ERGOB1000 Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet Emneplan

Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Teori som belyser sammenhengen mellom mennesket, aktivitet og omgivelser blir introdusert. Dette emnet tar utgangspunkt i aktivitetsvitenskap, aktivitetsanalyse og omgivelsenes betydning. Emnet inkluderer et arbeidskrav som er felles for alle ergoterapeututdanninger i Norge knyttet til aktivitetsanalyse.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare hensikten med aktivitetsanalyse i ergoterapi
• kan forklare aktivitetsform og hvordan form påvirkes av omgivelser
• kan beskrive ergoterapifagets utvikling og betydning i samfunnet
• kan gjøre rede for ergoterapeutiske modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser
• kan forklare hvordan hverdagslivets aktiviteter, roller og kultur påvirker helse og aktivitetsidentitet
• kan forklare sammenhengen mellom levevaner, aktivitetsbalanse, helse og livskvalitet
• kan forklare prinsipper for god kommunikasjon og betydningen av kommunikasjon i ergoterapeutisk yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre analyse av aktivitetsform i valgt kontekst med et redskap for aktivitetsanalyse
• kan anvende analyse av aktivitetsform for å identifisere faktorer som fremmer og hemmer aktivitetsutførelse
• kan drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming
• kan anvende litteratursøk og korrekt kildehenvisning i skriftlig formidling

Generell kompetanse

Studenten

• er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver
• kan anvende en kreativ designprosess i ergoterapirelaterte oppgaver

Arbeids- og undervisningsformene omfatter ferdighetstrening i aktivitetsanalyse, prosjektarbeid om universell utforming, forelesninger og seminarer med kasusbasert undervisning og kreativ design. Emnet omfatter også en kort introduksjonspraksis på tre dager hos ergoterapeut. Studentene arbeider både individuelt og i gruppe.

Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Barnehagerelevant forskning er et forskningsfelt i utvikling som har stor faglig og metodisk bredde. Det preges på en særskilt måte av barnehagens mandat, aktuelle samfunnsutfordringer og behovet for å utvikle ny kunnskap i fellesskap mellom forskningsinstitusjoner og sektor. Dette stiller krav til oppdatert og inngående kunnskap om hvordan barnehagerelevant forskning kan utvikles, tilrettelegges og gjennomføres.

Målet med emnet er at studenten skal utvikle særskilt kunnskap om og kompetanse i forskningsdesign, forskningsmetoder, forskerroller, tverrfaglige tilnærminger samt samarbeidsmodeller for forskning og utvikling av ny kunnskap mellom utdanningsinstitusjonen og barnehagesektoren.

Forståelse av forskerroller, utvikling av forskningsdesign, utdypet forståelse av og refleksjon over forskningsprosesser, metoder og forskningsetikk står sentralt. Profesjonsrelevant forsknings- og utviklingsarbeid i skjæringspunktet mellom sektor og utdanningsinstitusjon vil vektlegges. Arbeidet med emnet er tett knyttet til forskergrupper ved OsloMet og universitetsbarnehagene.

Emnet tilbyr et utvidet rom for å utforske og få innsikt i viktige sider ved forskningsprosesser. Emnet stiller store krav til selvstendig arbeid og egner seg godt som forarbeid til masteroppgaven.

Individuell skriftlig oppgave som utarbeides i emneperioden, maksimum 2000 ord. Oppgaveteksten vil være tilgjengelig for studentene ved emnets oppstart.

Ny eksamen: Studenten har anledning til å omarbeide oppgaven som har fått F (ikke bestått) én gang.

En viktig arbeidsform i dette emnet er ulike FoU-aktiviteter i tilknytning til forskergrupper og/eller universitetsbarnehager. Studentene skal gjennom dialog med forskergruppene/ universitetsbarnehagene få innsikt i ulike sider ved forskningsprosesser. Arbeidet kan for eksempel ta utgangspunkt i forskningsspørsmål, design eller forskningsskisser, samtaler, innsamling og / eller analyse av forskningsdata, utvikling av vitenskapelige tekster, forskningsseminar og formidling. Videre inngår forelesninger, gruppearbeid, workshops og besøk i utvalgte forskergrupper ved OsloMet og/eller i universitetsbarnehager.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

Studentene skal individuelt eller i gruppe, møte en forsker/forskergruppe. I møtet skal studentene søke kunnskap om et tema de har valgt å utforske. Studenten/gruppa skal i etterkant holde en presentasjon for medstudenter hvor de formidler erfaringene/kunnskapen de har fått i møtet med forskeren/forskergruppen. Dette kan være en power-pointpresentasjon, podcast eller annen form for formidling. Ved valg av skriftlig dokumentasjonsform, skal arbeidet ha et omfang på 5-10 sider (1750-3500 ord). Studentene velger selv dokumentasjonsform i samråd med faglærerne.

Arbeidskravet kan danne grunnlag for semesteroppgaven, dvs. at det ikke må danne grunnlag for semesteroppgaven. Studenter kan velge å skrive om et annet tema i semesteroppgaven, enn det arbeidskravet omhandler.[NW1] 

 [NW1]

Krav om deltakelse på faglige aktiviteter

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn èn samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Eksamen er en skriftlig semesteroppgave. Omfang: 3500 ord.  

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen