Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, digitale plattformer, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

Studiet legger vekt på ytringsfrihet og journalistikkens betydning for et velfungerende demokrati, og viktigheten av en fri og åpen samfunnsdebatt der et mangfold av stemmer kommer til orde.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism. Test

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

• presseetikk og kildekritikk
• presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
• journalistikkens rolle i samfunnet
• idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
• analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
• digital research, innsynsrett og offentlighet
• mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
• teorier og metoder i journalistikkforskningen
• Journalistiske verdier og normer

Ferdigheter

Kandidaten kan

• gjøre kildekritiske vurderinger av alle typer kilder
• ta gode presseetiske avgjørelser
• arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
• formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
• benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
• utvikle egne journalistiske ideer
• formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
• ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i egne journalistiske arbeider

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over maktstrukturer
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

En kandidat som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse
• har oversikt over andre sentrale økonomisk-administrative emner som samfunnsøkonomi, organisasjon, markedsføring og rettslære
• kjenner til de mest grunnleggende økonomiske problemstillinger og utviklingsarbeidsom er relevant innenfor deler av det økonomisk-administrative fagområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende den faglige kunnskapen til å løse praktiske oppgaver innen regnskap,markedsføring og rettslære
• kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor det økonomisk-administrativefagområde
• kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan se kunnskapen i sammenheng og anvende den på en relevant måte i økonomiskadministrative oppgaver
• har innsikt i relevante fagområder og yrkesetiske problemstillinger
• kan reflektere og begrunne sine valg i en faglig kontekst

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og består av åtte emner som hver har et omfang på 7,5 studiepoeng, unntatt emnet BAL2300 Samfunnsøkonomi som har et omfang på 10 studiepoeng. BAL2300 overlapper ØASØK1100 Makroøkonomi I med 2,5 studiepoeng. Overlapp innebærer at studentene får godkjent 5 studiepoeng av ØASØK1100, slik at de totalt får 60 studiepoeng i sitt årsstudium.

Studiet tilbys som et heltidsstudium over ett studieår.

Studentene følger i 1. semester:

• ØAADM1001 Markedsføring
• ØAADM2100 Organisasjonsforståelse
• ØABED1000 Grunnleggende årsregnskap med Excel
• BAL2300 Samfunnsøkonomi

Studentene følger i 2. semester:

• ØAADM1100 Organisasjonspsykologi
• ØABED1100 Bedriftsøkonomi med IKT
• ØASØK1100 Makroøkonomi I
• ØAJUR2100 Rettslære

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. I tillegg benyttes ulike studentaktive læringsformer som gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner. I noen emner kan det være obligatorisk oppmøte. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter framgår av den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning som benyttes for det enkelte emne.

Kalkulatorreglement

Der kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel i emneplan, gjelder følgende regler for bruk av fysisk kalkulator:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet.

Det er ikke tilgjengelig noen oversikt over tillatte eller forbudte kalkulatormodeller. Spørsmål kan rettes til de aktuelle faglærerne.