Master Programme in Digital Learning Design Programme description

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på internett som medium for læring. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Å skape gode læringsprosesser gjennom de nye mediene krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse med organisasjonsutvikling. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for IKT-basert læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digital læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digital læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Studiet er videre begrunnet i behov for lærere i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig i forhold til et område i stadig og rask forandring.

Gjennom masterstudiet i digital læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne undervise i programfagene informasjonsteknologi i videregående opplæring og utvikle kreative løsninger for digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Fullført studium gir graden Master i digital læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design.

Studiet retter seg først og fremst mot lærerstudenter og lærere som ønsker å spesialisere seg i digital læringsdesign for å kunne bidra til digitalisering av skolen, fagene og undervisningen, og spesielt i utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for en slik fordypning.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i digital læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:

• 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• 3-årig eller 4-årig lærerutdanning
• Annen relevant grad eller utdanningsløp på minimum 3 år

Utdanningen må inneholde fordypning i pedagogikk og digital kompetanse, eller tilsvarende. For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

Kvoter

Kvote 1: 25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i kvoten.

Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng. Søker må kunne poengberegnes for å konkurrere i kvoten.

Kvote 3: Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Søkere som ikke oppnår plass innen kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2.

Rangering

Yrkespraksis og tilleggsutdanning knyttet til oppgavefeltet digital læringsdesign kan gi tilleggspoeng der den vurderes som relevant. Relevant yrkespraksis kan være undervisning i skole eller kursvirksomhet i eller med digitale verktøy, driftsansvar i undervisnings- eller kursbedrift eller liknende. Tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, IKT-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digital læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digital læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier og metoder for digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digital læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Masterstudiet i digital læringsdesign er et deltidsstudium over fire år. Det er mulig å gjennomføre studiet på kortere tid. Studenten utarbeider i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet i løpet av det obligatoriske fellesemnet i digital læringsdesign (15 studiepoeng). Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Det er mulig å gjennomføre hele studiet som nettstudent.

Emnene

Emnetilbudet organiseres i fem emnekategorier. Emnene skal til sammen utgjøre minimum 75 studiepoeng, slik at studiet, sammen med masteroppgaven på 45 studiepoeng, til sammen utgjør minimum 120 studiepoeng. Studenten skal normalt sette sammen fem emner à 15 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene må fordeles med ett emne i hver av de fire første emnekategoriene. De siste 15 studiepoengene kan velges fra emnekategoriene 2, 3 eller 5. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk. Studenten kan søke om å få innpasset andre emner.

Emnekategori 1: Fellesemne i digital læringsdesign

Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Dette emnet går i høstsemesteret, og må vanligvis tas første semester.

Emnekategori 2: Læring og undervisning i et digitalt miljø

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten bygge opp pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte, læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Distributed collaborative learning
• E-assessment

Disse emnene tilbys i vårsemesteret.

Emnekategori 3: Utvikling av digitale systemer

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten opparbeide praktiske og teoretiske kunnskaper om å lage nettsteder, utvikle programmer og tilrettelegge for nettbasert kommunikasjon og interaksjon for IKT-baserte læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Participatory Design
• Programmering i skolen
• Multimodal design

Disse emnene tilbys i høstsemesteret.

Emnekategori 4: Philosophy of Science and Research Methods

Gjennom kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk skal studenten bli i stand til å vurdere allerede utført forskning. Videre skal studenten kunne utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Dette emnet tilbys i vårsemesteret. Bør tas før studenten begynner arbeidet med masteroppgaven.

Emnekategori 5: Ledelse, organisasjon og samfunn (valgfag)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten oppnå forståelse for teorier om ledelse, strategi, skoleutvikling og samfunn knyttet til IKT. De skal oppnå praktisk erfaring med ledelse, strategiutvikling, skoleutvikling eller analyse av samfunnsutvikling. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Project management                                                         
• Digital skoleutvikling
• ICT-supported development and education in the South

Disse emnene tilbys vanligvis i vårsemesteret.

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digital læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante metoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt, eller resultere i et mer tradisjonelt forskningsarbeid.

