EPN-V2

Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Journalism
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, digitale plattformer, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

    Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

    Studiet legger vekt på ytringsfrihet og journalistikkens betydning for et velfungerende demokrati, og viktigheten av en fri og åpen samfunnsdebatt der et mangfold av stemmer kommer til orde.

    Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

    Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism. Test

  • Målgruppe

    Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

    og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

    Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

  • Læringsutbytte

    Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan fungere som journalister:

    Kunnskaper

    Kandidaten har kunnskaper om

    • presseetikk og kildekritikk
    • presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
    • lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
    • journalistikkens rolle i samfunnet
    • idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
    • analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
    • digital research, innsynsrett og offentlighet
    • mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
    • teorier og metoder i journalistikkforskningen
    • Journalistiske verdier og normer

    Ferdigheter

    Kandidaten kan

    • gjøre kildekritiske vurderinger av alle typer kilder
    • ta gode presseetiske avgjørelser
    • arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
    • formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
    • benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
    • utvikle egne journalistiske ideer
    • formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
    • ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i egne journalistiske arbeider

    Generell kompetanse

    Kandidaten kan

    • reflektere over maktstrukturer
    • reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
    • reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
    • bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte
  • Innhold og oppbygging

    Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor.

    Fordypning

    I fjerde semester skal studentene fordype seg i én av følgende tre retninger; fortellende journalistikk, undersøkende journalistikk eller internasjonal journalistikk. Hvert av disse emnene vil bygge videre på grunnemner de allerede har tatt, og gi mer avansert teoretisk og metodisk kunnskap innenfor den valgte retningen.

    Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

    I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer gjennom valgfrie emner.

    Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

    Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

    Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

    Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

    Valgfritt emne Løper over flere semestre
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Dette er arbeidsintensive studier som veksler mellom perioder med daglig teoriundervisning og praktisk journalistisk produksjon.

    Noe av undervisningen vil kunne gå på ettermiddag- og kveldstid.

    I produksjonsperiodene deltar du i redaksjonsgrupper der du må bidra aktivt. Du skal dessuten levere teoretiske og praktiske arbeidskrav gjennom hele studiet. Alle innleveringer og gjennomganger er obligatoriske.

    Nettavisen Journalen (journalen.oslomet.no) er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen.

    Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk hvis ikke annet er oppgitt.

  • Praksisstudier

    Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

    Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

    I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. tretten uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 20 studiepoeng og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. For å få tiltre praksisplassen må eksamen være levert i emnet som går rett i forkant av praksis. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

  • Internasjonalisering

    Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen gjennom hele studiet. Emnene knyttet til internasjonal journalistikk skal utruste studentene med kunnskap, ferdigheter og etisk forståelse som trengs for å kunne produsere grundige, velfunderte og engasjerende saker om internasjonale temaer. Gjennom fordypningen som tilbys innenfor tematikken skal studentene skal kunne utvikle seg som dyktige internasjonale journalister og bidra til en bedre forståelse og dialog mellom mennesker på tvers av grenser, altså økt interkulturell bevissthet.

    Studentutveksling og utenlandsopphold

    Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden.

    Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus+, og studentene kan også benytte seg av OsloMet sine generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets, fakultetets og studieprogrammets hjemmesider.

    Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. én side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

    Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Flere av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Emnet gir et overblikk over sentrale informasjonsrettslige temaer som personvern og opphavsrett, og bevaring bruk og formidling av informasjonsressurser som kulturarv. Emnet kombinerer oversikt over norsk rett på området med europeisk og internasjonal lovgivning som har betydning for den norske rettstilstanden.

  • Vurdering og sensur

    Ingen forkunnskapskrav.

  • Øvrig informasjon

    Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten har

    • kjennskap til grunnleggende trekk ved samspillet mellom norsk rett og overnasjonale rettslige føringer
    • kjennskap til immaterialrett som paraplybetegnelse
    • god oversikt over personopplysningsloven og den europeiske personvernforordningen
    • grunnleggende kjennskap til opphavsrett i norsk lov, europeiske direktiver og internasjonale konvensjoner
    • kjennskap til rettslige grunnlag for formidling og bruk av informasjonsressurser
    • grunnleggende kjennskap til rettslig vern av kulturarv i norsk lov og internasjonale konvensjoner

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • overholde elementære krav til personvern og opphavsrett som profesjonsutøver innen arkiv eller bibliotek
    • legge frem mer kompliserte rettslige spørsmål knyttet til personvern og opphavsrett for fageksperter eller virksomhetens ledelse til nærmere vurdering

    Generell kompetanse

    Studenten

    • forstår samspill mellom norsk informasjonsrett og de føringer og forpliktelser som norsk informasjonsrett møter fra EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner