Programplaner og emneplaner - Student
BIB1520 Informasjonssystemer Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Information systems
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
-
Innledning
Informasjonssystemer er verktøy som henter inn, organiserer, lagrer, prosesserer og formidler informasjon. Slike system er sentrale verktøy for en bibliotekar som skal håndtere og tilgjengeliggjøre innhold og som formidlingsverktøy i møte med brukere. Emnet beskriver informasjonssystemets ulike bestanddeler, både «over» og «under» panseret, samt grunnleggende perspektiver på brukerinteraksjoner og gjenfinning. Studentene presenteres for tradisjonell kunnskapsorganisasjon og hvordan metadata, katalogisering og klassifikasjon inngår i og påvirker digitale informasjonssystemer. Emnet diskuterer også informasjonssystemets rolle i organisasjoner, samfunn og overfor brukere.
Undervisningsspråk er norsk.
-
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
-
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har en grunnleggende forståelse for begrepene data og informasjon
- har kunnskap om forskjellige kategorier av informasjonssystemer, informasjonssystemenes funksjonalitet og deres rolle i organisasjoner, samfunn og ovenfor brukere
- har grunnleggende kunnskap om bibliografiske modeller
- har grunnleggende kunnskap om metadata og kunnskapsorganisasjon
Ferdigheter
Studenten
- kan diskutere og reflektere over sentrale begreper i faget
- kan vurdere og sammenligne informasjonssystemer med hensyn til bruk og bruksverdi
- kan jobbe praktisk med dokumenter, dokumentbeskrivelser og søking i systemer
Generell kompetanse
Studenten
- kan samarbeide med andre i prosjekter relatert til informasjonssystemer
- har grunnleggene digital kompetanse om informasjonssystemer
- kan delta i faglige diskusjoner om informasjon og informasjonssystemer
-
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid og selvstudium.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Arbeidskrav 1: Et skriftlig individuelt arbeid der studentene skal drøfte sentrale begrep i emnet. Hver student skal gi 3-4 andre studenter faglig begrunnede tilbakemeldinger på leverte tekster.
- Arbeidskrav 2: Et skriftleg individuelt arbeidskrav der studentene bruker et referansehåndteringssystem for å utforske bibliografiske informasjonssystem.
- Arbeidskrav 3: Gruppeoppgave der studentene sammen og hver for seg arbeider med dokumentbeskrivelser og biblioteksamlinger. Gruppen leverer en samlet rapport fra arbeidet.
Arbeidskravene har et samlet omfang på ca 10 sider og må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
-
Vurdering og eksamen
Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt.
-
Vurderingsuttrykk
Emnet gir en teoretisk og praktisk introduksjon til faglig formidlingsarbeid i bibliotek. Praksis handler blant annet om muntlig og skriftlig formidling i samarbeid med medstudenter. Kjennskap til brukergrupper og publikum, institusjonelle rammer for formidling samt ulike formidlingspraksiser står sentralt. Utover dette har faget to hovedtema: Det ene vektlegger pedagogiske tilnærminger til undervisning, veiledning og formidling. Her står teorier om læring, informasjonskompetanse og referanseintervju sentralt. Det andre inkluderer grunnleggende teorier om litteratur- og kulturformidling, som resepsjonsteori (litteratur, leser og kontekst), og begreper som smak, kvalitet, vurdering og kanon. Grunnleggende forståelse av retorikk er felles for emnets to deler. Vi er innom i hvilken grad digitalisering påvirker læring, kunnskapsutvikling og kulturformidling. Et utvalg tekster inngår i pensum, og studentene får trening i å formidle dem fra lærings- og informasjonsteoretiske, så vel som litteratur- og kultursosiologiske perspektiv.
Undervisningsspråk er norsk.
-
Sensorordning
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- har kunnskap om veiledning, undervisning, og formidling i en bibliotekfaglig sammenheng - tilpasset ulike målgrupper
- kjenner til grunnleggende teorier om pedagogikk, veiledning, fagdidaktikk, og informasjonskompetanse
- kjenner til ulike former for formidling av litteratur, kultur og informasjon
- kjenner til grunnleggende teorier om litteratur- og kulturformidling: resepsjonsteori (ulike lesemåter), retorikk (litteratur, leser og kontekst) og begreper som smak, kvalitet og vurdering og kanon
- kjenne til skolebiblioteket, UH-bibliotek og deres undervisnings- og formidlingsoppdrag
- kjenner til ulike aktører det er relevant å samarbeide med for å tilrettelegge for lærings- og formidlingsaktiviteter
Ferdigheter
Studenten
- kan bruke pedagogisk og didaktisk kunnskap for å planlegge undervisning
- kan gjennomføre en veiledningssamtale
- kan vise grunnleggende retorisk forståelse og ferdigheter i praksis
- kan se sammenhengen mellom materialet som formidles, mottakeren og konteksten.
- kan gjennomføre og planlegge kulturformidlingsopplegg
- kan vise grunnleggende vurderingskompetanse knyttet til formidling
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle skriftlig og muntlig
- kan samhandle med andre studenter om et faglig arbeid
- kan vurdere andres arbeider
- kan reflektere kritisk over bibliotekets rolle som formidlings- og læringsarena