Masterstudiet i digital læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer stor grad av fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene (bortsett fra emnekategori 1 og 4) kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet, studiets varighet er normalt fire år, og det kan gjennomføres som fjernundervisning. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning.

Hver student får tildelt en mentor ved studiestart. Mentor skal være en faglig ansvarlig kontaktperson for studenten mens denne følger emnene i studiet. I begynnelsen av studiet utvikler studenten i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet. Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Studiets oppbygging, med nettbaserte emner og til dels undervisning på engelsk, gjør det spesielt velegnet både for norske studenter å gjennomføre deler av studiet fra utlandet, og for deltakelse fra internasjonale studenter. Undervisnings- og forskningspersonalet knyttet til masterstudiet har et bredt internasjonalt samarbeid. Intensjonen er å viderføre og videreutvikle det internasjonale nettverket til også å omfatte studenter på masternivå.

Studenten kan velge å skrive en masteroppgave i tilknytning til internasjonal utvikling og utdanning og må da påregne minst fire ukers feltarbeid i utlandet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før kandidaten får sensurert masteroppgaven:Studenten skriver et fagnotat etter gjennomførte 30, 60 og 75 studiepoeng. I fagnotatene skal studenten bruke litteratur fra det obligatoriske fellesemnet og supplere med annen aktuell litteratur. Fagnotatene skal være på 1500-2500 ord. I de tre fagnotatene skal studenten reflektere over egen læring sett i forhold til pensum og individuell studieplan:

1. (etter 30 studiepoeng): Et nytt fagområde: Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning.
2. (etter 60 studiepoeng): Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
3. (etter 75 studiepoeng): Vitenskapsteori: Diskuter om digital læringsdesign er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

I tillegg til arbeidskravene nevnt her, kan de enkelte emner som inngår i masterstudiet ha egne arbeidskrav. Det benyttes Times New Roman, linjeavstand 1,5 som standard ved oppgaveskriving.

For arbeidskrav gjelder generelt:

Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist blir ikke godkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist.Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som ikke har godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet.

Emnekategori 1

Høst:

MAIKT-ISL, Fellesemne i digital læringsdesign, 15 studiepoeng, hjemmeeksamen, A-F

Emnekategori 2

Vår:

MAIKT-DCL, Distributed Collaborative Learning, 15 studiepoeng, rapport, A-F

MAIKT-EA, E-assessment, 15 studiepoeng, mappe, A-F

Emnekategori 3

Vår:

MAIKT-DESIGN, Participatory Design, 15 studiepoeng, rapport, bestått/ikke bestått

MAIKT-OP, Programmering i skolen, 15 studiepoeng, skriftlig eksamen under tilsyn og programmerings-oppgave med rapport i gruppe, A-F

MAIKT-STI, Multimodal Design, 15 studiepoeng, praktisk prosjektoppgave og rapport, A-F

Emnekategori 4

Vår:

MAIKT-VF, Philosophy of Science and Research Methods, 15 studiepoeng, hjemmeeksamen, A-F

Emnekategori 5

MAIKT-PM, Project Management, 15 studiepoeng, mappe, A-F

MAIKT-SLI, Digital skoleutvikling, 15 studiepoeng, rapport, A-F

MAIKT-EDU, ICT-supported Development and Education in the South, 15 studiepoeng, hjemmeoppgave, bestått/ikke bestått

Masteroppgaven

MAIKT-MASTER, Masteroppgave, 45 studiepoeng, masteroppgave med muntlig eksamen, A-F

Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet (emnet fra kategori 1 og masteroppgaven, samt valgte emner fra kategori 2-5).  

Vurderingskriterier

Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:

A, fremragende: Har solide kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign, og en særlig god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser svært høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

B, meget god: Har meget gode kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign og meget god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

C, god: Har gode kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og god evne til selvstendig bruk av teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

D, nokså god: Har begrensede kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

E, tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

F, ikke bestått: Utilstrekkelige IKT-kunnskaper om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har minst begrensede, men tilstrekkelige kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008

Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019

Pensum oppdatert oktober 2017

Gjeldende fra høstsemesteret 2019