Programplaner og emneplaner - Student
ERGOB1300 Digital kompetanse og innovasjon i helse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Digital Competence and Innovation in Health
- Omfang
- 5.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
VÅR 2026
- Timeplan
- Programplan
-
Innledning
Emnet legger vekt på fagnær digital kompetanse i helseutdanningene. Samfunnet, helsetjenestene og utdanningene er inne i en omfattende digital omstilling som stiller krav til den enkeltes kompetanse og som påvirker organiseringen av tjenestene. For at teknologien skal bidra til gode og sammenhengende helsetjenester må både nåværende og fremtidig helsepersonell forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. Nyere teknologier slik som kunstig intelligens utfordrer tradisjonelle måter å utføre arbeidsoppgaver og organisere tjenester, og er derfor nært knyttet til tjenesteinnovasjon.
-
Forkunnskapskrav
Emnet gir en oversikt over skoleleders rolle i ledelse av skolebasert kompetanseutvikling, profesjonelle felleskap, implementeringsledelse, skoleutvikling og personlig utvikling av handlingsrom i lederrollen. Emnet danner også et ferdighetsgrunnlag for personlig utvikling i lederrollen.
-
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- redegjøre for digital kompetanse og innovasjonsprosesser i helse, samt hvordan teknologiske løsninger kan påvirke tjenesteutøvelse
Ferdighet
Studenten kan
- bidra til ideutvikling av tjenesteinnovasjon basert på helseteknologi eller assisterende teknologi, samt planlegge for aktiv brukerinvolvering
- samhandle tverrprofesjonelt og på tvers av nivåer i ideutvikling innenfor helseteknologi eller assisterende teknologi
Generell kompetanse
Studenten kan
- reflektere over mulige gevinster og utfordringer, inkludert etiske dilemmaer, ved innføring av helseteknologi og assisterende teknologi i helsetjenestene
- reflektere over ansvarlig bruk av kunstig intelligens i læring og i tjenesteutøvelse
-
Arbeids- og undervisningsformer
Etter gjennomført fagområde har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- grunnleggende innsikt i vilkår og betingelser for hva som gir god læring for elever i skolen
- grunnleggende forståelse av skolen som kompetanseorganisasjon og viktigheten av å bygge komplementære kunnskaper og ferdigheter og av å utvikle en virksomhet som søker forbedring og læring
- inngående kunnskap om endrings- og utviklingsprosesser i skolen
- inngående kunnskap om endringsledelse og implementeringsledelse
- kunnskap om prosjektarbeid som metode i skoleutviklingsarbeid
Ferdigheter
Studenten kan:
- utvikle sin egen ledergruppe
- lede skoleutviklingsprosjekter
- lede implementeringsprosesser i profesjonelle fellesskap
- diagnostisere konflikter i grupper og anvende konfliktstrategier
- tolke og anvende skolestatistikk og data på elevprestasjoner
- forankre og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt med basis i skolens kvalitetsdata og ta i bruk aktuell skoleforskning for utvikling av egen skole
- veilede lærere i prinsipper og praksis knyttet til god klasseledelse
- vurdere organisasjonens utviklingsbehov og organisere læringsmiljøet
Generell kompetanse
Studenten kan:
- vurdere relevante problemstillinger knyttet til elevenes læring og skolelederes handlinger for å påvirke elevenes læring positivt
- kommunisere med skolefolk og med allmennheten om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
- beherske faglig rapportering og skriftlig utredning som profesjonsfaglig uttrykksform
- anvende kunnskap og ferdigheter for å utvikle og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
- bidra med kritiske perspektiver i skolens fornyings- og omstillingsarbeid
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Se informasjon i studieplanenes hoveddel.
-
Vurdering og eksamen
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:
- Individuelt arbeidskrav tilknyttet skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av fem sider (ca. 2000 ord). Arbeidskravet har som formål at studenten skal selektere et utviklingsområde på egen skole og presentere utviklingsområdet gjennom et standardisert prosjektdesign som omfatter organisatoriske utfordringer, ledelsesutfordringer og pedagogiske utfordringer. Videre skal studenten gjennom arbeidskravet definere resultatmål og effektmål knyttet til utviklingsprosjektet.
- Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4.000 ord). Arbeidskravet har som formål å beskrive et utviklingsarbeid ved egen skole med varighet minimum 3 år. Det skriftlige arbeidskravet omfatter den samlede beskrivelsen av skoleutviklingsprosjektet (SUP). Gjennom arbeidskravet presenterer studenten prosjektmål, teori- og fagområdet for prosjektet, resultatmål, effektmål, hovedstrategier i prosjektet (inklusiv prosjektplan) og evalueringskriterier.
For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens fellesdel.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel.
-
Hjelpemidler ved eksamen
NRUT6200: Ledelse for læring. 15 stp
- Individuell skriftlig hjemmeeksamen. A-F
- Individuell muntlig eksamen. Bestått/ikke bestått
Tredje semester.
Vurderingsformen i emnet er en eksamen med to deler; en individuell skriftlig hjemmeeksamen og en individuell muntlig eksamen. Begge eksamensdelene må være bestått for å få samlet karakter. Den samlede karakteren er karakteren på individuell skriftlig hjemmeeksamen med gradert bokstavkarakter.
Individuell skriftlig hjemmeeksamen har et omfang på 10 sider og varighet fire arbeidsdager. Ved skriftlig hjemmeeksamen benyttes én intern og én ekstern sensor. Ved muntlig eksamen benyttes én intern sensor. På muntlig eksamen presenterer studenten sitt skoleutviklingsprosjekt (SUP) med en tidsramme på 15 minutter. Medstudenter, skoleeier, fagpersonell og Utdanningsdirektoratet har anledning til å være tilhørere, men ikke delta i den muntlig eksaminasjonen.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ny og utsatt individuell skriftlig hjemmeeksamen leveres ny oppgave. Ved ny og utsatt muntlig eksamen gjennomføres ny muntlig presentasjon med én intern sensor.
Se utfyllende informasjon i programplanens fellesdel (over).
-
Vurderingsuttrykk
Individuell skriftlig hjemmeeksamen: A-F
Individuell muntlig eksamen: Bestått/ikke bestått.
Vurderingskriterier
Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel.
-
Sensorordning
Ved skriftlig hjemmeeksamen benyttes én intern og én ekstern sensor.
Ved muntlig eksamen benyttes én intern sensor.
-
Emneoverlapp
Emnet tilbys skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole.