BIB1500 Introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap Emneplan

I emnet presenteres og diskuteres bibliotek- og informasjonsvitenskap som selvstendig fagområde. Emnet gir en introduksjon til de faglige, profesjonelle og institusjonelle tradisjonene bibliotek- og informasjonsvitenskapen springer ut av, og presenterer sentrale begreper, faglige diskusjonstema og viktige utfordringer i samtid og framtid. Emnet gir en innføring i bibliotekarens arbeidsområder, samt bibliotekenes historie og mandat.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedtrekk ved bibliotek- og informasjonsvitenskap
• kjenner til sentrale fagbegreper
• har kunnskap om bibliotekarens rolle og arbeidsområder
• har grunnleggende kunnskap om bibliotekenes historiske utvikling
• kjenner sentrale utviklingstrekk og utfordringer på det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige begreper i vurdering av bibliotekfaglige problemstillinger
• kan delta i en faglig diskusjon om bibliotek- og informasjonsfaglige tema

Generell kompetanse

Studenten

• er kjent med en akademisk arbeidsmåte
• har erfaring med å delta i gruppearbeid
• kan reflektere kritisk over faglig litteratur og diskusjoner som angår profesjon og praksis

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• produksjon av energi, bruk av energi og design av varmeforsyningssystemer
• kjeler, kjelkoblinger, varmepumper, solvarme, fjernvarme, gass med mer for konvertering og overføring av energi
• lover og regler, energidirektiv og energimerking
• forbrenningsanlegg (bioenergi, kull, olje, gass) og forbrenningsprosesser
• fjernvarmeanlegg; produksjon, distribusjon og abonnentsentraler
• dampsystemer; temperatur, trykk, materialer og systemoppbygning
• varmelegemer; radiatorer, aerotempere med mer
• vannbårne anlegg, herunder ekspansjonssystemer, trykkforhold, sikkerhetsinnretninger
• analysere lønnsomhet, tariffer, driftstid, investeringer, energipriser

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre varmebehovsberegninger
• vurdere energibehov for bygning relatert til ytre klima med hensyn til uteklimaet, energibevisst arkitektur, varmetransport, varmeisolering, lufttetthet og infiltrasjonstap, internt varmetilskudd og solenergi
• vurdere bygningers effekt og energimønster; belastningsmålinger, typisk energiforbruksmønster
• beregne og vurdere riktig regulerings- og styringssystemer
• analysere anlegg mht. energibruk, økonomi og miljøbelastning
• vise hvordan tradisjonelle energiformer utnyttes, og de belastninger bruk av slike energikilder fører til for miljøet
• designe oppvarmingsanlegg; beregne oppvarmingssystemer og energiproduksjonsanlegg; oppvarmingssystemer, kjøleanlegg til luftkondisjonering og varmepumper, ventilasjonssystemer, varmtvannsforsyning og komponenter
• innregulere vannbårne anlegg
• dimensjonere rørnett for vannbåren energi

Generell kompetanse

Studenten kan

• beregne, designe og konstruere varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig
• kan formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder i prosjektarbeid

Studenten må ha fullført og bestått 2.studieår av bachelorstudium i barnevern.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• To individuelle øvinger, hver på tre til fem sider.

Del 1 Individuell skriftlig eksamen på tre timer, som teller 70 prosent.

Del 2 Prosjektarbeid i gruppe på tre til fem studenter og som teller 30 prosent. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes. Mulighet for individuell karaktersetting hvis ulik arbeidsinnsats kan dokumenteres, eller ulikt kunnskapsnivå om rapportens innhold fremgår av presentasjonen.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet.

Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Eksamensdel 1: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Eksamensdel 2: Alle.