MGVM4100 Vitenskapsteori og metode Emneplan

Vitenskapsteori og metode

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Kunnskaper

Studenten

• har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode
• kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv
• kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk
• kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering og kjønn og medier

Vitenskapsteori omfatter blant annet:

• innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger og deres posisjon innenfor utdanningsforskning
• grunnlagsproblematikk knyttet til undervisning, fagutvikling og læring sett i lys av ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger
• forskningsetiske spørsmål

Forskningsmetode omfatter blant annet:

• fellesfaglige forskningsmetodiske begreper, herunder allmenn pålitelighets- og gyldighetsproblematikk
• ulike forskningsmetoder med særlig relevans for utdanningsmessige kontekster
• bruk av og refleksjon over egne tilnærminger på ulike fagdidaktiske og pedagogiske fagområder
• kunnskap om forskningsdesign og anvendelse av forskningsmetodikk i mastergradsarbeid

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

For endelig vurdering i Medieteori 2 skal det leveres inn en individuell teoretisk oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger.

Som arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. én side, godkjennes av faglærer. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Semesteroppgave. Studentene skal skrive en individuell teoretisk oppgave med et omfang på 10-15 sider.

Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.

Kandidater som har gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan levere sin semesteroppgave til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Bøker

Gripsrud, Jostein (2015) Mediekultur. Mediesamfunn , 5.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (Del 2, 109 sider)

Bang, Tor og Solvoll, Mona K. (red., 2014) Medieøkonomi: Konflikt og Samspill . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kapittel 5, 17 sider),

Orgeret, Kristin Skare (red., 2012) Norske medier - journalistikk, politikk og kultur . Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget. (Kapittel 3, 5 og 14, 66 sider)

Østbye, Helge; Helland, Knut; Knapskog, Karl; Larsen, Leif Ove og Moe, Hallvard (2013) Metodebok for mediefag , 4. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (281 sider)

Totalt 473 sider

(Pensumliste ajour: Januar 2017)

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.