MAIKT-STI Multimodal Design Course description

Through work with the literature and the course work requirements, the student should gain knowledge, skills and competence so that they recognize different genres of multimodal design for the Internet, consider what genres that suit different needs, can process texts of different genres and facilitate composite texts for universal design. The course provides competence to teach in the main theme Nettsteder og multimedier and Multimedieutvikling in the programme topic Informasjonsteknologi I1 in the Norwegian secondary school. The tuition is in English if English speaking students attend the course.

Gjennom emnet skal studentene utvikle forståelse for algoritmisk tenking og programmering. De skal videre opparbeide tilstrekkelig kompetanse i programmering til at de ut fra en kravspesifikasjon kan utvikle enkle læremidler i et valgt programmeringsspråk og undervise i programmering i grunnskolen.

A student who has completed this course has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of concepts, components and frameworks deriving from central theories, paradigms and approaches within the field of multimodal texts and Internet design
• has knowledge about specific issues that are pertinent to development and change of digital genres

Skills

The student

• can analyse interrelationships between digital genres and possibilities for education
• can identify and analyse relevant research issues within the field of multimodal design
• can present issues within the field of multimodal design in a focused manner in written and oral form, applying appropriate academic rules and procedures

General competence

The student

• can document analytical competencies in major areas of the field of multimodal design
• can communicate and discuss research-based knowledge in the field of multimodal design with professionals and non-professionals
• can contribute in critical ways to the development of the field of multimodal design

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om algoritmisk tenkning og dennes plass i læreplaner i grunnskolen
• har inngående kunnskap om programmeringsprinsipper som løkker, tester, variabler, funksjoner og objekter i valgt programmeringsspråk

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av programmering
• kan tolke en kravspesifikasjon og arbeide selvstendig og i grupper med problemløsning i programmering
• kan gjennomføre et avgrenset programmeringsprosjekt selvstendig og i gruppe
• kan lese og kommentere generell programlogikk i ulike programmeringsspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende algoritmisk tenkning i ulike fagområder i skolen
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen utvikling av programvare
• kan kommunisere om faglige problemstillinger innen programmering

No course work requirements.

I emnet inngår forelesninger og øvingsoppgaver. Studentene skal i tillegg gjennomføre et større programmeringsarbeid, basert på en kravspesifikasjon.

Arbeidet med masteroppgaven er i hovedsak et selvstendig arbeid, supplert med veiledning og seminarer hvor studentene legger fram sitt arbeid for hverandre.

Det blir tilbudt særskilt seminar om litteraturgjennomgang.

Arbeidet med oppgaven kan gjøres individuelt eller i samarbeid mellom to eller tre studenter.

Det gis inntil 15 timer veiledning på masteroppgaven.

Krav til oppgaven

Masteroppgaven skal knyttes til ett eller flere spørsmål som tematisk faller innenfor området digital læringsdesign. Den skal konsentreres om en avgrenset og tydelig problemstilling,

Alt arbeid med oppgaven og den endelige teksten skal holde en etisk forsvarlig standard.

Oppgaven skal inneholde en gjennomgang av forskningslitteratur som er aktuell i forhold til oppgavens tema.

Oppgaven skal inneholde et sammendrag på ca. 400 ord. Sammendraget skal stå først i oppgaven. Masteroppgaven skal være sidenummerert og ha en innholdsfortegnelse og en litteraturliste.

Forsiden på masteroppgaven skal angi:

• Masteroppgavens tittel
• Forfatterens navn
• År og semester

Ved et samarbeid;om masteroppgaven;skal det gjøres rede for bidragene fra hver enkelt student.

Beståtte oppgaver skal publiseres i universitetets system for faglig publisering (ODA).

Studentene kan velge mellom to ulike formater:;

A: Akademisk masteroppgave

B: Designvitenskapelig utviklingsarbeid

A: Akademisk masteroppgave: Omfang ved individuell innlevering: 25 000 ord (+/- 10 %),;eksklusive forside, sammendrag, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg.;Når to studenter samarbeider skal oppgaven være på 30;000 ord (+/- 10 %). Når tre studenter samarbeider, skal oppgaven være på;35;000 ord (+/- 10 %).;

B: Designvitenskapelig utviklingsarbeid: Masteroppgaven har to deler, en testbar prototyp og en skriftlig oppgave med begrunnelse og evaluering av prototypen. Prototypens format avtales med veileder. Prototypen vurderes ut fra formål, nytte, utforming, kreativitet og egen evaluering. Omfang av den skriftlige oppgaven: 10 000 ord (+/- 10 %).;Når to studenter samarbeider skal;den skriftlige;oppgaven være på;12 500 ord (+/- 10 %). Når tre studenter samarbeider, skal;den skriftlige;oppgaven være på;15 000 ord (+/- 10 %).

Ingen hjelpemidler tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn.

• Programmering av fysiske objekter og roboter
• Programmering som fag i skolen
• Pseudokode, flytdiagram og skrittvis forfining
• Sekvenser, valg og løkker
• Datastrukturer
• Koding av nettsider