Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Programme description

Studiet går på deltid. Normert studietid er 4 år, men studietiden kan endres etter nærmere avtale mellom fakultetet og studenten. Fakultetet vil, så langt det er mulig, også tilrettelegge for en studietid på 2 år som vil si fulltidsstudium.

Studiet har 5 obligatoriske emner og ett valgbart emne. Sistnevnte ligger i andre semester, og studenten velger ett av to alternativer i løpet av første semester; jfr. "Innhold og oppbygging".

Rehabilitering og habilitering har lenge vært et helsefaglig virksomhetsområde med fokus på opptrening etter skader og ved sykdom. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd vesentlige endringer i forståelsen av rehabilitering, både faglig og politisk. Funksjonshemmedes aktivisme, forskning og evaluering av dagens rehabiliteringsvirksomhet, samt samfunnsvitenskapelig forskning og teoridannelse om funksjonshemming, har bidratt til et bredere teorigrunnlag for rehabilitering både som fag- og virksomhetsområde. Et masterstudium i rehabilitering og habilitering må i sin teoretiske og analytiske tilnærming forholde seg aktivt og kritisk til de politiske og ideologiske føringene og diskursene som preger tenking og handling i rehabiliteringsfeltet både nasjonalt og internasjonalt.

Begrepet habilitering brukes nasjonalt i tilknytning til medfødte eller tidlig ervervede tilstander, særlig i forhold til arbeid med barn og unge. Svært mange tema i studieplanen er felles for rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. I forbindelse med disse brukes formuleringen rehabilitering alene, da dette også er praksis i internasjonal litteratur og i sentrale offentlige dokumenter.

I norsk sammenheng defineres rehabilitering som: «Tidsavgrensete, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet" (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2011, § 3). Rehabilitering på individnivå blir således et spørsmål om hvordan fagpersoner og virksomheter yter tjenester for å bistå enkeltmennesker i deres rehabiliterings- og habiliteringsprosesser. På systemnivå handler det om hvordan organisatoriske og institusjonelle rammer virker inn på brukerens mulighet til å påvirke tjenesteytingen. På samfunnsnivå vil fokus være på inkludering og tilrettelegging som muliggjør deltakelse på ulike samfunnsarenaer. I et internasjonalt perspektiv handler det om å forstå funksjonshemming i ulike kulturelle kontekster og om krysskulturell kommunikasjon.

Masterstudiet i rehabilitering og habilitering vil gi grunnlag for ytterligere faglig fordypning, kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor rehabiliteringsfeltet. Opplegget er erfaringsbasert. Gjennom å møte forskning og teoridannelse med erfaring fra praksisfeltet vil studentene gis mulighet for å omsette perspektivbredden i konkret rehabiliteringspraksis. Det legges vekt på at studentene skal kunne vise hvordan vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap kan bidra til å utvikle og kvalitetsforbedre praksis.

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• utviklingsoppgaver og planarbeid både på individ- og systemnivå innen rehabiliteringspraksis
• undervisnings- og veiledningsoppgaver ved høgskoler og andre institusjoner som driver rehabiliteringsrettet utdanning
• doktorgradsstudier

Fakultet for helsefag har prioriterte forskningsområder. Ett av disse er rehabilitering og habilitering. Den faglige profilen på forskningen legger vekt på funksjonshemming og rehabilitering i velferdsstaten, habilitering og rehabilitering som profesjonell praksis og funksjonsnedsettelse, smerte og mestring. Studiet er særlig knyttet til forskningsområdet Rehabilitering og habilitering, men det er også knyttet til forskningsområdet «Eldre og helse» der temaer som livskvalitet, fysisk aktivitet og etniske relasjoner i profesjonell samhandling står sentralt. Videre er studiet knyttet til pågående rehabiliteringsrelevant forskning ved Fakultet for samfunnsfag og Institutt for sykepleie. Studentene vil møte fagfolk og forskere med ulik fagbakgrunn der særlig helsefagvitenskap, sosiologi, sykepleievitenskap og sosialt arbeid er representert.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til Forskrift om krav til mastergrad. Bestått studium kvalifiserer for graden master i rehabilitering og habilitering (engelsk: Master of Rehabilitation and Habilitation).

Informasjon om utdanningen

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 01.11.2010.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 13.06.2016.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.02.2018.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 27.04.2018.

Gjelder for kull 2018.

Målgruppen er personer med interesse for klinisk virksomhet, utviklingsarbeid og forskning innen rehabilitering på individ- og systemnivå. Studiet vil være et tilbud til ansatte i helse- og omsorgssektoren, NAV, utdannings- og barnehagesektoren og andre typer virksomheter som kan inngå i helhetlig rehabilitering.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er bachelorgrad, cand.mag.-grad eller grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang og minst 2 års relevant yrkespraksis. Yrkespraksis må være relatert til rehabilitering og gjennomført etter fullført grunnutdanning.  Søkere rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra grunnutdanningen og tilleggspoeng.

Tilleggspoeng gis for relevant høyere utdanning og relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant utdanning menes utdanning innen helse- og sosialfag, idrett, pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis relatert til rehabilitering.

Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres i forhold til poengberegnede søkere ut fra en skjønnsmessig vurdering av det faglige grunnlaget.

Bruk av heldekkende hode- og ansiktsplagg er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Etter fullført studium har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i det flerkulturelle samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlaget for skolen, elevers ulike rettigheter, læreplanarbeid og skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i de fagene kandidaten har valgt i utdanningen
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

Ferdigheter

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan anvende flerspråklighet som en ressurs i opplæringen
• kan selvstendig og i samarbeid med andre tilpasse, vurdere og dokumentere opplæringen i forhold til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvikling og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan bidra til et godt flerspråklig og flerkulturelt lærings- og arbeidsmiljø
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til økt forståelse for minoritetsspråklige elevers læring gjennom egen flerspråklig erfaring og kompetanse

Første studieår: I Profesjonsfaget undervises det i emne 1 - Lærerens arbeid (15 stp.). Det er 8 observasjonsdager på en av høgskolens praksisskoler. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp.

Andre studieår: I Profesjonsfaget undervises det i emne 2 - Språk og språkdidaktikk (15 stp.). Det er 2 observasjonsdager på en av høgskolens praksisskoler og 20 dager veiledet praksis. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp.

Tredje studieår: I Profesjonsfaget undervises det i emne 3 - Elevens læring og utvikling (15 stp.). Det er 20 dager veiledet praksis på en av høgskolens praksisskoler. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp. Det tilbys da to valgfrie emner for tospråklige lærere, samt utvalgte skolefag fra grunnskolelærerutdanningen (tilbudene varierer fra år til år).

Fjerde studieår: I Profesjonsfaget skal studentene ta emne 4 - Bacheloroppgaven, vitenskapsteori og forskningsmetode (15 stp.).Det er 20 dager veiledet praksis på en av høgskolens praksisskoler. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp. Det tilbys da to valgfrie emner for tospråklige lærere, samt utvalgte skolefag fra grunnskolelærerutdanningen (tilbudene varierer fra år til år).

Studenten må ha minimum 90 studiepoeng skolefag og kan ha maksimum 30 studiepoeng i skolerelevante fag. Det vil hvert studieår tilbys et begrenset antall fag studenten kan velge mellom. I de første to studieårene blir det tilbudt fag med særskilt tospråklig fokus, som for eksempel Samfunnsfag, Naturfag, Matematikk, Religion/livssyn/etikk og Digital kompetanse. I de siste to studieårene vil studenten også tilbys fag fra grunnskolelærerutdanningen. Utdanningen vil slik omfatte to, tre eller fire undervisningsfag. Ett av fagene kan være et skolerelevant fag som for eksempel Digital kompetanse.

Det vil skje særskilte opptak for de valgfrie delene av studiet. Hvilke fag som tilbys vil variere. Søknader til de valgfrie delene av studiet vil rangeres etter følgende kriterier:

• Grad av normert studiepoengoppnåelse.
• Ved lik studiepoengoppnåelse prioriteres høyeste karaktersnitt.

