Programplan forBachelorstudium i ergoterapi

Innledning

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor’s Degree in Occupational Therapy) og gir grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bachelorutdanningen i ergoterapi er internasjonalt godkjent gjennom sertifisering av World Federation of Occupational Therapists (WFOT).  

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning §2 er formålet med ergoterapeututdanning å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.

Ergoterapeuten bruker kunnskap fra aktivitetsvitenskap som belyser sammenhengen mellom aktivitet og helse. Aktivitet er et begrep som i ergoterapi omfatter alt mennesker gjør i sitt hverdagsliv som er meningsfullt, viktig eller nødvendig for den enkelte. Det kan for eksempel være å stelle seg om morgenen, lage mat, jobbe, leke i barnehagen, sykle, gå på tur, møte venner på café eller spille fotball. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, problemer med å utføre gjøremål i sitt hverdagsliv. Ergoterapeuten kombinerer metodekunnskap, medisinsk kunnskap, helse- og sosialfaglig kunnskap, teknologisk og ergonomisk kompetanse. Tilrettelegging av alt fra enkle brukernære intervensjoner til avansert rehabilitering inngår i utøvelsen av yrket. Ergoterapeuter kan også rette sin innsats mot befolkningen generelt gjennom helsefremmende arbeid.

Ergoterapeuter bruker aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å vurdere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor må ergoterapeuten ha pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Kommunikasjon og samhandlingskompetanse er grunnleggende for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningen på OsloMet benytter storbyen som arena for å løfte fram betydningen av mangfold og retten til aktivitet og deltakelse for alle mennesker i samfunnet.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (§3):

  • Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
  • Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
  • Rehabilitering, habilitering og behandling
  • Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
  • Inkludering, deltakelse og tilhørighet
  • Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Relevans for arbeidsliv

Ergoterapeuter jobber både på individ-, gruppe- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ergoterapeuter jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private tjenester, eksempelvis hjemmebaserte tjenester, sykehus, rehabiliteringssenter, distriktspsykiatriske senter, NAV, produktutvikling, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole/ utdanning og brukerorganisasjoner. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt, som for eksempel med universell utforming i planlegging av bygg eller tilrettelegging av gruppeaktiviteter på aktivitetshus.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i ergoterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen ergoterapi eller rehabilitering. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til Ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppe

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i ergoterapi, både for yrkesutøvelse som ergoterapeut og som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I forbindelse med opptak til ergoterapeututdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ergoterapi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
  • har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse og meningsfull aktivitet brukes målrettet og metodisk for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
  • har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
  • har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innen helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, behandling og palliasjon
  • har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse, blant annet vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi
  • har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt
  • har kunnskap om FNs bærekraftsmål og konvensjoner som Norge er tilsluttet

Ferdigheter

Kandidaten 

  • kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging, intervensjon og evaluering 
  • kan analysere og tilrettelegge psykososiale, strukturelle, teknologiske, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
  • kan tilpasse hverdagslivets aktiviteter for å utvikle, gjenvinne eller opprettholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
  • kan bidra til universell utforming, og kan tilrettelegge og tilpasse omgivelsene for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
  • kan foreta faglige vurderinger, fremlegge problemstillinger, begrunne valg og justere handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis og bruke kilder på en korrekt måte
  • kan ta utgangspunkt i det som er meningsfull aktivitet for den enkelte person og anvende dette i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende oppdatert kunnskap om det nasjonale helse- og velferdssystemet, lover, forskrifter og veiledere i sin tjenesteutøvelse  
  • kan drøfte faglige, etiske, juridiske og sosialpolitiske spørsmål
  • kan veilede og undervise klienter, studenter og kolleger individuelt og i grupper
  • kan identifisere og handle i forhold til kulturelle faktorer som er relevante for god ergoterapeutisk profesjonsutøvelse i et mangfoldig og globalisert samfunn
  • kan følge ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse  
  • kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
  • kan lede og koordinere tjenester, initiere og bidra til tverrfaglig samarbeid

Innhold og oppbygging

Studiet er delt inn i 14 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår er delt i sju emner. Tre av disse emnene er felles for studentene på Fakultet for helsevitenskap, og gir en innføring i det å leve og arbeide i en digitalisert verden, kunnskap om helsevesenet, lovverk og folkehelse, og kunnskapsbasert praksis. De fire fagspesifikke emnene inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse igjennom livsløpet.

