Bachelorstudium i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap Programplan

Required coursework means compulsory assignments or activities that must be approved within a given deadline in order for students to be able to get the course validated. The coursework requirements in this study program are linked to written assignments and compulsory attendance to some labs. The coursework requirements are described in more detail in the individual course descriptions.

Coursework requirements are set in order to promote the student’s progress and development and to ensure his/her participation in necessary elements of the program. Required coursework can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in another way.

Required coursework is assessed as approved or not approved. In the event of delays in study progress, previously approved coursework remains valid for two years, provided that the course has not changed.

Valid absence documented by e.g., a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to meet the coursework requirements within the deadline due to illness or for other documented valid reasons should as far as possible be given a new chance. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirements on the next possible occasion. This must be agreed with the person responsible for the course on a case-by-case basis. This may result in delayed progress in the program.

If a work requirement is assessed «not approved», students have maximum two chances to retake the work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to get this course validated.

Provisions governing assessment and grading are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. Please refer to https://student.oslomet.no./

The forms of assessment used shall promote learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcome. Assessment methods vary between courses. They include written reports (individual and group reports), oral presentations, portfolio assessments and oral examinations. There will be no written school exam on this master program as the pedagogical approach is to have assessments similar to evaluation methods used when working in a company. The forms of assessment and grade scale are described in more detail in the individual course descriptions. In connection with the final assessment in the course, a grade scale with grades from A to E for pass (A being the highest) and F for fail is used.

A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Each student's work will be assessed together as a portfolio with one individual grade at the end of the semester, but all parts that make up the portfolio must be assessed as 'pass' in order for the student to pass the course. The overall assessment can be appealed. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade.

The tuition takes place in English, and assignments will also be in English. Students may, by agreement with the person responsible for the course, submit assignments in Norwegian. The assignment given in the elective course (specialization course) in the third semester and the master's thesis should be in English.

If the examination in a course consists of more than one part, all parts of the examination must be passed in order to pass the course.

Normally each course has one or two internal examiners to assess students' work. On a regularly basis one or some of the courses will be chosen to include an external examiner, thus the students' work will be assessed by one external and one internal examiner.

Oral exams shall be assessed by two examiners, as this form of assessment cannot be appealed.

The master’s thesis will be assessed by an external and an internal examiner. In addition to submitting a written report, students must also give an oral presentation of the thesis to the external examiner and supervisor(s). The examiners will set the grade for the master’s thesis after the oral presentation and questioning. Students can appeal against the grade awarded for the written thesis in accordance with Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges. If the grade is changed as a result of re-assessment, the student must take the oral exam again. The oral exam grade cannot be appealed

The master’s degree program is profession-oriented, which means that students are to a significant extent assessed on the basis of their ability to solve problems, and on whether their presentations of solutions meet technical, academic and ethical requirements. Project assignments with reports and presentations are therefore one of the dominant assessment forms used in the study program.

Students have the right to demand an explanation for and to appeal against a grade awarded and/or formal errors in connection with exams in accordance with Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges.

After completing the program, students will be awarded a diploma showing all their final grades (final assessments) in the courses that form the basis for the degree. The title of the master’s thesis will also be included on the diploma.

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programs are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

course evaluations

annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/en/acts-regulation#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Program supervisor scheme

The program supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study program. A program supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study program. All study program at OsloMet shall be subject to supervision by a program supervisor, but there are different ways of practicing the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/en/retningslinjer-sensorer

En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i matematisk modellering og datavitenskap. Sentrale kunnskaper inkluderer matematisk problemløsning, forståelse for fysiske prinsipper, samt utvikling og bruk av realfaglig programvare.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i ingeniørfaglig problemløsning.
• har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av matematisk modellering og datavitenskap og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av teknologien.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor matematisk modellering og datavitenskap, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor matematisk modellering og datavitenskap, samt begrunne sine valg
• har kunnskap om programvare og programmeringsspråk relevant for matematisk modellering og datavitenskap og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse.
• kan bruke relevante programmeringsspråk til å løse naturvitenskapelige problemstillinger.
• kan arbeide i digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for reproduserbar, målrettet og innovativt arbeid.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av bruk av matematisk modellering og datavitenskap.
• kan sette resultater av matematisk modellering og datavitenskap i et etisk og livsløpsperspektiv.
• kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
• kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor matematisk modellering og datavitenskap og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring.

Studiet er en treåring ingeniørutdanning og gir graden bachelor i matematisk modellering og datavitenskap. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

I første semester vil det i hovedsak være norsk i pensum og som undervisningsspråk, men det blir i økende grad benyttet engelsk litteratur utover studiet. Femte semester tilbys på engelsk for å tilrettelegge økt inn-/utveksling. Selv om bachelorstudiet i hovedsak undervises på norsk er det derfor en forventning at studentene har tilstrekkelig gode engelskkunnskaper da mye relevant faglitteratur og ressurser er på engelsk.

Innholdet i undervisningen i den felles delen av utdanningen kan oppsummeres som følger:

Første studieår fellesemner: Realfaglig basis

• Ingeniørfaglig basis
• Kalkulus og diskret matematikk
• Programmering
• Fysikk og kjemi

Andre studieår fellesemner: Faglig bredde

• Lineær algebra
• Flervariabel kalkulus og differensiallikninger
• Statistikk
• Numerisk matematikk

Tredje studieår: Faglig fordypning

• Kvantemekanikk
• Bacheloroppgave

I tillegg kommer en valgemner innen teoretisk matematikk, kunstig intelligens og data science, vitenskapelige beregninger eller informasjonsteknologi.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

• Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
• Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
• Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet. Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Valgemnene i tredje studieår kan gi en profilering innen kunstig intelligens og data science, teoretisk matematikk eller vitenskapelige beregninger. Dersom det i et semester er få studenter som velger et gitt valgemne, vil ikke emne tilbys det semesteret.

