EPN-V2

TRE1300 Mathematics - Preparatory course Course description

Course name in Norwegian
Matematikk - 3-terminsordning
Study programme
Bachelor's Degree Programme in Civil Engineering
Bachelor's Degree Programme in Software Engineering
Bachelor’s Programme in Electrical Engineering
Bachelor's Degree Programme in Energy and Environment in buildings
Bachelor's Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry
Bachelor's Degree Programme in Mechanical Engineering
Access Course
Weight
12.0 Access course credits
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Emnet bygger på grunnskoleutdanning i matematikk. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk, og skal være godt forberedt til å følge undervisningen i de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemnene i ingeniørutdanningen.

Required preliminary courses

Ingen ut over opptakskrav.

Learning outcomes

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Kandidaten har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
  • Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder og kan definere og forklare de viktigste begrepene innen geometri og vektorrekning, algebra og funksjoner, inkludert derivasjon og antiderivasjon.

Ferdigheter

  • Kandidaten har solide regneferdigheter i algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanning eller integrert master i teknologi.
  • Kandidaten kan løse problemer innenfor hovedområdene geometri, algebra og funksjoner.
  • Kandidaten kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk.
  • Kandidaten kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har evne til abstrakt tenkning og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes innen matematikkfaget.
  • Kandidaten kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet.
  • Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser.

Teaching and learning methods

Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning. Det undervises tilsvarende 36 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i sommerterminen, og tilsvarende 8 timer per uke med forelesninger og regneøvelser i høstsemesteret.

Course requirements

Ingen

Assessment

Individuell skriftlig eksamen på tre timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Permitted exam materials and equipment

Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner og senere i studiet.

Grading scale

Ingen forkunnskapskrav.

Examiners

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:

Kunnskap:

Studenten kan

  • forklare bruk og løsning av differensialligninger i modellering av praktiske systemer og utføre enkle analyser av slike modeller,
  • gjøre rede for funksjonsbegrepet, den deriverte og bestemt og ubestemt integral,
  • gjøre rede for sammenhenger mellom lineære ligningssystem og praktiske problemstillinger,
  • løse likninger numerisk ved halveringsmetoden og Newtons metode.

Ferdigheter:

Studenten kan

  • løse separable og lineære differensialligninger ved hjelp av antiderivasjon,
  • løse homogene og inhomogene andreordens differensialligninger med konstante koeffisienter,
  • regne med komplekse tall og løse likninger med komplekse løsninger,
  • bruke grunnleggende regneoperasjoner for matriser som multiplikasjon, addisjon og invertering,
  • løse lineære ligningssystemer ved reduksjon til trappeform og invertering,
  • regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte for visse elementære ,funksjoner,
  • bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal og volum,
  • bruke derivasjon i anvendelser som optimering og koblede hastigheter.

Generell kompetanse:

Studenten kan

  • overføre praktiske problem fra eget fagområde til matematisk form,
  • skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon,
  • bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt,
  • bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger,
  • gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger.