Bachelorstudium i ergoterapi Programplan

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor’s Degree in Occupational Therapy) og gir grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bachelorutdanningen i ergoterapi er internasjonalt godkjent gjennom sertifisering av World Federation of Occupational Therapists (WFOT).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning §2 er formålet med ergoterapeututdanning å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.

Ergoterapeuten bruker kunnskap fra aktivitetsvitenskap som belyser sammenhengen mellom aktivitet og helse. Aktivitet er et begrep som i ergoterapi omfatter alt mennesker gjør i sitt hverdagsliv som er meningsfullt, viktig eller nødvendig for den enkelte. Det kan for eksempel være å stelle seg om morgenen, lage mat, jobbe, leke i barnehagen, sykle, gå på tur, møte venner på café eller spille fotball. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, problemer med å utføre gjøremål i sitt hverdagsliv. Ergoterapeuten kombinerer metodekunnskap, medisinsk kunnskap, helse- og sosialfaglig kunnskap, teknologisk og ergonomisk kompetanse. Tilrettelegging av alt fra enkle brukernære intervensjoner til avansert rehabilitering inngår i utøvelsen av yrket. Ergoterapeuter kan også rette sin innsats mot befolkningen generelt gjennom helsefremmende arbeid.

Ergoterapeuter bruker aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å vurdere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor må ergoterapeuten ha pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Kommunikasjon og samhandlingskompetanse er grunnleggende for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningen på OsloMet benytter storbyen som arena for å løfte fram betydningen av mangfold og retten til aktivitet og deltakelse for alle mennesker i samfunnet.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (§3):

• Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
• Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• Rehabilitering, habilitering og behandling
• Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
• Inkludering, deltakelse og tilhørighet
• Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Relevans for arbeidsliv

Ergoterapeuter jobber både på individ-, gruppe- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ergoterapeuter jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private tjenester, eksempelvis hjemmebaserte tjenester, sykehus, rehabiliteringssenter, distriktspsykiatriske senter, NAV, produktutvikling, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole/ utdanning og brukerorganisasjoner. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt, som for eksempel med universell utforming i planlegging av bygg eller tilrettelegging av gruppeaktiviteter på aktivitetshus.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i ergoterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen ergoterapi eller rehabilitering. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til Ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i ergoterapi, både for yrkesutøvelse som ergoterapeut og som utgangspunkt for videre studier.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I forbindelse med opptak til ergoterapeututdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr.forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

For opptak på grunnlag av realkompetanse:

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 112 årstimer *
• Engelsk 140 årstimer

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

The course description is based on the National Curriculum Regulations for Kindergarten Teacher Education (180 credits) adopted by the Ministry of Education and Research on 4 June 2012.

The knowledge area comprises key topics in early childhood education and care such as children’s development, play, learning, formative development and care in a society characterised by diversity, change and complexity. In order to create good, stimulating play and learning environments, children’s participation, relationship building and didactics will be a central part of the course. The values, distinctive nature and history of early childhood education and care (ECEC) centres will be discussed in order to promote a fundamental professional understanding and occupational identity.

KNOWLEDGE

The candidate

• has knowledge of the role of ECEC teachers and of the history and distinctive nature of ECEC centres
• has knowledge of relevant theories and research into children’s development, play, learning and formative development, and the relationship between these
• has knowledge of play as a childhood phenomenon and arena for exploration, friendship and contact between children and between children and adults
• has knowledge of observation and educational documentation as a precondition for educational work in ECEC centres
• has knowledge of children’s behaviour, their desire to play and learn, and their care needs, and of how this is linked to their interests, abilities and life experience
• has knowledge of educational work in ECEC centres with groups of children in societies characterised by diversity, change and complexity
• has knowledge of children at different stages of life, including the transition to early childhood education and care and transitions within the ECEC centre
• has knowledge of Sami perspectives on childhood

SKILLS

The candidate

• can create, participate in and maintain caring relationships and demonstrate an ability and willingness to empathise with and acknowledge each individual child
• can plan, give reasons for, cooperate and reflect on educational work in light of experience gained through practical training, theory and research, and include children’s experiences, interests and right to participation in this work
• can analyse and reflect on ECEC centres’ values and issues relating to diversity
• can lead educational processes, participate in play with children, support children’s curiosity and creative expressions, and contribute to their well-being and happiness in a safe and, at the same time, challenging play and learning environment

GENERAL COMPETENCE

The candidate

• has obtained and is capable of exercising a degree of professional judgement, further develop his/her educational knowledge and formulate this knowledge orally and in writing
• can demonstrate a fundamental interest in, tolerance of and respect for children regardless of their age, gender identity, ethnicity, appearance, functional ability, sexual orientation, and social, cultural, religious or life stance affiliation
• can analyse and reflect critically on power structures that influence educational practices
• can analyse and reflect critically on his/her own professional practice in interaction with children, staff and parents/guardians

The subjects addressed can be viewed as part of the student’s formative development, which will require time for in-depth study. In this course, students will develop knowledge, skills and general competence through a theoretical as well as practical approach.

Work methods vary between classroom teaching, joint lectures, group work, self-study and supervision.

Supervised practical training

Practical training has a total scope of 40 days. There are 20 days of practical training in the first semester (Part 1) and 20 days in the second semester (Part 2). The students are placed in the same ECEC centre for both practical training periods. Part 1 and Part 2 are assessed as a whole. Students must make up for any absence in Part 1 by the end of the autumn semester and in Part 2 by the end of the spring semester.

For more information about practical training, see ‘Guidelines for practical training’ and the booklet ‘Information about the practical training assignment’, which will be published on OsloMet’s digital learning platform before the period of practical training begins.

For more detailed information about the practical training, see the programme description for the full-time Bachelor’s Programme in Early Childhood Education and Care (180 credits).

The final assessment is an individual written home exam over five days. Scope: 3,000 words (+/- 10%).

Resit/rescheduled exams

Students who fail the home exam may submit a new assignment for the resit/rescheduled exam on the basis of a new assignment text.

The students’ rights and obligations in connection with resit and rescheduled exams are set out in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is the students’ responsibility to register for the exams.

Grade scale: A–F.

This knowledge area comprises the following topics:

• ECEC centres and the role of ECEC teachers
• Fundamental views on education
• Children’s development and learning
• Children’s sexuality, gender and identity
• Care and transitions
• Formative development and participation
• Play and friendship
• Diversity and equality
• Observation and didactics
• Educational leadership and supervision

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne, med unntak av de tre praksisemnene, avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Informasjon om programplan:

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.10.2019

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst