Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, digitale plattformer, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

Studiet legger vekt på ytringsfrihet og journalistikkens betydning for et velfungerende demokrati, og viktigheten av en fri og åpen samfunnsdebatt der et mangfold av stemmer kommer til orde.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism. Test

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Studiet har til hensikt å kvalifisere yrkesfaglærere til rollen som praksislærere og lærerutdannere.

Praksislærer har stor betydning for lærerstudentens læring og utvikling, og for kvaliteten på praksisopplæringen. Pedagogisk praksis er regnet som en likeverdig opplæringsarena i likhet med utdanningsinstitusjonene. Her skal prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner om læringsutbyttene slik at arbeidslivsrelevansen økes.

Ifølge Nasjonale retningslinjer for Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag og treårig Yrkesfaglærerutdanning bør praksislærere kvalifiseres gjennom videreutdanning fordi praksislærerrollen forutsetter solid og sammensatt kompetanse for å ivare kvaliteten i praksisopplæringen.

Studiet er asynkront og fleksibelt. Det innebærer at studentene kan gjennomføre studiet i eget tempo, dog innenfor et studieår.

Studiet er delt opp i tre emner som hver utgjør ti studiepoeng. Utdanningen er bygd opp rundt følgende kompetanseområder:

• Praksislæreridentitet som lærerutdanner, rolle og ansvarsområder

• Pedagogisk praksis som integrert og likeverdig læringsarena

• Yrkesdidaktikk i praksisopplæringen • Lærerstudentens utdanning og utvikling

• Observasjon, vurdering, progresjon og skikkethet i praksisopplæringen

• Veiledningsteori og veiledningsstrategier, kommunikasjon og samhandling • Koherens og samarbeid mellom lærerutdanning og praksisfeltet

Målgruppen er yrkesfaglærere som ønsker å kvalifisere seg som praksislærere. Studiet er også for trafikklærere som er ansatt i videregående skole for å undervise ved landslinjer for yrkessjåfør.

Dette er arbeidsintensive studier som veksler mellom perioder med daglig teoriundervisning og praktisk journalistisk produksjon.

Noe av undervisningen vil kunne gå på ettermiddag- og kveldstid.

I produksjonsperiodene deltar du i redaksjonsgrupper der du må bidra aktivt. Du skal dessuten levere teoretiske og praktiske arbeidskrav gjennom hele studiet. Alle innleveringer og gjennomganger er obligatoriske.

Nettavisen Journalen (journalen.oslomet.no) er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk hvis ikke annet er oppgitt.

Se emneplan

Studiet er delt i tre emner på 10 studiepoeng hver med en avsluttende eksamen etter hvert emne.

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). Mange av oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages som flermediale oppgaver, eller spesifikt for en medieplattform. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Etter at produksjonsoppgaver som leveres er evaluert og eventuelt godkjent, står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnetI emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget av det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medieplattform. Eventuelle krav til omfang vil enten fremgå av emneplanen, eller bli kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

Det gis tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent på arbeidskrav. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav, betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Forventet deltakelse

Det forventes aktiv deltakelse og tilstedeværelse som en del av arbeidskravet i noen av produksjonsoppgavene. Omfanget og graden av deltakelse fremgår av kursplanen for det enkelte emne som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og arbeidskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Pensum

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.