Praksisguide for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) - kull 2025 deltid

• 1. Innledning
• 2. Hvorfor har vi pedagogisk praksis i PPU-utdanningen?
  • 2.1. Praksislærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring
  • 2.2. OsloMet-lærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring
• 3. Organisering av pedagogisk praksis
  • 3.1. Organisering av praksisopplæringen for heltidsstudenter (f.o.m. kull 2026)
  • 3.2. Organisering av praksisopplæringen for deltidsstudenter (kull 2025)
  • 3.3. Pedagogisk praksis i utlandet
• 4. Gjennomføring av pedagogisk praksis i videregående opplæring (VGO)
  • 4.1. Første praksisperiode i VGO (25 dager)
  • 4.2. Andre praksisperiode i VGO (25 dager)
  • 4.3. Dokumentasjon i pedagogisk praksis i videregående opplæring
    • 4.3.1. Plan for pedagogisk praksis
    • 4.3.2. Plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument
    • 4.3.3. Tverrfaglig utviklingsprosjekt
• 5. Gjennomføring av pedagogisk praksis i ungdomstrinnet
  • 5.1. Praksisperioden i ungdomstrinnet (10 dager)
  • 5.2. Læringsaktiviteter i ungdomstrinnet
  • 5.3. Vurdering av ungdomstrinnpraksis
• 6. Observasjon og veiledning som del av all pedagogisk praksis
  • 6.1. Observasjon
  • 6.2. Veiledning
    • 6.2.1. Førveiledning
    • 6.2.2. Etterveiledning
    • 6.2.3. Studentens ansvar i veiledningen
• 7. Vurderingsrutiner i pedagogisk praksis
  • 7.1. Vurdering av praksisperiodene i videregående opplæring (VGO)
  • 7.2. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis i videregående opplæring
    • 7.2.1. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis, første periode i videregående opplæring
    • 7.2.2. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis, andre periode i videregående opplæring
  • 7.3. Vurdering av praksisperioden i ungdomstrinn
  • 7.4. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis i ungdomstrinnet
  • 7.5. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis
• 8. Retningslinjer for gjennomføring av pedagogisk praksis
• 9. Øvrig informasjon
  • 9.1. Nettsider for praksisinformasjon
  • 9.2. Kontaktinformasjon

Pedagogisk praksis er en viktig del av studiet Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) og for kvalifisering som yrkesfaglærer trinn 8–13, ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet). Ifølge Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag 8-13 (UHR 2018), betraktes praksisopplæringen som en likeverdig læringsarena på linje med utdanningsinstitusjonene.

Praksisguiden for pedagogisk praksis er utarbeidet på bakgrunn av forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13 (KD 2025), nasjonale retningslinjer for PPU-y og programplan for praktisk pedagogisk utdanning.

Guiden er styrende for studenter, praksisstedet/-lærere, PPU-y-lærere og praksisadministrasjonen på OsloMet når det gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk praksis.

Pedagogisk praksis skal være veiledet, vurdert og variert og ha et omfang på 60 dager. 50 dager av praksisopplæringen skal legges til videregående opplæring og 10 dager legges til ungdomstrinnet.

Pedagogisk praksis skal være et integrerende element i PPU-y-utdanningen, og det skal være sammenheng mellom studentenes læring på OsloMets samlinger og læring på praksisarenaene.

Hensikten med praksisopplæring er å utvikle studentenes pedagogiske, yrkesdidaktiske, yrkesfaglige og yrkesetiske kompetanse samt deres endrings-, utviklings- og relasjonskompetanse, slik at de kan mestre det mangfold av oppgaver de vil møte som yrkesfaglærere. Pedagogisk praksis skal også bidra i utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse.

Det er viktig at pedagogisk praksis er variert, og at studentene får erfaring med læringsaktiviteter på de ulike trinnene, enten opplæringen skjer i klasserom, på verksteder på skolen eller gjennom veiledning i bedrift i forbindelse med yrkesfaglig fordypning (YFF). Praksis kan, i tillegg til ordinære læringsaktiviteter, omfatte alle aktiviteter som er i regi av skolen, som angår elevene og som involverer lærere slik at de i tillegg til lærerrollen får forståelse for skolen som organisasjon og plass i samfunnet.

De dagene studentene har praksis kan de ikke brukes som ordinær arbeidskraft fordi praksis skal være veiledet av praksislærer. Det innebærer at på praksisdagene er ikke studentene å anse som ansatt eller vikar. Dette gjelder alle studenter i pedagogisk praksis.

Presisering for praksis på egen arbeidsplass: Studenter som allerede er i lærerjobb, har mulighet til å ha praksis på eget arbeidssted såfremt kravene til praksisopplæring fylles slik at studentene får veiledning samt variasjon gjennom læringsaktiviteter på ulike arenaer og trinn.

Om det er tilfeller hvor studentene har en del av sine selvstendige læringsaktiviteter i egen klasse på praksisdagene, i samarbeid med praksislæreren, må praksislærer ha gjennomført forveiledning, vært til stede under læringsaktivitetene og gjennomført etterveiledning. Om dette ikke ivaretas, kan ikke disse timene regnes som en del av kravet til selvstendige læringsaktiviteter i pedagogisk praksis.

2.1. Praksislærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring

Praksisstedet for studentene i pedagogisk praksis i videregående opplæring har en viktig rolle som lærerutdanner for fremtidige yrkesfaglærere. Praksislærer har et spesielt ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring i samarbeid med studentene.

Det kreves derfor at praksislærer har relevant yrkesbakgrunn og minst tre års undervisningserfaring. Praksislærere bør ha minst 15 studiepoeng veiledning eller tilsvarende.

Veiledningen av studenten skjer i form av før- og etterveiledning av samtlige timer/økter studentene underviser eller med utgangspunkt i observasjoner student har gjort (se kap. 6 om veiledning). Praksislærer skal være til stede når studentene gjennomfører ulike læringsaktiviteter enten elevene er i klasserom, verksted eller i bedrift.

Videre er det viktig at praksislærer legger til rette for utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse ved at studentene involveres i ulike oppgaver som hører med til læreryrket.

2.2. OsloMet-lærers rolle i pedagogisk praksis i videregående opplæring

OsloMet arbeider kontinuerlig med å skape sammenheng mellom det studentene lærer på de ulike læringsarenaene. Et ledd i dette arbeidet er at OsloMet-lærere gjennomfører et fysisk praksisbesøk i en av studentenes praksisperioder i videregående opplæring. Praksisbesøket kan også skje via nettbaserte løsninger eller telefon.

Hensikten er å skape en arena for et trepartssamarbeid mellom studenten, praksislærer og OsloMet-lærer hvor felles refleksjon over studentens faglige utvikling og læring er sentralt.

Trepartssamarbeidet skal videre bidra til at studenten utvikler kompetanse i å forstå helheten i rollen som yrkesfaglærer ved å stimulere til lærelyst, undring og utforsking av de ulike sidene ved yrket.

Kontakten mellom praksisskolene og OsloMet skal også bidra til en felles forståelse for de ulike læringsarenaens roller som lærerutdannere samt kvalitetssikre at studentenes rettigheter og plikter blir ivaretatt.

3.1. Organisering av praksisopplæringen for heltidsstudenter (f.o.m. kull 2026)

PPU-y heltid organiseres samlingsbasert på campus og går over 1 år.

Pedagogisk praksis gjennomføres i hele dager, og alle dager er obligatoriske. 

Utdanningen organiseres med to semestre over 1 år, med totalt 60 dagers praksis. Første semester inneholder 25 dager i videregående opplæring (VGO). Andre semester inneholder 25 dager i videregående opplæring (VGO) og 10 dager i ungdomsskolen/ungdomstrinn (US). 

