EPN-V2

JB1640 Journalistrollen Emneplan

Engelsk emnenavn
The Role of the Journalist
Studieprogram
Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

Emnet er en gir en dypere innføring i journalistrollen og journalistikkens betydning for et demokratisk samfunn. Studentene lærer mer om kjernebegreper i den journalistiske arbeidsprosessen, som kildekritikk, etikk og uavhengighet. De blir kjent med medielovgiving og opphavsrett, og de skal produsere litt mer omfattende journalistiske saker enn i første semester, blant annet i forbindelse med live-sendinger.

Undervisningsspråket er norsk.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • journalistrollen i et demokratisk samfunn
  • juss og presseetikk
  • breaking-, rykk- og krisejournalistikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre presseetiske vurderinger
  • kan vurdere andres journalistikk kritisk
  • kan benytte ulike fortellergrep
  • kan gjennomføre live-sendinger

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere og reflektere over egen integritet som journalist
  • kan orientere seg i nyhetsbildet og samfunnsdebatten

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er en blanding av forelesninger og studentaktive læringsformer. Studentene arbeider på følgende måter:

  • individuell pensumlesing
  • forelesninger i plenum
  • nyhetsproduksjon og live-sendinger i redaksjonsgrupper
  • individuell og gruppebasert oppgaveløsning

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å sikre studentenes læringsutbytte er det er obligatorisk å delta på 80 prosent av forelesningene og det praktiske redaksjonsarbeidet. Formålet med redaksjonsarbeidet er å gi praktisk og teoretisk øvelse og refleksjon.

Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten, men faglærer kan gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire obligatoriske arbeidskrav. Formålet med oppgavene er å gi teoretiske og praktiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon:

  • Arbeidskrav 1: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer flermediale nyheter for utdanningens nettavis og sosiale medier. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid med varighet opp mot to uker. Individuell metoderapport på 2-3 sider.
  • Arbeidskrav 2: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer flermediale nyheter for utdanningens nettavis og sosiale medier. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid med varighet opp mot to uker. Individuell metoderapport på 2-3 sider.
  • Arbeidskrav 3: Direktesending/direkterapportering lyd med gjennomføringsperiode på opp mot tre dager. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m.
  • Arbeidskrav 4: Direktesending/direkterapportering video med gjennomføringsperiode på opp mot tre dager. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m.

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig ved emnestart.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen de fastlagte fristene for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, kan studenten levere en forbedret versjon én gang innen en gitt frist.

I den praktiske produksjonen vil det også inngå gruppegjennomganger. Studenter som ikke møter på gjennomganger, mister retten til å få tilbakemelding.

Vurdering og eksamen

Emnet avsluttes med en skoleeksamen på 6 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A - F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Mathias Bohlin Falch.