Master Programme in Digital Learning Design Programme description

Samfunnsendringer har ført til at det legges økt vekt på internett som medium for læring. Læringsformer som forutsetter studentaktivitet og samarbeid har utfordret etablerte pedagogiske sannheter. Nye modeller for opplæring og undervisning medfører muligheter og utfordringer både for skole og næringsliv.

Å skape gode læringsprosesser gjennom de nye mediene krever kunnskap og innsikter fra en rekke områder. Dels finnes disse i dag i ulike fag (særlig i pedagogikk og i IKT/informatikk), dels er det behov for spesialkunnskap om integreringen av disse med organisasjonsutvikling. Den som skal være kvalifisert i å tilrettelegge for IKT-basert læring må ha forståelse for hvordan læring, teknologi og organisasjon gjensidig påvirker hverandre, og må kunne tilegne seg slik kunnskap fra forskning innen et relativt nytt fagfelt. Masterstudiet i digital læringsdesign fokuserer nettopp på disse skjæringspunktene.

Masterstudiet i digital læringsdesign er begrunnet i behovet for økt kompetanse på området, først og fremst i skoleverket, men også i andre offentlige institusjoner og i næringslivet. Studiet er videre begrunnet i behov for lærere i informasjonsteknologi i videregående opplæring. Etter endt masterstudium vil kandidatene ikke bare ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til digitale læringsarenaer, men i særdeleshet ha endrings-, utviklings- og forskningskompetanse som er nødvendig i forhold til et område i stadig og rask forandring.

Gjennom masterstudiet i digital læringsdesign skal studentene bli kompetente lærere, ledere og samarbeidspartnere innen fagområdet. De skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne undervise i programfagene informasjonsteknologi i videregående opplæring og utvikle kreative løsninger for digitale læringsressurser innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet. Videre skal de gjennom studiet ha utviklet evnen til kritisk tenkning og forståelse av problemstillinger knyttet til bruk av digitale verktøy og digitale tjenester i relasjon til individ og samfunn.

Fullført studium gir graden Master i digital læringsdesign. Engelsk: Master in Digital Learning Design.

Studiet retter seg først og fremst mot lærerstudenter og lærere som ønsker å spesialisere seg i digital læringsdesign for å kunne bidra til digitalisering av skolen, fagene og undervisningen, og spesielt i utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for en slik fordypning.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digital læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp: 

• 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• 3-årig eller 4-årig lærerutdanning 
• Annen relevant grad (annet relevant utdanningsløp) på minimum 3 år.

Utdanningen må inneholde minst 15 studiepoeng (sp.) fordypning i pedagogikk og 15 sp. digital kompetanse, eller tilsvarende. For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for utdanning innenfor oppgavefeltet digital læringsdesign. Tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, IKT-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis kan være undervisning i skole eller kursvirksomhet i eller med digitale verktøy, driftsansvar i undervisnings- eller kursbedrift eller liknende.

For 50 % av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digital læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digital læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier og metoder for digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digital læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag.  

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og i voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle målgrupper for yrkesfaglærerstudiet er barne- og ungdomsarbeidere, apotekteknikere, helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), hudpleiere, fotterapeuter, tannhelsesekretærer, helsesekretærer, ambulansearbeidere og ortopediteknikere. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

• fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen helse- og oppvekstfag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning.
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før kandidaten får sensurert masteroppgaven:Studenten skriver et fagnotat etter gjennomførte 30, 60 og 75 studiepoeng. I fagnotatene skal studenten bruke litteratur fra det obligatoriske fellesemnet og supplere med annen aktuell litteratur. Fagnotatene skal være på 1500-2500 ord. I de tre fagnotatene skal studenten reflektere over egen læring sett i forhold til pensum og individuell studieplan:

1. (etter 30 studiepoeng): Et nytt fagområde: Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning.
2. (etter 60 studiepoeng): Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
3. (etter 75 studiepoeng): Vitenskapsteori: Diskuter om digital læringsdesign er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

I tillegg til arbeidskravene nevnt her, kan de enkelte emner som inngår i masterstudiet ha egne arbeidskrav. Det benyttes Times New Roman, linjeavstand 1,5 som standard ved oppgaveskriving.

For arbeidskrav gjelder generelt:

Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist blir ikke godkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist.Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som ikke har godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet.

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet opp mot emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). Se tabell side 9.

For at studentene skal utvikle en bred og helhetlig kompetanse, hentes kunnskapsgrunnlaget fra både samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fagområder.

Profesjonsfag

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkesutøvelsen og opplæringen til denne. Yrkesdidaktikk er rettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene.

Innholdskomponenter  

• den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
• læringsteorier og læringsstrategier
• lærerrollen og etikk
• utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
• læringsmiljø og mobbing
• samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
• ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
• differensiering og tilpasset opplæring
• bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
• opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
• pedagogisk idehistorie
• veiledning
• didaktiske kategorier og modeller
• yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper
• undervisningsplanlegging og læreplananalyse
• arbeidsmåter og metoder i opplæring som er spesielt egnet for yrkene innen utdanningsprogrammet
• yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for helse- og oppvekstfag skal gi kunnskap om de ulike yrkene innen fagområdet, og gi studenten kompetanse til å undervise i grunnopplæringen innen fagområdet. Studentene skal kjenne fellestrekk og særtrekk ved de ulike yrkene innfor utdanningsprogrammet og ha bred kompetanse innen sentrale områder. Yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i den praktiske yrkesutøvelsen i det enkelte yrket og bygger på kompetansebeskrivelsene i læreplanene for Vg1og Vg2 Helse- og oppvekstfag.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for helse- og oppvekstfag skal videreutvikle studentens yrkeskompetanse utover Vg3 nivå og gjøre studenten i stand til å se yrkesutøvelsen i relasjon til endringer i kultur og samfunn. Studentene skal beskrive og analysere sin kompetanse innenfor eget yrke og identifisere behovet for kompetanseheving. Yrkesfaglig dybde skal sette studentene i stand til å undervise i spesialiserte og fagspesifikke områder både på Vg2 og Vg3 nivå.

Samlinger

Studiet organiseres med 5 ukesamlinger i hvert semester for heltid. Deltidsstudentene tar 45 studiepoeng hvert år og det varierer om de har 5 eller 2,5 ukesamlinger i hvert semesteret.  

Obligatorisk fremmøte

Studiet er lagt opp med faglig aktivitet der det er krav om deltakelse. Studenter med mer enn 20 % fravær fra i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltagelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med faglærer/emneansvarlig lærer.

Pensum

Pensum er anbefalt under hvert emne, og det beregnes 60 - 70 sider pr studiepoeng. Noe pensum vil være selvvalgt.  

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 studiepoeng i 3. studieår heltid og 4.studieår deltid knyttet til profesjonsfag og yrkesfaglig bredde/dybde.

Lovverk og offentlige styringsdokumenter er ikke ført opp som pensum, men det forutsettes at studenten gjør seg kjent med det som er aktuelt innen ulike emner. 

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er samlingene obligatoriske.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.