EPN-V2

BIB1510 Samlinger, medier og sjangre Emneplan

Engelsk emnenavn
Collections, media and genres
Studieprogram
Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet er bygd opp med varierte arbeidsmetodar som fremjar studentaktiv læring, inkludert førelesingar, seminar, kollokvium og gruppearbeid, med tekniske og praktiske gruppeoppgåver. Studentane er pålagde å delta fysisk på campus og gjere omfattande sjølvstudium.

Eit obligatorisk intensivkurs i opptaksteknikk blir arrangert ved semesterstart. Kurset arbeider med avanserte teknikkar for opptak av video og lyd, samt redigering. Studentane får dermed moglegheit til intensive og fordjupande studium knytte til lokasjonsarbeid med video.

I produksjonsgrupper skal det utarbeidast ein prosesspakke for eksamensdokumentarfilmen (sjå vurdering), og det skal lagast ein produksjonsplan. Etter gjennomgang og rettleiing av prosjektproduksjonsplanen skal medieproduksjonen gjennomførast i mindre deltakargrupper. Alle gruppene må få prosjektet sitt godkjent før produksjonen startar, for å sikre kvaliteten på arbeidet. Gruppene vil få oppfølging og rettleiing gjennom personlege tilbakemeldingar.

Forkunnskapskrav

For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent dei følgjande arbeidskrava:

Arbeidskrav 1: Intensiv utstyrsverkstad over 2–4 dagar, som oppgitt i timeplanen og med individuell vurdering.Innhald: Opplæring i kamera, lyd og redigering, samt dokumentarfilming og -redigering. Den individuelle vurderinga vil fokusere på produksjon av ein kort dokumentar til ei tidsstyrt historie. Føremålet med dette arbeidskravet er å gi opplæring og forståing i bruk av avansert kamerautstyr, lydutstyr og redigering.

Arbeidskrav 2: Produksjon av ein profesjonell dokumentarfilmOmfang: 8–10 minutt. Føremålet med dette arbeidskravet er å gi praktisk erfaring med dokumentarsjangeren og arbeidsflyten. Dette er ei gruppeoppgåve.

Arbeidskrav 3: Prosessportefølje og produksjonspakkeFøremålet med dette arbeidskravet er å kvalitetssikre framdrifta i dokumentarprosjektet til gruppa. Denne pakka skal innehalde pitch, produksjonsplan, arbeid med historia, distribusjonsplan og «bakomfilm»-materiale for prosjektet. Totalt sidetal skal vere mellom 10 og 20 sider, ekskludert bilete og anna mediemateriale.

Frammøte i alle undervisningstimar er obligatorisk for å sikre fagleg kontinuitet og eit grunnlag for å oppnå nødvendige tekniske ferdigheiter. Fråvær som overstig 20 prosent av den påkravde undervisningstida, vil føre til at studenten mistar retten til å gå opp til eksamen.

Alle arbeidskrav må leverast innan fastsette fristar og vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Fristar og nærare detaljar for innlevering av arbeidskrav, som angitt i undervisningsplanen, vil bli gjort tilgjengelege ved semesterstart.

Arbeidskrav blir vurderte som godkjent / ikkje godkjent, og får ikkje karakter. Studentar som ikkje får godkjent eit arbeidskrav ved første forsøk, kan levere ein revidert versjon éin gong før fristen.

Ved ikkje levert på grunn av dokumentert sjukdom eller andre tungtvegande grunnar kan studenten søke om å få avtale ein eigen frist med faglæraren.

Læringsutbytte

Den avsluttande vurderinga i emnet består av to eksamensdelar, begge vekta 50 prosent av sluttkarakteren til studenten:

Eksamensdel 1: Gruppedokumentar, mappeeksamen.

Det blir gitt ei felles gruppevurdering i eksamensdel 1.

Dokumentarproduksjonen skal leverast som eit større prosjektorganisert arbeid og skal innehalde to delar: den ferdige dokumentarfilmen og ei produksjonsprosesspakke. Denne skriftlege prosesspakka må innehalde ei tittelside, pitch, produksjonsplan, arbeid med historieutvikling, distribusjonsplan og "bak kulissane"-materiale for prosjektet. Vi forventar at gruppene inkluderer både tekst og bilete i pakka. Vi ønskjer òg at gruppene legg ved tilleggsmateriale.

Omfanget av dokumentarfilmen er om lag 10 minutt. Omfanget av den skriftlege prosesspakken er 6–9 sider.

Eksamensdel 2: Individuell refleksjonsoppgåve, heimeeksamen.

Det blir gitt ei individuell vurdering i eksamensdel 2.

Denne delen av eksamen er ein individuell heimeeksamen over ein periode på 4 dagar. Det skriftlege essayet skal dokumentere den individuelle arbeidsprosessen til studenten og vise forståing av pensum.

Omfanget av refleksjonsoppgåva er 5–7 sider. Skrifttype og skriftstorleik: Arial / Calibri / Verdana, 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Litteraturliste og illustrasjonar kjem i tillegg.

For å få bestått karakter må studenten bestå begge delane av eksamen. Studentar som ikkje består del 1 av eksamen, kan som gruppe levere ein revidert versjon éin gong. Studentar som har bestått del 1, men ikkje består del 2, kan ta konteeksamen ved å levere del 1 på nytt saman med ein revidert versjon av del 2. Klage kan fremjast etter at karakteren er fastsett.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid tilknyttet arbeidskravene, selvstendig arbeid med arbeidskravene, studentpresentasjoner og selvstudium. Perioder med forelesninger veksler med perioder med gruppearbeid eller selvstendig arbeid. Undervisningen er fysisk, ikke digital eller hybrid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Gruppeoppgave som resulterer i en muntlig presentasjon (5-10 min.) fra hver gruppe.
  • Arbeidskrav 2: Individuell skriveoppgave (3 sider).
  • Arbeidskrav 3: Gruppearbeid som resulterer i en innlevering (maks. 12 lysbilder).
  • Arbeidskrav 4: Gruppearbeid og deretter individuelt arbeid med en sjangeroppgave (3 sider).

Hvert av arbeidskravene skal oppfylle et av ferdighetsmålene beskrevet ovenfor.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Vurdering og eksamen

Gradert skala A-F.

Hjelpemidler ved eksamen

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.