Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i arkivvitenskap Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor Programme in Archival Science
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Avsluttande eksamen i emne 1 vert gjennomført i haustsemesteret, avsluttande eksamen i emne 2 i vårsemesteret.
For nærare informasjon, sjå emneplanane.
Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Sjå meir om vurdering og eksamen under kvart emne.
Forklaring på graderte karakterar
A: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk.
B: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk.
C: Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk.
D: Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller språk.
E: Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava.
F (Ikkje godkjend): Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk.
Ny/utsett eksamen
Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.
Høve til å klage
Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med Lov om universiteter og høyskoler, jf. også Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Målgruppe
Avsluttande eksamen i emne 1 vert gjennomført i haustsemesteret, avsluttande eksamen i emne 2 i vårsemesteret.
For nærare informasjon, sjå emneplanane.
Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Sjå meir om vurdering og eksamen under kvart emne.
Forklaring på graderte karakterar:
A: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk.
B: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk
C: Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk.
D: Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller språk.
E: Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava.
F: Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk.
Ny/utsett eksamen
Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.
Opptakskrav
For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.
Læringsutbytte
Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i Arkivvitenskap har:
- bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om faglige teorier og metoder
- forståelse for de prosesser som genererer dokumentasjon og for dokumentasjonens og arkivenes rolle i organisasjoner og i samfunnet
- god innsikt i relevant lovverk, faglige standarder og fagetiske prinsipper
- god kunnskap om norsk arkivvesen og kjennskap til internasjonale forhold
Ferdigheter
En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap kan
- anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet i tråd med norsk lovgiving
- analysere og beskrive virksomhets- og dokumentasjonsprosesser
- beskrive, organisere, vurdere, forvalte og formidle dokumentasjon og arkiv
- planlegge, organisere og styre arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen i en virksomhet
- stille krav til og forvalte systemer for fangst og bevaring av dokumentasjon og arkiv
Generell kompetanse
En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap
- har evne til analytisk tenkning og refleksjon
- kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
- kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
- kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, selvstendig og i gruppe
Arbeids- og undervisningsformer
Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.
Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.
For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.
Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.
Internasjonalisering
Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med emne og oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.
Vurdering og sensur
For opptak kreves det bachelorgrad innen helsefag, ingeniørfag eller pedagogiske fag.
Det gis inntil ett (1) tilleggspoeng for utdanning innen ingeniørfag utover minstekravet for opptak.
Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.