3.2. Organisering av praksisopplæringen for deltidsstudenter (kull 2025)

PPU-y deltid organiseres både som samlingsbasert studium på campus og delvis nettstudium (kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert).

Pedagogisk praksis gjennomføres i hele dager, og alle dager er obligatoriske.

Utdanningen organiseres med fire semestre over 2 år, med totalt 60 dager praksis. Andre semester (år 1) inneholder 25 dager i videregående opplæring (VGO) og 10 dager i ungdomsskolen/ungdomstrinn (US). Tredje semester (år 2) inneholder 25 dager i videregående opplæring (VGO)  

3.3. Pedagogisk praksis i utlandet

Ifølge studiets nasjonale retningslinjer skal det enkelte lærestedet legge til rette for internasjonalisering (UHR 2018). Det kan være mulig å gjennomføre andre praksisperiode i VGO i utlandet. Dette gjøres i henhold til fakultetets søkeprosedyrer.

Dette kan endres iht. de til enhver tid gjeldende retningslinjer.

4.1. Første praksisperiode i VGO (25 dager)

I første praksisperiode i VGO skal praksisopplæringen legges opp på en slik måte at studentene får en gradvis tilnærming til lærerrollen og selvstendige læringsaktiviteter.

• Studentene skal begynne med en observasjonsperiode på 5 dager. Her kan studenten observere praksislærers læringsaktiviteter samt andre lærere, etter avtale med praksislæreren.
• Veiledning i observasjonsperioden skal være en refleksjon over det studentene har observert, i lys av kriteriene for den gitte praksisperioden (se kap.7) og læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner.
• Studentene skal planlegge og gjennomføre 25 timer med læringsaktiviteter i løpet av den første praksisperioden. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene, delt inn i kortere eller lengre økter. 
• Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver læringsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studenten. Både elevenes- og studentens utvikling og læring skal være tema i veiledningen.

4.2. Andre praksisperiode i VGO (25 dager)

I andre praksisperiode i VGO skal studentenes evne til selvstendig og helhetlig planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter vektlegges slik at det legges til rette for en progresjon fra første VGO-periode. Studentene skal i økende grad mestre de utfordringene som skolehverdagen gir.

• Studentene skal begynne denne perioden med en observasjonsperiode på 3 dager. Her kan studentene observere praksislærers læringsaktiviteter samt andre lærere etter avtale med praksislærer. Veiledning i disse dagene knyttes til studentens refleksjoner over observerte situasjoner, og ses i lys av kriteriene for den gitte praksisperioden (se kap.7) og læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner.
• Studentene skal i løpet av denne praksisperioden ha hatt ansvar for 30 timer med læringsaktiviteter. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene.
• Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver læringsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studenten. Både elevenes- og studentens utvikling og læring skal være tema i veiledningen.
• Studentene skal få kjennskap til organisasjonsutvikling i skolen, med vekt på utviklingsarbeid og fornyelse.

Studentene skal også få erfaring med følgende temaer/oppgaver:

• Vurdering for læring
• Tiltak for elever med fortrinnsrett/særskilte behov, samarbeid med hjelpeapparatet
• Tverrfaglig opplæring, integrering av grunnleggende ferdigheter, tverrfaglig temaer og læreplananalyse
• Skolen som organisasjon, teamarbeid og årsplanlegging
• Samarbeid mellom skole og arbeidsliv, skole – hjem
• Endrings- og utviklingsarbeid
• HMS for elever og lærere
• Kriseberedskapsplaner og antimobbingsarbeid
• Oppstart av et skoleår, kartleggingsprøver m.m.

4.3. Dokumentasjon i pedagogisk praksis i videregående opplæring

4.3.1. Plan for pedagogisk praksis

Forventningsavklaring mellom studenter og praksislærer(e) er en viktig del av planleggingen ved oppstart av hver praksisperiode.

I løpet av observasjonsdagene skal student og praksislærer sammen utarbeide en plan for studentens arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter, og de skal få beskjed om hva som skal være faglig innhold i læringsaktivitetene de skal ha ansvar for (dette føres inn i praksisplanen).

Praksisplanen skal gi en oversikt over studentenes læringsprosess og progresjon i praksisperiodene. Studenten har ansvar for at praksisplanen lastes opp i Canvas til avtalt tid (se vedlegg 1 Plan for første praksisperiode i VGO og vedlegg 2 Plan for andre praksisperiode i VGO, i praksisguidens pkt. 10). 

4.3.2. Plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument

Plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument utarbeides av studentene i forbindelse med planlegging av en økt med læringsaktiviteter som de selv skal gjennomføre. I løpet av hver praksisperiode i videregående opplæring skal studentene utarbeide 3–6 slike planer, avhengig av den enkelte students behov og praksislærers faglige vurderinger. 

Plan for læringsaktiviteter/Veiledningsdokument er en fyldig og helhetlig dokumentasjon av planleggingen studentene gjør i forkant av økten. Opplegget kan variere i omfang fra én til flere timer, eller strekke seg over flere dager. Vedlegg 3 i praksisguidens punkt 10 skal benyttes når planen utarbeides. 

Dokumentet skal brukes både i før- og etterveiledningen. Praksislærer må derfor få planen i god tid, minimum to dager før førveiledningen. Planen skal inneholde en faglig begrunnelse for valgene studentene gjør, og den skal danne grunnlaget for både veiledning og gjennomføring av læringsaktivitetene. 

4.3.3. Tverrfaglig utviklingsprosjekt

I andre praksisperiode i VGO skal studentene utføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt knyttet til egen pedagogisk praksis. Det er derfor ønskelig at praksislærer og studenter kan diskutere dette sammen og at det gis tid til å arbeide med prosjektet i praksisperioden.

5.1. Praksisperioden i ungdomstrinnet (10 dager)

Pedagogisk praksis i ungdomsskolen gjennomføres som deltakende observasjon gjerne i ulike klasser og fag og i fagene utdanningsvalg, arbeidslivsfag, valgfag, men også i andre fag der studentene har relevant kompetanse. Praksisperioden gjennomføres fortrinnsvis i grupper.

Studentene skal være til stede på praksisskolen tilsvarende normal arbeidstid for lærere, i 10 sammenhengende arbeidsdager. Det må legges til rette for at eventuelt fravær kan tas igjen uten ugrunnet opphold.

Praksisperioden er veiledet, og dette innebærer at det skal gjennomføres jevnlige veiledningssamtaler mellom praksislærer og studentene, i snitt 1 t. per dag.

Hovedfokus i praksisopplæringen på ungdomstrinnet rettes inn mot følgende tre hovedområder: læring, undervisning og samarbeid.

Dette kan dreie seg om:

• Ungdoms læring og utvikling, ungdomskultur
• Elevenes skolemiljø, og mangfold
• Klasseledelse og kontaktlærerrollen, helst på ulike trinn
• Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid på trinn og mellom trinn
• Karriereveiledning og overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring
• Få innblikk i fag som videreføres som fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram
• Få kjennskap til skolens profil og satsningsområder
• Kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet

5.2. Læringsaktiviteter i ungdomstrinnet

Det er ønskelig at studentene deltar i følgende læringsaktiviteter i denne praksisperioden:

• Observasjon av og deltakelse i praksislærers undervisning på ulike trinn og læringsarenaer (minimum 30 timer)
• Gjennomfører 1–2 mindre undervisningsopplegg for elevene, der søkelys rettes mot aktuelle deler i yrkesopplæring og/eller om utdanningsveier innen yrkesfaglig utdanningsprogram
• Observasjon og deltakelse i vurderingssituasjoner
• Gjennomfører samtaler med ulike faginstanser ved skolen om deres rolle på ungdomstrinnet, for derigjennom å få mer innblikk i sentrale problemstillinger
• Får mulighet til å delta på samarbeidsmøter i lærerkollegiet
• Deltar i samarbeid med andre lærere i inspeksjon i friminutt
• Får avsatt tid til å skrive logg/rapport/refleksjon over egen læring

5.3. Vurdering i ungdomstrinnpraksis

Det er OsloMet-lærer som vurderer studentens praksisperiode, og dette er nærmere omtalt i kap. 7.