Andre studieår inneholder fire emner som alle fokuserer på kartlegging, vurdering og intervensjon i aktivitet innen rehabiliterende, habiliterende og behandlende arbeid. Her vil fokus være hvordan ergoterapeuter kan bidra til å minske gapet mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes krav, blant annet gjennom opptrening i aktivitet, kompensering for tapt funksjon, gradering og tilpassing av aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene.

Tredje studieår inneholder tre emner som omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og globalt, prosjektutvikling, innovasjon og ledelse samt utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- eller utviklingsprosjekt som er tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Fellesemner og felles undervisningsopplegg

Bachelorutdanningen i ergoterapi har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg:

  • ERGOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
  • ERGOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
  • ERGOB1070 Technology and Society, 5 stp.
  • INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

De to fellesemnene ERGOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. og ERGOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. anses som introduksjonsemner som fortrinnsvis gjennomføres i første del av studiet, og som det enkelte studieprogram deretter kan bygge videre på etter behov. Ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap går her sammen for å gi studentene en felles helsefaglig kompetanseplattform i tråd med nasjonale føringer. For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet ERGOB1070 Technology and Society, 5 stp. er et forberedende emne som inngår i de fleste gradsstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper.  Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. 

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i ergoterapi inngår INTERACT i følgende emner: ERGOB1200, ERGOBPRA2 og ERGOB3000. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se:

https://interact.hioa.no

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

  • Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
  • Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
Løper over flere semestre Obligatorisk emne Valgfritt emne
1. studieår
1. semester
2. semester
2. studieår
3. semester
4. semester
3. studieår
5. semester
6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement.

Ergoterapeututdanningen har som mål å utdanne selvstendige, kreative og fleksible kandidater som kan håndtere samfunnsmessig endring og kulturelt mangfold. Derfor vektlegges ikke bare innholdet, men også selve læringsprosessen, der studentene utvikler kritisk tenkning, klinisk resonnering og evne til samhandling - som er ferdigheter for livslang læring.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering). Det kan også være aktuelt med undervisning fra studenter som har kommet lengre i studiet.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

Som ergoterapeut er det viktig å kunne jobbe selvstendig, og samtidig er samarbeid på ulike arenaer essensielt. Selvstendig arbeid vil derfor innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Det forventes at studentene jobber selvstendig med både pensum, digitale ressurser, oppgaver, forberedelse til undervisning og at de tar ansvar for felles læringsmiljø.

Ferdighetstrening

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, i rollespill, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler terapeutrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Aktivitetsanalyse

Aktivitetsanalyse innebærer at studentene arbeider systematisk med aktiviteter gjennom utprøving og observasjon der de anvender analyseverktøy og begrepsapparat for å forstå alle faktorer som påvirker aktivitetsutførelse. Dette kan for eksempel være risikovurderinger, analyse av omgivelsenes påvirkning, aktiviteters krav til ferdigheter og funksjoner, aktiviteters mulighet for gradering og tilrettelegging og analyser av aktiviteters forankring i kultur og samfunn.

Seminar

Seminarer kan ha form av kasusbasert undervisning der studentene løser sammensatte oppgaver med utgangspunkt i historier fra praksis. Seminarer kan også være diskusjonsfora for å løfte fram ulike perspektiv på sentral tematikk, eller som en hjelp til å sammenfatte læringsutbytte mot slutten av et emne. Seminarer krever normalt forberedelse før oppmøte. Dette kan være ved hjelp av digitale ressurser som filmklipp eller pod-kast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver.