Valgemner tilgjengelig i 5. semester er:

• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer
• DATA3800 Introduction to data science with scripting
• MAMO3300 Reell analyse
• MAMO3200 Simulering og visualisering
• DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens

Valgemner tilgjengelig i 6. semester er:

• DAVE3606 Ressurseffektive programmer
• MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer
• ADSE3200 Visualisering
• MAMO2400 Termodynamikk og statistisk fysikk

Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student har medansvar for og innflytelse på egen studie og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige spørsmål og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger.

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Undervisning spesielt tilrettelagt for studentaktiv læring

Undervisningen er spesielt tilrettelagt for studentaktive læringsformer. Spesifikt vil studentene arbeide med utfordringer knyttet til en ingeniørrettet problemstilling, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, gjennom å vise hvordan de har tenkt og gått fram for å løse problemet.

Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som:

• Prosjektarbeid: Prosjektarbeid er en viktig arbeidsform, hvor relevante problemstillinger knyttes til relevante læringsmål og løsningsmetoder. Prosjektarbeidet varierer fra individuelt arbeid til større prosjekter i gruppe.
• Workshop: En arbeidsform som kan fremme studentaktiv læring, kreativitet og samhandling med andre i en konsentrert tidsperiode.
• Presentasjoner: Noen emner åpner opp for å gi studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller prosjektresultater til medstudenter og emneansvarlig.
• Veiledning individuelt og i grupper: Veiledning er en måte for kandidater å få konkret tilbakemelding og veiledning på sitt prosjekt med spesifikke utfordringer og mål. Minner mye om forholdet mellom en mester og svenn hvor en erfaren utøver deler sin kunnskap.
• Diskusjoner og refleksjoner: Å utvikle evnen til å kritisk reflektere over egen og andres kunnskap er viktig for å øke graden av egenevaluering og forståelse knyttet til læringsutbyttene.

Forelesninger

Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Forelesninger benyttes ofte for å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timeplanlagt undervisning, samt videreutvikle kunnskapen gjennom oppgaveløsning.

Organisert arbeid i grupper

Studentene organiseres i grupper for bl.a. å lære å løse problemer sammen. Studentene samarbeider deler erfaringer og refleksjoner, noe som forbereder dem direkte til samarbeidssituasjoner i arbeidslivet etter endt utdanning

Arbeidslivsrelevant bacheloroppgave

Bacheloroppgaven vil utføres for arbeidslivsrelevante problemstillinger, og kan på mange måter sammenliknes med en slags «svenneprøve» i faget. Studentene arbeider typisk i grupper og løser sammensatte og komplekse problemer som kobler sammen mange av læringsutbyttene på både emne og programnivå i et stort prosjekt. Prosjektet avsluttes med en muntlig presentasjon for sensor.

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene får dermed god erfaring med og kunnskap i engelsk fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet. Se Utveksling på OsloMet for videre detaljer.

Bachelor i matematisk modellering og datavitenskap har flere partneruniversiteter, som studenter kan reise på utveksling til, i femte semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler for Matematisk modellering og datavitenskap.

For innreisende studenter legges det opp til at studiet tilbyr engelskspråklige emner i femte semester.

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler. Dersom du ønsker å gjennomføre EPS hjemme, finner du informasjon her: European Project Semester (EPS)

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se mer på universitetets nettsider: https://student.oslomet.no/regelverk

Følgende eksamensformer benyttes i programmet:

Skriftlig skoleeksamen

En oppsummerende slutteksamen arrangert som en skriftlig prøve med eksamensvakter. Besvarelsene leveres med kandidatnummer, ikke navn.

Muntlig eksamen

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Normal varighet ca. 30 min. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Hjemmeeksamen over lengre tid

En skriftlig oppgave som studentene arbeider med innenfor oppgitte tidsrammer, som regel mot slutten av semesteret. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig. Varigheten av en hjemmeeksamen kan være fra 2 dager og opp til to uker. Det er forventet at studentene diskuterer tolkningen av oppgaveteksten og besvarelsene seg imellom, selv om besvarelsen leveres individuelt.

Kortere hjemmeeksamen

Her er normalt alle hjelpemidler tillatt, utenom kommunikasjon med andre. For å begrense kandidatenes mulighet for uønsket samarbeid med andre vil den mest naturlige eksamensoppgaven være en skriveoppgave (essay eller lignende).

Deleksamen

Deleksamen er når ett emne kombinerer ulike eksamensformer, f.eks. en del skriftlig og en del muntlig, eller en gruppeeksamen og en individuell. Det kan og være to skriftlige innleveringer. Denne kan også benyttes hvor det hvor det er ønskelig at studentene skal få delkarakter underveis i semesteret med ulike frister for når de ulike delene skal leveres inn.

Dersom sensur faller til forskjellige tidspunkt, må det fremgå når studentene kan fremsette klage, normalt er dette etter at totalt karakteren er gitt, for andre løsninger må det fremkomme.

I emneplanen må det oppgis om det gis samlet karakter eller delkarakterer, og evt. hvordan delkarakterene vektes. Om alle deler må være bestått for å få bestått karakter. For totalkarakteren på deleksamen gjøres utregningen automatisk.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått

Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. For videre detaljer for retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudentWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i matematisk modellering og datavitenskap – ingeniør føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: Regelverk | Rettigheter og plikter