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige kurs i løpet av utdanningen I studiet inngår det obligatoriske kurs. Nedenfor finnes en oversikt over hvilke studieår kursene mest sannsynlig tilbys, samt en mer detaljert oversikt over innholdet i kurset "Digital kompetanse". Alle kurs må være dokumentert gjennomført før en kan levere bacheloroppgaven (se emne 4 i profesjonsfaget). Nærmere detaljer om tidspunkt for kursene finnes i semesterplanene.

Kursoversikt

4. studieår

• Kurs i digitale verktøy IV.

3. studieår

Kurs i digitale verktøy III.

• Førstehjelpskurs.

2. studieår

• Kurs i digitale verktøy II.
• Kurs i akademisk skriving II.
• Muntlige ferdigheter og sjangre.

1. studieår

• Kurs i digitale verktøy I.
• Kurs i akademisk skriving I.
• Drama og stemmebruk.

Digital kompetanse Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert i nedenfor og i fagplanene.

4. studieår

• Sosiale medier og utfordringer som lærer.
• IKT-krav i studiefagene.

3. studieår

• IKT-krav til bacheloroppgaven.
• Klasseledelse i teknologirike klasserom.
• IKT-krav i studiefagene.

2. studieår

• Interaktive tavler.
• Vurdering av digitale læringsressurser.
• Digital dømmekraft og opphavsrett.
• IKT-krav i studiefagene.

1. studieår

• Læringsplattform.
• Tekstbehandling.
• Presentasjonsverktøy.
• Regneark.
• IKT-krav i studiefagene.

Undervisningen er lagt opp som veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, individuelle oppgaver og gruppearbeid i tverrfaglige sammensatte grupper. Studentenes egne praksiserfaringer trekkes inn.

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og mellom studenter og faglærer(e). Studentene samarbeider i grupper på samlinger og på nett, og de oppfordres til å legge ut problemstillinger og besvarelser til drøfting på studiets nettsider. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene, arbeidsoppgaver og eksamensoppgaver får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudent- og lærervurderinger. Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle emnene.

Individuell veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

HiOA har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. Det tilrettelegges for at interesserte studenter kan ta emner ved disse lærestedene. Arbeidet med masteroppgaven kan gjøres ved lærestedene eller forskningsinstitusjonene, men eksamen må avlegges ved HiOA.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her. Emnene vil derfor bli undervist på engelsk ved behov.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller krav til obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Studiet slike krav i to av emnene: MAREH4100 og MAREH5900; se de respektive emneplanene.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensorordninger

Emnene MAREH4500 og MAREH5900 sensureres av en ekstern og en intern sensor.

De øvrige emnene har følgende ordning: en ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Se den enkelte fag- og emneplan for beskrivelse av avsluttende vurdering.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Innpassing av tidligere utdanning

Da innpassing av tidligere utdanning i lærerutdanning for tospråklige lærere omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som er svært ulike den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 60 studiepoeng som ikke har et særskilt tospråklig fokus. All innpassing utover 60 studiepoeng må altså ha et særskilt tospråklig fokus. I tilfeller der en kandidat har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing av et omfang på 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det vil kun være mulig å innpasse 30 studiepoeng i skolerelevante fag.

Progresjonskrav

Progresjon

For progresjon til 2. studieår:

1. Observasjonspraksis gjennomført.
2. Oppnådd 15 studiepoeng.

For progresjon til 3. studieår:

1. Alle eksamener fra 1. studieår bestått.
2. All praksis gjennomført og bestått.
3. Oppnådd 60 studiepoeng.

For progresjon til 4. studieår:

1. Alle eksamener fra 1. og 2. studieår bestått.
2. All praksis gjennomført og bestått.
3. 105 studiepoeng oppnådd.

Kravene må være oppfylt ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret.

Ett års opphold i studiet må påregnes dersom ikke progresjonskravene tilfredsstilles. Dersom studenten ikke innfrir progresjonskravene for annen gang i løpet av studiet vil studieretten bli inndratt. Dette innebærer at studenten må slutte på studiet.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet vil vurderes som uskikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. Slike studenter kan få tilbud om råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Vedtak om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethetsvurdering, se høgskolens nettsider.