Prosjektarbeid / Feltarbeid

Gjennom prosjektoppgaver arbeider studentene som oftest i grupper over tid. Prosjekter innebærer ofte feltarbeid som foregår utenfor campus.

Forelesning

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff, forklare sammenhenger, gjennomgå praksiseksempler eller trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer.

Gruppearbeid og studentdrevet undervisning

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger, idéutveksling og å løse oppgaver i fellesskap styrker studentenes kompetanse i gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studiet vektlegger betydningen av at studentene lærer av hverandre. Ergoterapeuter skal kunne undervise, veilede og være rådgivere, og derfor er deler av undervisningen studentdrevet. Studentene foreleser for hverandre, presenterer prosjekter, oppsummerer erfaringer og diskuterer og gir tilbakemelding på hverandres oppgaver.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en tredjedel av studiet. Det er en lengre praksisperiode i hvert studieår, og de ulike praksisstudiene skal variere for den enkelte student. Praksisstudier er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet. I løpet av den første tiden i hver praksisperiode skal studenten i samarbeid med praksisveileder utarbeide en samarbeidsavtale der læringsutbyttet for praksisperioden konkretiseres i forhold til hvordan studenten skal oppnå læringsutbyttet på det enkelte praksisstedet. Samarbeidsavtalen skal synliggjøre hvordan studenten skal anvende teori i praksis, og den skal godkjennes av praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Gjennom praksisstudier skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. I løpet av praksisstudiene arbeider studentene med ulike oppgaver knyttet til læringsutbyttet som en integrert del av praksis.

Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Praksisstudier foregår i en tverrprofesjonell kontekst i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Utdanningens beliggenhet i storbyen gir muligheter for tett samarbeid med universitetssykehus og bydeler. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.

Praksisplassene til ergoterapeututdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Ansvarlig globalt borgerskap forstår vi som holdninger og verdier, en måte å tenke om oss selv og andre på, bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker andre, respekt og omtanke for andres velferd, og forpliktelse til visse type handlinger for å møte globale utfordringer (jfr FNs bærekraftmål og Leask, B., 2015).

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. Internasjonal faglitteratur gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved utveksling til utenlandske institusjoner.

 Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling er aktuelt i 4., 5. og 6. semester, i forbindelse med gjennomføring av emnene ERGOBPRA2, ERGOB3900, ERGOBPRA3 og ERGOB3000. Tilsvarende kan utenlandske studenter komme i vårsemesteret og sette sammen en kombinasjon av emnene ERGOB1050, ERGOB1060, ERGOBPRA1 og deler av ERGOB3000 med ergoterapistudenter i 1. og 3. år, i tillegg til emnet Technology and Society som kan tas med andre studenter ved OsloMet.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i emnene ERGOB1060 og Technology and Society vil i sin helhet foregå på engelsk. Andre emner kan også tilbys på engelsk i sin helhet for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Studenter som i løpet av studiet gjennomfører ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, kan kvalifisere til å få et "Certificate of International Learning" (CIL). Les mer om CIL på OsloMet sine nettsider.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere til utvikling av terapeutrollen.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og ulike typer skriftlige arbeider. Det kan også være krav om gjennomføring av bestemte aktiviteter, se emneplanene for nærmere informasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og terapeutisk kompetanse, forutsettes det at studentene er tilstede i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning. Noen seminarer og forelesninger kan være frivillige, disse merkes i timeplanen.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For mer informasjon om krav til tilstedeværelse i praksis, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. 

Vurdering og sensur

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne, med unntak av de tre praksisemnene, avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

  • mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
  • 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
  • mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.      

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Øvrig informasjon

Informasjon om programplan:

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.10.2019

Gjelder for studentkull 2020 Høst

Om programmet

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree in Occupational Therapy
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng og omfang
180 studiepoeng, 6 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk