Access Course Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

3-terminsordningen gir mulighet til å fullføre en 3-årig bachelor i ingeniørfag, og gir utdanning og kompetanse i henhold til valg av ingeniørfag. Denne planen må sees i kombinasjon med programplanen for valg ingeniørfag.

3-terminsordningens målgruppe er søkere som ønsker høyere utdanning innen ingeniørfag, men som mangler spesiell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk.

Ved at det avholdes en tredje sommertermin (i tillegg til ordinær høst og vårtermin) de to første studieårene gis disse mulighet til å oppnå en fullverdig bachelor i ingeniørfag i løpet av 3 år med heltidsstudier.

Opptak til 3-terminsordningen medfører opptak til et fullt 3-årig utdanningsløp som resulterer i en fullverdig bachelorgrad.

Via 3-terminsordningen gis det studieåret 2023-2024 opptak til:

-Bachelor i ingeniørfag - Bioteknologi og kjemi

-Bachelor i ingeniørfag - Bygg

-Bachelor i ingeniørfag - Elektronikk og Informasjonsteknologi

-Bachelor i ingeniørfag - Energi og miljø i bygg

-Bachelor i ingeniørfag - Maskin

Generell studiekompetanse/realkompetanse eller 2-årig teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003.

Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning.

For søkere som søker på grunnlag av realkompetanse fastsettes følgende studiespesifikke bestemmelser:

-Minst 5 års heltids yrkeserfaring innen tekniske fag.

-Bestått matematikk fra norsk videregående skole på nivå med kravet til generell studiekompetanse (224 årstimer / 5 uketimer).

En kandidat som fullfører en bachelorutdanning via 3-terminsordningen vil få et 100% tilsvarende læringsutbytte som ordinære kandidater til valgt ingeniørutdanning. For nærmere beskrivelse av læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse se programplanen for valgt ingeniørfag.

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Studiet i Veiledning og coaching er en tverrfaglig videreutdanning som skal dekke behov for utvidet kompetanse i yrker der veiledning og coaching er et vesentlig innslag. Denne studieplanen er utarbeidet med utgangspunkt i "Veiledningspedagogikk - en tverrfaglig videreutdanning", første gang godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 1. april 2003. Veiledning og veiledningspedagogikk har en lang tradisjon i norsk utdanning. I de senere årene er begrepet coaching tatt stadig mer i bruk i veiledningssammenheng. Veiledning og coaching har mange fellestrekk i verdigrunnlag, tilrettelegging og arbeidsmåter. Begge har til hensikt å bidra til utvikling og endring, refleksjon og læring. Noe av det som skiller veiledning og coaching, er at veiledning vektlegger å forstå og bearbeide erfaringer som grunnlag for utvikling. Coaching er i større grad rettet mot her-og-nå og framtida, og med mer vekt på måloppnåelse og handlingsorientering. Bruk av veiledning eller coaching tilpasses hovedsakelig til situasjon og kontekst, og til individ- og gruppe.

I dagens samfunn legges det stor vekt på enkeltmenneskets ansvar for og mulighet til livslang læring og utvikling. Det er derfor viktig å kunne legge til rette slik at alle mennesker får muligheter til å ta i bruk hele sitt potensiale på en best mulig måte. Studiet skal bidra til å styrke og utvikle faglige og menneskelige kvaliteter som veileder og coach. I studiet vektlegges egentrening i studentgrupper og i reelle situasjoner. Treningen og erfaringen skal bidra til utvikling av handlingskompetanse i veiledning og coaching. Gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap, erfaringsutveksling og analyse av praksisvirkeligheten, skal studiet bidra til å sette fokus på refleksjon og utvikling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.

Formålet med studiet er å kvalifisere for veiledning og coaching på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Dette innebærer blant annet å fremme kompetanse og legge til rette for utviklingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Studiet gir også relevant kompetanse for ledere på ulike nivåer.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem