JB2230 Journalistikk i de globale krisenes tid Emneplan

Tiden vi lever i preges av komplekse globale kriser innenfor områder som klima, migrasjon, økonomi, pandemier, krig og politikk. Ofte er krisene tett sammenvevd. I denne situasjonen er etterrettelig og kritisk journalistikk som gjør krisene og mulige løsninger forståelig for et bredt publikum viktig. For å kunne løse samfunnsoppdraget trenger journalister innsikt i bakgrunnen for globale kriser, hvordan de henger sammen, og hvordan mennesker over hele kloden jobber for å løse dem.

Dette emnet gir en innføring i de viktigste globale trendene som påvirker menneskers liv verden over, samt grunnleggende globaliseringsteori. Emnet belyser hvordan folk opplever og jobber for å løse krisene, med et særlig blikk på menneskerettighetene, FNs og sivilsamfunnets rolle. Gjennom praktisk journalistisk arbeid vil studentene få anledning til å fordype seg i et aktuelt krisekompleks og hvordan dette håndteres enten i Norge eller et annet land.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha bestått emnet JB1650 Lokale journalister i en globalisert verden og JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i grunnleggende globaliseringsteori
• har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
• har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn
• har innsikt i konstruktiv journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre research på en kompleks problemstilling
• kan produsere en reportasje om en kompleks problemstilling i Norge eller et annet land
• kan bruke teori i et journalistisk arbeid
• kan starte som frilanser og pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse på hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
• evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid som gjør et komplekst tema forståelig for et bredt publikum

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Praktisk journalistisk arbeid, alene eller i grupper på to. Emnet åpner for muligheten til å reise utenlands.
• Muntlig presentasjon.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1 (individuelt): Studenten skal presentere en idé for gruppen sin. Omfang: 2-3 sider.

Arbeidskrav 2 (individuelt): Du skal produsere en fagtekst der du eksplisitt knytter reportasjeideen din opp mot et aspekt ved globalisering. Omfang: Ca. 4 sider.

Arbeidskrav 3 (individuelt): Du skal levere detaljerte planer for gjennomføringen av reportasjen din, inkludert vinkling, kildetilfang, reportasjearenaer, mulige etiske og sikkerhetsrelaterte problemstillinger. Omfang: 4-6 sider.

Arbeidskrav 4 (gruppe): Dere skal i fellesskap gjennomføre et todagers pensumseminar.

Arbeidskrav 5: Generell obligatorisk tilstedeværelse. Det kreves minimum 75 % tilstedeværelse på forelesninger, gruppemøter, pensumseminar og gjennomgang. Ved fravær utover 25 % mister studenten retten til å framstille seg til eksamen. Ved høyere fravær kan emneansvarlig gjøre en individuell vurdering av om kompensasjonsoppgave er mulig.

Hensikten med arbeidskrav 1-3 er at studenten skal utvikle sitt reportasjeprosjekt. Hensikten med arbeidskrav 4-5 er å sikre at studentene når læringsmålene.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, eller ikke leveres innen avtalt frist, kan emneansvarlig vurdere om kompensasjon er mulig.

Eksamen er en individuell mappeeksamen som består av to deler:

En reportasje: Reportasjen lages på selvvalgt medieplattform. Studentene lager reportasjen i løpet av emnet. De kan jobbe enten individuelt eller sammen i par på selve reportasjen, men den leveres individuelt til eksamen. I praktiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Et individuelt refleksjonsnotat: Refleksjonsnotatet, som skal være knyttet til reportasjen, skal være på 6-10 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, injeavstand: 1,5.

Ved stryk kan studenten levere en omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.