6.1. Observasjon

For at studentene skal kunne lære å planlegge og tilpasse læringsaktivitetene til ulike målgrupper og situasjoner, er det viktig at studentene får observere ulike lærere og ulike aktiviteter. Hva som skal observeres og hvordan observasjonen foregår, vil variere avhengig av om studentene er kjent med skolen eller ikke, og hvilken grad de har undervisnings- og lærererfaring.

Det er viktig at dette tilpasses den enkelte student, slik at alle gjennom observasjon og dialog med praksislærer får mulighet til å skaffe seg et godt grunnlag for bedre å kunne planlegge og gjennomføre relevante og tilpassede læringsaktiviteter. Student og praksislærer skal sammen diskutere aktuelle observasjonstema, som for eksempel kommunikasjon, sosialt miljø, tverrfaglig samarbeid, yrkesretting og relevans.

6.2. Veiledning

Praksisveiledningen tar sikte på å utvikle studentenes praktisk-teoretiske kompetanse som lærer i yrkesfag, gjennom samtaler der refleksjon over praksis er det sentrale. Det er derfor viktig at studentene får satt ord på egne og andres erfaringer gjennom dialog med praksislærer og andre deltakere i praksisfellesskapet slik at de lærer å ta selvstendige valg.

6.2.1. Førveiledning

Førveiledningen baseres på studentens plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument, og gir praksislærer anledning til å få ta del i studentenes tanker og planer med læringsaktivitetene før de gjennomføres. Dette gir praksislærer mulighet til å komme med spørsmål og eventuelle avklaringer på forhånd. Førveiledningen bør skje i så god tid som mulig forut for økten, for å kunne gjøre nødvendige endringer.

6.2.2. Etterveiledning

Etterveiledningen tar utgangspunkt i gjennomføringen av læringsaktivitetene sett i relasjon til plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument og førveiledningen. Veiledningen skal fokusere på studentenes ferdigheter ved gjennomføring av læringsaktivitetene i forhold til alle de didaktiske kategoriene, også hvorvidt det faglige innholdet har vært relevant. Klasseledelse og relasjon mellom lærer og elev(er), samt elevenes engasjement og deltakelse i læringsaktivitetene er andre hovedmomenter. Som avslutning på samtalen bør de involverte parter vurdere kommunikasjonen seg imellom og gjøre avtaler for videre arbeid.

6.2.3. Studentens ansvar i veiledningen

Studentene har ansvar for egen utvikling og læring i prosessen mot å bli profesjonelle lærere. Studentene skal være aktive deltakere i både forberedelsen og gjennomføringen av pedagogisk praksis. Studentene har også et medansvar for å drive veiledningssamtalen videre på bakgrunn av observasjoner og erfaringer, og skal møte forberedt til før- og etterveiledningen.

Studentene får en formell vurdering etter hver praksisperiode, uttrykt med karakteren bestått / ikke bestått. Det er utformet vurderingskriterier for alle tre praksisperioder.

Praksisopplæringen må være vurdert til bestått for at studenten kan ta eksamen i aktuelle emne.

7.1. Vurdering av praksisperiodene i videregående opplæring (VGO)

Vurdering av studentenes praksisarbeid gjøres fortløpende på bakgrunn av vurderingskriterier for pedagogisk praksis (se vurderingskriterier i punkt 7.2). Det skal være progresjon gjennom hele praksisopplæringen i VGO og det stilles strengere krav til bestått praksis i den andre VGO-perioden enn i den første.

Vurderingen ansees som et samarbeid mellom praksislærer og OsloMet-lærer, men hovedansvar ligger hos praksislærer gjennom midtveis- og sluttvurdering av praksisperioden.

