Master Programme in Digital Learning Design Programme description

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

• Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

• MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

• MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Mangfold og digital praksiser

• MBH4260 Digitale praksiser(15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur 

• MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)

Tredje semester

• Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

• MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

• MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning mangfold og digitale praksiser

• MBH4250 Kulturelt og språklig mangfold(15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

• MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Sjette semester, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Mangfold og digitale praksiser

Studieretningen Mangfold og digitale praksiser ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid, og undersøker hvordan bevegelige begreper som kultur, mangfold, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Det tilbys 7 emner i studiet, og studentene skal velge 6 av disse (totalt 60 studiepoeng).

Organisering

Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium over to år. Det er separate opptak til hel- og deltidsstudiet.

Søkere som tas opp til heltidsstudiet tar studiet på ett år. Emneoversikten viser hvilket semester det enkelte emne undervises. Studentene må velge 6 av emnene, og det anbefales at man tar 3 emner hvert semester. Registrerte studenter skal - når de semesterregistrerer seg og bekrefter sin utdanningsplan - melde seg opp til eksamen det aktuelle semester. Dersom en for eksempel velger å melde seg opp til kun to eksamener i høstsemesteret, må man melde seg opp til fire emner i vårsemesteret. Man må totalt melde seg opp til seks eksamener det studieåret en tas inn, og kan ikke velge å utsette oppmelding til senere.

Søkere som tas opp til deltidsstudiet, tar studiet over to år. Man velger selv hvilke kurs man vil ta det enkelte studieåret, men man må ta minst ett kurs i semesteret for å beholde studieretten.

Bedriftsøkonomi I med IKT anbefales før man tar Bedriftsøkonomi II. Det er også en fordel å ta kurset Organisasjon før Ledelse.

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 stp)

Tredje semester

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Prosjektskissen til masteroppgaven utarbeides dette semesteret.

Femte, sjette semester, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis

• Yrkesfaglig praksis skal tilsvare 60 dager veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom, oppvekst og livsløp.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og skal ha underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres inn på Fronter. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn (60 dager). Totalt skal studentene gjennomføre 70 dager pedagogisk praksis.

Studenten gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet

• 1. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg2 eller vg3 innen eget fagområde i den videregående skole
• 2. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg1 i helse- og oppvekstfag i den videregående skole
• 3. praksisperiode: 10 dager, pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet direkte knyttet til emnet Mat, helse og helsefremmende aktiviteter
• 4. praksisperiode: 20 dager valgfri pedagogisk praksis knyttet til videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og fagene Mat og helse, Arbeidslivsfag og aktuelle valgfag i grunnskolen.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes i samarbeid mellom praksislærer og lærer fra høgskolen ved slutten av hver praksisperiode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått før neste periode kan påbegynnes. Det er krav 100 % tilstedeværelse i praksis.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærere, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Coursework requirements are all types of work/activities/compulsory attendance that are conditions for being permitted to take the exam. The course descriptions specify which coursework requirements apply to each course. The deadline for submitting coursework is set by the person responsible for the course or lecturer.

The purpose of the coursework requirements is to:

• promote progress and academic development in the programme
• encourage students to seek out and acquire new knowledge
• facilitate cooperation and communication on nursing issues

Coursework requirements and compulsory activities in clinical training

All clinical training has different compulsory activities and tasks in the implementation. See chapter on Clinical training. In some clinical courses, there may also be requirements for work requirements and activities that must be approved before a final assessment of the subject can be made.

Assessment of coursework requirementsThe required coursework is assessed as approved/not approved by the person responsible for the course/lecturer. Fellow students can also participate in providing feedback on some of the coursework.

Validity of required courseworkIf more than one academic year passes between when a student¿s required coursework is approved and the exam in the course in question, the faculty can require the student to retake the coursework before being permitted to take the exam.

Not approved coursework

Normally, students are given three attempts to have coursework approved. If a piece of required coursework is not approved, this may lead to delayed progress in the programme.

As far as possible, the second attempt will be given before the ordinary exam, unless otherwise stated in the course description. The student must agree with the person responsible for the course/lecturer in each individual case.

If a second attempt is impossible due to the nature of the coursework requirements (e.g. attendance requirements or taking a first aid course that is only held once), the person responsible for the course/lecturer will consider whether alternative coursework can be set.

A third and final attempt is normally given before resit and rescheduled exams.

Valid absence documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Skriftlig skoleeksamen

Det arrangeres eksamen i emnet to ganger i løpet av studieåret, normalt på slutten av hvert semester.

Eksamen avholdes i henhold til bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen gis kun på norsk, og eksamen må besvares på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk.

Vurderingsformer og arbeidskrav tilpasses det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegget i emnet, og brukes også i de fleste emner til selve sensuren.

Vurderingsform og eksamenstid er angitt i den enkelte emnebeskrivelse.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. ¿likeverdig bidrag¿ og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse/frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018    

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. desember 2019

Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008

Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016

Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017

Pensum oppdatert oktober 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 4. november 2019

Redaksjonelle endringer foretatt 4. mai 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020