Programplaner og emneplaner - Student
MAIKT-OP Programmering i skolen Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Programming in Schools
- Studieprogram
-
Masterstudium i digitalt læringsdesign
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2020/2021
- Emnehistorikk
-
Innledning
Gjennom emnet skal studentene utvikle forståelse for programmering og koding. De skal videre opparbeide tilstrekkelig kompetanse i programmering til at de ut fra en kravspesifikasjon kan utvikle enkle læremidler i et valgt programmeringsspråk og undervise i programmering i grunnskolen. Emnet gir videre grunnlag for å undervise hovedområdene Planlegging og dokumentasjon og Programmering i programfaget Informasjonsteknologi 2 i videregående skole.
Forkunnskapskrav
Emnet handler om å bruke yrkesfaglig kompetanse i veiledning av elever og lærlinger i opplæringssituasjoner, ledelse av læringsprosesser i egen klasse, planlegging med begrunnelse, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av undervisning og læring i skole og arbeidsliv.
Emnet består av 15 studiepoeng med en fordeling på 10 studiepoeng profesjonsfag og 5 studiepoeng dybdefag
Læringsutbytte
Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.
Innhold
- Programmering av fysiske objekter og roboter
- Programmering som fag i skolen
- Pseudokode og skrittvis forfining
- Sekvenser, valg og løkker
- Datastrukturer
- Koding av nettsider
Arbeids- og undervisningsformer
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om læreplanverket, skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
- har kunnskap om undervisningsplanlegging og vurdering
- har kunnskap om ulike undervisningsmetoder
- har kunnskap om kompetansebehov sett i et bransje- og samfunnsperspektiv
- har kunnskap om ulike veiledningsstrategier
Ferdigheter
Studenten
- kan lede læringsprosesser i skole og arbeidsliv
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i skole og arbeidsliv med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning
- kan reflektere over og vurdere egen læring
- kan tilrettelegge for yrkesrelevant opplæring i skole og bedrift innenfor eget fagbrevområde
- kan veilede elever og lærlinger i konkrete opplæringssituasjoner
- kan orientere seg i faglitteratur
- kan veilede medstudenter i henhold til den didaktiske relasjonsmodellen
- kan legge til rette for gode samhandlings- og gruppeprosesser
Generell kompetanse
Studenten
- kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, gjeldende læreplaner og styringsdokumenter
- kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet
- kan skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Se felles regler for arbeidskrav i programplanen.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i dette emnet:
Studentene skal i grupper (hver på 3-5 deltakere) gjennomføre et større programutviklingsprosjekt basert på en kravspesifikasjon. Oppgaven skal utvikles med pseudokode og skrittvis forfining og være godt kommentert. Oppgaven består av to individuelle oppgaver og tre fellesoppgaver:
- Individuelle oppgaver:
- Grov pseudokode for hele programmet (150-450 ord)
- Ferdig program for minst et programelement (150-450 ord)
- Gruppeoppgaver:
- Felles pseudokode for hele prosjektet (150-450 ord)
- Felles plan for arbeidsfordeling og tidsmessig gjennomføring (300-600 ord)
- Kjørbart program og kommentert programkode
Vurdering og eksamen
Emnet avsluttes med en individuell 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn, samt vurdering av en rapport om arbeidet med programmeringsprosjektet etter nærmere kriterier (se under Arbeidskrav). Rapporten skal inneholde en fellestekst fra hver gruppe (2000-4000 ord), samt en individuell tekst (200-400 ord) fra hver student som redegjør for eget bidrag i prosjektarbeidet.
Endelig karakter fastsettes slik: individuell 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn teller 60 %, rapport fra programmeringsoppgave teller 40 %. Begge elementer av eksamen må være bestått for at kandidaten skal få bestått karakter.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Dersom studenten får ikke bestått på den ene av disse to eksamensdelene, så er det kun den aktuelle delen som må tas opp igjen. Dersom studenten får ikke bestått på rapporten, kan rapport fra ordinær eksamen omarbeides.
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn.
Vurderingsuttrykk
Ved begge eksamener benyttes bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter. Ved ikke bestått benyttes karakteren F.
Sensorordning
4-timers skriftlig eksamen blir vurdert av en ekstern og en intern sensor. Rapporten fra programmeringsprosjektet blir vurdert av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til universitetets retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.