JB2200 Journalistisk fortelling Emneplan

Formålet med emnet er å gi studentene en forståelse av journalistisk fortellerteori og -metoder for deretter å sette denne kunnskapen ut i praksis med konkrete oppgaver. I tillegg til å lære seg å anvende grunnleggende teknikker og ferdigheter skal studentene øve på å komme med kreative vinklinger for å holde på publikums oppmerksomhet og utvikle sin egen fortellende stemme. I dette emnet legges særlig vekt på reportasjesjangeren, som forutsetter at journalistens tilstedeværelse på ulike arenaer kommer tydelig frem i teksten, gjerne gjennom scenisk fortelling.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten har kunnskaper om:

• dramaturgiske modeller og fortellerteknikker
• hvordan utvikle og formulere ideer for fortellende journalistikk
• de ulike sjangre innen journalistikk

Studenten har ferdigheter til å:

• formidle informasjon på en presis måte og med et levende språk tilpasset sjanger og medieplattform
• utvikle egne journalistiske ideer
• beherske tekniske programmer knyttet til det mediet studenten har valgt

Studenten har generell kompetanse til å:

• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• formidle journalistiske tekster på en engasjerende måte

Emnet består av forelesninger i teori og metode, gruppearbeid og gruppegjennomganger, verktøyfordypning og praktisk rettede oppgaver. Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring.

Studentene arbeider på følgende måter:

• Praktisk produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video
• Workshop og forelesninger i plenum (med gruppearbeid)
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• Individuell/gruppevis oppgaveløsning med tilbakemelding fra medstudenter og lærer

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjent arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: En kort fortellende skriftlig reportasje med bilder (enten individuelt eller to og to) som skal publiseres på Journalen. Reportasjen må inneholde observasjoner, en eller annen form for handling, litterært språk, samt skildringer.

Omfang :

• Lengde: 800-1200 ord.
• Minst tre (synlige) kilder/intervjuobjekter i selve reportasjen.
• Reportasjen skal inneholde minst tre (helst flere) forskjellige og visuelt varierte bilder - helst noen som viser handling, ikke bare portrettbilder.

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal erfare og praktisere teorien i emnet.

Arbeidskrav 2: Generell obligatorisk tilstedeværelse.

Det kreves 75 % tilstedeværelse. Ved fravær over 25 % mister studenten retten til å gå opp til eksamen. I enkelte tilfeller kan faglæreren gjøre en individuell vurdering av om en kompensasjonsoppgave er mulig, for eksempel ved å levere inn et alternativt arbeidskrav. Formålet med tilstedeværelseskravet er at studenten da får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som ikke kan tilegnes kun ved å lese pensum og/eller ta eksamen.

Eksamen er en individuell mappeeksamen med to deler.

Del 1: Den store reportasjen studenten har gjennomført i løpet av emnet.

For reportasjen vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper som benyttes. Omfanget for de ulike medietypene er som følger:

Skrift: 8 000-12 000 tegn (inkl. mellomrom).

Lyd: 8-12 minutter.

Video: 5-8 minutter.

Del 2: En individuell refleksjon over arbeidet med reportasjen og hva studenten har lært gjennom prosessen, med utgangspunkt i eksamensspørsmål som hjelper studenten til å strukturere sine svar.

Omfang på refleksjonen skal være på 5-6 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Reportasjen og refleksjonen vurderes samlet etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle eksamensdeler må være bestått for å få bestått karakter.

Hvis kandidaten vipper mellom to karakterer, er det reportasjen som vektes tyngst. Hvis enten 1a eller 1b vurderes i seg selv til F, vil kandidaten stryke til eksamen.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Patrick Kollman