EPN-V2

Bachelorstudium i journalistikk Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Journalism
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, digitale plattformer, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

    Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

    Studiet legger vekt på ytringsfrihet og journalistikkens betydning for et velfungerende demokrati, og viktigheten av en fri og åpen samfunnsdebatt der et mangfold av stemmer kommer til orde.

    Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

    Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism. Test

  • Målgruppe

    Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

    og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

    Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

  • Læringsutbytte

    Regjeringens strategi 2025 for lærerutdanning i Norge legger i samsvar med nyere forskning opp til et tettere og bedre organisert samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Et slikt samarbeid skaper en ny helhet og nye føringer for arbeidet både i lærerutdanningene og yrkesutdanningene på skoler og lærebedrifter. Yrkesfaglærerutdanningen er spesiell i at den inneholder to praksisfelt, yrkespedagogisk praksis i skole og yrkesfaglig praksis i bedrift. Dette studiet kvalifiserer for å veilede yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og grupper av kolleger i skoler og opplæringsbedrifter. Studiet skal bidra til å styrke samarbeidet mellom yrkesfaglærerutdanning på campus, praksisskolene og opplæringsbedrifter.

    En kvalifisert praksislærer i yrkesfaglige program er en yrkesfaglærer som har formell veilederkompetanse gjennom dette eller tilsvarende studier, nødvendig fagkompetanse og minst to års erfaring som lærer.

    Studiet er et videreutdanningstilbud på masternivå som gir innføring i profesjons- og yrkespedagogisk veiledning som tilnærming til læring og utvikling. Tilbudet skal bygge videre på veiledningstemaene som gis i grunnutdanningene. Studiet skal bidra til å ta i bruk veiledning som strategi i utviklingsprosesser i skoler og i opplæringsbedrifter. Dette kan også sees i sammenheng med ordningen for lærerspesialister i veiledning.

    Programplanen er dels basert på generelle føringer i «Rammer for veiledning i barnehage og skole», Utdanningsdirektoratet 2019, men det er lagt stor vekt på å spesialisere studiet mot veiledning knyttet til fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift

  • Innhold og oppbygging

    Målgruppe for studiet er yrkesfaglærere og fellesfaglærere som har veiledningsoppgaver overfor yrkesfaglærerstudenter, nyutdannede yrkesfaglærere og kolleger i skole og opplæringsbedrift.

    Valgfritt emne Løper over flere semestre
  • Praksisstudier

    Opptakskrav er fullført yrkesfaglærerutdanning eller PPU med yrkesdidaktikk, samt tilsetting som lærer i videregående skole. Andre søkere med bachelorgrad eller tilsvarende og 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk / fagdidaktikk kan tas opp dersom det dokumenteres to års erfaring som lærer og tilsetting som lærer i yrkesfagopplæringen i videregående skole eller tilsvarende.

  • Internasjonalisering

    Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten

    • har avansert forskningsbasert kunnskap om profesjonskvalifisering, yrkesfaglærerens samfunnsoppdrag og praksislærerens rolle i yrkesfaglærerutdanningen
    • har dyp innsikt i veiledningsteorier relatert til lærerutdanning innen yrkesfag
    • har omfattende kunnskap om skolen og bedriften som lærende organisasjon og utviklingsorientert veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger
    • har dyp innsikt i etiske utfordringer i profesjonen som lærer i yrkesfag og i veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger i skole og bedrift

    Ferdigheter

    Kandidaten

    • kan planlegge, gjennomføre og begrunne veiledning ut fra teori om profesjons- og yrkesutøvelse, veiledning og organisasjonslæring
    • kan gjennomføre og faglig og forskningsmessig dokumentere utviklingsarbeid knyttet til profesjonsveiledning
    • kan ta hensyn til organisasjonens helhetlige oppgaver og ansvar i veiledning med yrkesfaglærerstudenter og kolleger

    Generell kompetanse

    Kandidaten

    • kan igangsette og bidra til utvikling i profesjonsutøvelsen som lærer i yrkesutdanning, i profesjonsveiledning og i skole- og bedriftsorganisasjonen
    • kan analysere og forholde seg kritisk til forskning som gjelder profesjonsveiledning og formidle resultater fra eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid
    • kan samarbeide med lærerutdanningsinstitusjon og bedrifter om utdanning, veiledning og utvikling
    • kan analysere og vurdere profesjonsutøvelse, veiledning og utvikling ut fra profesjonsetiske normer
  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Innhold

    Sentrale temaer i studiet er følgende:

    • Yrkesfaglærerprofesjonens kunnskapsbase og profesjonsetikk
    • Praksislærerens rolle i utdanning av yrkesfaglærere
    • Retningslinjer for veiledning av nyutdannede lærere
    • Analyse av læreplaner og kompetansekrav i yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning
    • Analyse av praksisplaner
    • Profesjonsveiledning
    • Kommunikasjon og relasjonsbygging i veiledning
    • Ulike kunnskapsteoretiske perspektiver på veiledning
    • Organisasjon og organisasjonslæring i skole og bedrift; praktisk og handlingsrettet organisasjonsforståelse
    • Utvikling av samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisfelt
    • Praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning
    • Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk relatert til forskning i yrkesfaglærerutdanning og yrkesutdanning

    Oppbygging

    Studiet er samlingsbassert og mellom samlingene vil det være nettbaserte aktiviteter. Studiet består av to emner, Profesjonskvalifisering – veiledning av studenter og nyutdannede lærere i yrkesutdanning 15 studiepoeng, og Profesjonsveiledning – Prosessveiledning for kvalitetsutvikling i yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning 15 studiepoeng.

    Innpasning i studier på masternivå

    Studiet som helhet danner grunnlag for videre spesialisering i veiledning på master- og Ph.d.-nivå.

    Kandidater som ønsker at studiet skal inngå som del av et masterstudium, må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det aktuelle masterstudiet. Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium i Kvalifisering av praksislærere i yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

  • Vurdering og sensur

    Studiet skal preges av studentaktiv deltakelse, dialog og variasjon i arbeidsmåter. Erfaringslæring inngår som en viktig del i utdanningen. Ulike typer veiledningsøvelser og veiledningsoppgaver er sentralt. Utviklingsarbeid på den enkeltes arbeidsplass, eventuelt i samarbeid med bedrifter eller lærerutdanningsinstitusjon vektlegges. Teoretiske perspektiver skal relateres systematisk til praktiske veilednings- og utviklingsoppgaver. Arbeidsmåtene skal bidra til å gi studentene et praktisk erfaringsgrunnlag og teoretisk innsikt som gjør at de kan utføre veiledningsoppgaver til beste for de som får veiledning.

  • Øvrig informasjon

    Arbeidskravene skal bidra til at læringsutbyttet for studiet blir ivaretatt og sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er), og vurderes til «godkjent/ikke godkjent». Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før eksamen kan avlegges. Studenten kan omarbeide arbeidskravene èn gang.

    Arbeidskrav i begge emner omfatter både teoretiske og praktiske arbeider. Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne

    Obligatorisk tilstedeværelse

    Utvikling av veilederkompetanse forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere, samt utøvelse av praktiske oppgaver og øvelser. Veiledningskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Begge emnene har derfor krav om deltakelse i minimum 80 % av undervisningen. Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig