter, oppsummerer erfaringer og diskuterer og gir tilbakemelding på hverandres oppgaver.

Praksisstudier utgjør en tredjedel av studiet. Det er en lengre praksisperiode i hvert studieår, og de ulike praksisstudiene skal variere for den enkelte student. Praksisstudier er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet. I løpet av den første tiden i hver praksisperiode skal studenten i samarbeid med praksisveileder utarbeide en samarbeidsavtale der læringsutbyttet for praksisperioden konkretiseres i forhold til hvordan studenten skal oppnå læringsutbyttet på det enkelte praksisstedet. Samarbeidsavtalen skal synliggjøre hvordan studenten skal anvende teori i praksis, og den skal godkjennes av praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Gjennom praksisstudier skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. I løpet av praksisstudiene arbeider studentene med ulike oppgaver knyttet til læringsutbyttet som en integrert del av praksis.

Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Praksisstudier foregår i en tverrprofesjonell kontekst i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Utdanningens beliggenhet i storbyen gir muligheter for tett samarbeid med universitetssykehus og bydeler. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.

Praksisplassene til ergoterapeututdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Ansvarlig globalt borgerskap forstår vi som holdninger og verdier, en måte å tenke om oss selv og andre på, bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker andre, respekt og omtanke for andres velferd, og forpliktelse til visse type handlinger for å møte globale utfordringer (jfr FNs bærekraftmål og Leask, B., 2015).

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. Internasjonal faglitteratur gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved utveksling til utenlandske institusjoner.

Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling er aktuelt i 4., 5. og 6. semester, i forbindelse med gjennomføring av emnene ERGOBPRA2, ERGOB3900, ERGOBPRA3 og ERGOB3000. Tilsvarende kan utenlandske studenter komme i vårsemesteret og sette sammen en kombinasjon av emnene ERGPRAIN1 og ERGOB3010, som tas sammen med ergoterapistudenter i 1. og 3. år.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i enkelte emner kan foregå delvis på engelsk. Emner kan tilbys på engelsk for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Studenter som i løpet av studiet gjennomfører ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, kan kvalifisere til å få et "Certificate of International Learning" (CIL). Les mer om CIL på OsloMet sine nettsider.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
• har god kjennskap til sentrale trekk innenfor medie- og teknologiutviklingen
• har god kunnskap om hvordan ulike typer medie- og dokumentsamlinger kan organiseres og formidles
• har god innholds- og sjangerforståelse innenfor litteratur og annet medieinnhold som typisk inngår i ulike typer bibliotek
• kjenner godt til oppbygningen av og prinsippene som ligger til grunn for moderne informasjonssystemer, søkemotorer og algoritmer

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• behersker og kan anvende nye kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet
• kan kritisk vurdere informasjon og kulturuttrykk, samt moderne teknologi- og medieutvikling
• kan organisere fysiske og digitale medie- og dokumentsamlinger
• kan anvende ulike metoder til å formidle informasjon, kunnskap og kultur

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne, med unntak av de tre praksisemnene, avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Informasjon om programplan:

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.10.2019

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst

Praksis

I bachelorstudiet inngår fem ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Praksisperioden er lagt til andre semester i første studieår som en del av emnet BIB1541 Profesjon og praksis. I tillegg til den fastlagte praksisperioden inngår ulike former for arbeid og prosjekter med tilknytning til praksisfeltet i øvrige emner.

Femte semester av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et internasjonalt semester hvor studenter kan ha et utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske partnerinstitusjoner. Instituttet har avtaler innenfor Erasmus+- og Nordplus-programmene. Studentene kan også søke på OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om utvekslingsopphold finnes på OsloMets og fakultetets hjemmesider.

Flere av de valgfrie emnene i femte semester har engelsk som undervisningsspråk for å kunne tilby dem for internasjonale studenter fra våre partnerinstitusjoner. Med en blandet studentgruppe av norske og utenlandske vil også studenter som ikke reiser på utveksling få internasjonal erfaring.

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Hvis arbeidskrav underkjennes vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.