Vurderingsskjema for rett periode skal benyttes, lenke finnes i pkt. 10 nedenfor. Praksisperiodene i VGO vurderes med karakteren bestått / ikke bestått.

Praksislærer og student gjennomfører en midtveisvurdering av periodens praksisforløp. Her skal studenten få både tilbake- og fremovermeldinger. Midtveisvurderingen skal oppsummeres og dateres i periodens vurderingsskjema. Samme dokument benyttes til samlet avsluttende vurdering av samme praksisperiode.

Siste dag i gjeldende praksisperiode skal praksislærer og student gjennomgå og signere vurderingsskjemaet. Praksislærer beholder en kopi av skjemaet og oppbevarer dette på egnet sted ut studieåret (konfidensielt), mens studenten får originalen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet til OsloMet i h. t. gitte instruksjoner og frister.

Hvis studenten uten gyldig grunn ikke møter til avtalt praksisopplæring, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, skal praksislærer varsle OsloMet uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no. Fravær omtales i studiets retningslinjer, se pkt. 8 nedenfor.

Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal dette ivaretas iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2. Se nærmere omtale i punkt 7.5 nedenfor.

7.2. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis i videregående opplæring

7.2.1. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis, første periode i videregående opplæring

1. Yrkesfaglig kompetanse 

1. Viser oppdatert yrkesfaglig bredde- og dybdekompetanse slik at opplæringen blir relevant for elevenes yrkesinteresse. 
2. Kan gi opplæring som imøtekommer arbeidslivets fremtidige behov for kvalifisert arbeidskraft og digital kompetanse. 
3. Kan lage opplegg for læringsaktiviteter som fremmer samarbeid mellom program- og fellesfag, i tråd med en helhetlig yrkesopplæring.

2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse 

1. Kan bruke observasjon som grunnlag for tilrettelegging av opplæring og for refleksjon over handlinger. 
2. Kan planlegge, gjennomføre, analysere og kritisk vurdere egne læringsaktiviteter. 
3. Kan utarbeide plan for læringsaktiviteter/veiledningsdokument i samarbeid med praksislærer. 
4. Varierer metoder for læringsaktiviteter, tilpasset ulike elevforutsetninger. 
5. Viser kompetanse i å veilede elevene i yrkespraksis. 
6. Viser grunnleggende forståelse for ulike vurderingsmetoder. 
7. Viser forståelse for hvordan integrere de tverrfaglige temaene i yrkesopplæringen. 

3. Relasjonskompetanse 

1. Bygger gode relasjoner og kommuniserer tydelig og profesjonelt med elever og kolleger. 
2. Kan samarbeide med praksislærer og medstudenter. 
3. Viser kompetanse i å forstå gruppeprosesser og sosialt samspill som kjennetegner ungdomskultur. 

4. Yrkesetisk kompetanse 

1. Viser gjennom sin væremåte en bevisst holdning til lærerprofesjonens etiske plattform, læreplanverket, skolens mandat og verdigrunnlag. 
2. Viser holdninger og adferd som er forenlig med lærerrollen, og møter forberedt og presis. 
3. Er bevisst den asymmetrien det ligger i lærer-elev-relasjonen og de etiske forpliktelser som dette innebærer. 
4. Viser toleranse for mangfoldet i samfunnet.  

5. Endrings- og utviklingskompetanse 

1. Viser innsikt i egen læreratferd og kan reflektere over utvikling av egen rolle. 
2. Viser vilje og evne til å utnytte veiledning konstruktivt.  
3. Utvikler et profesjonsspråk for å kunne delta i profesjonelle samtaler om pedagogisk og didaktisk arbeid. 

7.2.2. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis, andre periode i videregående opplæring

1. Yrkesfaglig kompetanse 

1. Viser innsikt i yrkers egenart og overfører dette til aktuelle læringsaktiviteter tilpasset behovene i skole og arbeidsliv. 
2. Kan ivareta yrkesfagenes verdigrunnlag, kultur og opplæringstradisjoner.   
3. Kan gjennomføre yrkesopplæring i samsvar med en relevant og fremtidsrettet yrkesutøvelse og relevant forskning. 
4. Kan samarbeide med lærere med ulik bakgrunn og kompetanse for å oppnå helhetlig yrkesopplæring. 
5. Har kjennskap til skolens HMS-system.  

2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse 

1. Kan lede og videreutvikle læreprosesser som ivaretar elevens yrkesinteresse. 
2. Legger til rette for entreprenørielle, yrkesrelevante og kreative prosesser i læringsaktivitetene. 
3. Behersker ulike vurderingsformer som fremmer mestring og læring, og bidrar til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling. 
4. Kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø som møter krav om medbestemmelse og tilpassing. 
5. Kan anvende digitale verktøy på en læringsfremmende måte.  
6. Kan drøfte pedagogiske og yrkesdidaktiske problemstillinger. 

3. Relasjonskompetanse 

1. Er en tydelig og positiv klasseleder. 
2. Setter grenser for læringshemmende atferd og kan bidra til at den enkelte elev får nødvendig hjelp og støtte. 
3. Viser vilje og evne til å forstå andres synspunkter og bidrar konstruktivt i konflikthåndtering. 
4. Kan danne samarbeidsrelasjoner med elever, kolleger, foresatte og arbeidsliv. 

4. Yrkesetisk kompetanse 

1. Har et profesjonelt elevsyn og kan realisere fellesskapsverdier, dannelse og medborgerskap. 
2. Viser lojalitet for verdier i skole og samfunn og til gjeldende styringsdokumenter. 
3. Viser evne til å begrunne yrkesetiske valg. 
4. Viser hensyn og respekt for den enkelte elevs integritet og viser toleranse for mangfoldet i samfunnet. 
5. Er bevisst lærerens oppdragerrolle og fremstår som et forbilde. 

5. Endrings- og utviklingskompetanse 

1. Kan vurdere egen kompetanse og holde seg faglig oppdatert. 
2. Viser evne og vilje til å være endrings- og utviklingsorientert. 
3. Kan gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid som kan bidra til mer relevant yrkesopplæring. 
4. Viser forståelse for hvordan betydningen av en lærende organisasjon kan omsettes i praksis for å utvikle et godt arbeids- og læringsmiljø i skolen. 
5. Viser evne til å kritisk vurdere, drøfte og reflektere over egen praksis og observasjoner av andre, som ledd i utviklingen av en profesjonell lærerrolle. 
6. Viser evne og vilje til å utvikle trygghet i lærerrollen gjennom faglig og personlig vekst. 

7.3. Vurdering av praksisperioden i ungdomstrinn

Studenten har ansvar for å skrive og levere en individuell praksisrapport om innhold og tilstedeværelse i praksisperioden. Lenke til en slik praksisrapport finnes i pkt. 10 nedenfor.

Praksislærer/kontaktperson på skolen fyller ut gitte formaliteter og signerer praksisrapporten siste dag i praksis. Praksislærer beholder en kopi av skjemaet og oppbevarer dette på egnet sted ut studieåret (konfidensielt), mens studenten får originalen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet elektronisk til OsloMet etter nærmere instruksjoner og frister.

Det er OsloMet-lærer som vurderer studentens praksisperiode med vurderingsuttrykk bestått / ikke bestått på bakgrunn av studentens leverte praksisrapport signert av student og praksislærer.

Hvis studenten uten gyldig grunn ikke møter til avtalt praksisopplæring, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, skal praksislærer varsle OsloMet uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no. Fravær omtales i studiets retningslinjer, se pkt. 8 nedenfor.

Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal dette ivaretas iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2. Se nærmere omtale i punkt 7.5 nedenfor.

7.4. Vurderingskriterier for pedagogisk praksis i ungdomstrinnet

1. Yrkesfaglig kompetanse 

1. Kjenner til struktur, fag og arbeidsformer. 
2. Kan veilede elever om framtidige karrierevalg. 
3. Viser forståelse for ungdomskultur og mangfold. 

2. Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse 

1. Kjenner til lærerens planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsaktiviteter. 
2. Anvender læringslogg og kan reflektere over egen læreprosess. 

3. Relasjonskompetanse 

1. Kan kommunisere med ungdom. 
2. Kan samarbeide med praksislærer, og medstudenter. 
3. Forstår betydning av hjem-skole-samarbeid. 

4. Yrkesetisk kompetanse 

1. Møter presis og er til stede til avtalte tider. 
2. Viser vilje og evne til å utføre pålagte oppgaver. 
3. Viser adferd og holdninger som er forenlig med en ansvarlig lærerrolle. 

5. Endrings- og utviklingskompetanse 

1. Viser innsikt i hvordan grunnleggende ferdigheter i fagene ivaretas. 
2. Viser forståelse for overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring. 
3. Kan reflektere over hvordan ungdomsskolen forbereder elevene til yrkesfaglige utdanningsprogram. 

7.5. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis

Studenten består ikke praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som kan forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav. Hvis studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fem kriterieområdene, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, kan ikke praksisperioden vurderes til bestått.

Iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 5-2 skal studenten varsles innen gitte frister. I de tilfeller hvor studenten står svakt, skal OsloMet derfor varsles uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no, for å kunne sette inn forsterket oppfølging. Varselet skal ta utgangspunkt i et eget skjema for slik vurdering, som finnes på studiets nettsider for praksisinformasjon.

Forskriftens § 5-2 formulerer det slik:

1. Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultetet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale. 
2. Varselet skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet. 

Den endelige karakteren «ikke bestått» settes i samarbeid mellom praksislærer og OsloMet-lærer.

Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått» i en praksisperiode, kan et utvalg oppnevnt av fakultetet stadfeste eller annullere karakteren, jf. forskriftens § 5-3.

Klage på praksiskarakter kan bare gjelde formelle feil.

Framstilling til ny praksis omtales i forskriftens § 5-5 samt i retningslinjer for praksisopplæring ved instituttet, se punkt 8 nedenfor.

På studiets nettsider for praksisinformasjon finnes lenke til gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. I dette dokumentet omtales bl.a. politiattest, taushetsplikt, tilstedeværelse og fravær i praksis, ny og utsatt praksis, tilrettelegging og skikkethetsvurdering. Det er viktig for alle parter å ha god kjennskap til disse retningslinjene før praksisperiodens oppstart.

9.1. Nettsider for praksisinformasjon

På studiets nettsider for praksisinformasjon finnes en oversikt over all nødvendig informasjon samt lenker til felles dokumenter som tilhører pedagogisk praksis. 

9.2. Kontaktinformasjon

Administrative henvendelser (herunder spørsmål om utplasseringer og lønn) stiles til praksisadministrasjonen på e-post praksis-lui@oslomet.no. 

Faglige henvendelser stiles til studentenes OsloMet-lærer (kontaktinformasjon finnes på praksisnettsidene, pkt. A14)

Vi ønsker alle involverte en positiv og lærerik tid ved gjennomføringen av pedagogisk praksis!

• Vedlegg 1 - Plan for første praksisperiode i VGO
  • Plan for første praksisperiode i VGO (Word)
  • Plan for første praksisperiode i VGO (PDF)
• Vedlegg 2 - Plan for andre praksisperiode i VGO
  • Plan for andre praksisperiode i VGO (Word)
  • Plan for andre praksisperiode i VGO (PDF)
• Vedlegg 3 - Plan for læringsaktiviteter/Veiledningsdokument
  • Plan for læringsaktiviteter/Veiledningsdokument (Word)
  • Plan for læringsaktiviteter/Veiledningsdokument (PDF)
• Vurderingsskjemaer VGO og Praksisrapport US
  • Finnes på denne nettsiden: /vurdering-praksis-ylu