Programplaner og emneplaner - Student
TOSSF1100 Didactics and Norwegian History, Geography and Civics. Course description
- Course name in Norwegian
- Fagdidaktikk og norsk historie, geografi og samfunnskunnskap.
- Study programme
-
Bachelor - Bilingual Specialist TeacherTeacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2017/2018
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.
Samfunnsfag 1 for tospråklige lærere inngår som ett av de valgfrie skolefagene i bachelorstudiet Lærerutdanning for tospråklige lærere (TOSBA).Faget tar sikte på å utvikle kunnskaper om det norske samfunnet og forståelse for utviklingslinjer og relasjoner i så vel norske som internasjonale forhold. Studiet legger stor vekt på de fagdidaktiske utfordringene studentene vil møte i grunnskolen, både gjennom fagdidaktiske problemstillinger knyttet til ulike temaer, gjennom sammenhengene mellom formål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning i selve studiet og gjennom praksis i grunnskolen.
Samfunnsfag i grunnopplæring og lærerutdanning omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap. Det er en viktig utfordring for samfunnsfag både i lærerutdanningen og i grunnskolen å legge til rette for læringsprosesser som gjør studenter og elever i stand til selv å tilegne seg og formidle samfunnsfaglig forståelse på en kritisk og skapende måte. Reflektert, kritisk og begrunnet holdningsdannelse er derfor en viktig utfordring for samfunnsfag ved siden av kunnskaps- og ferdighetskravene.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i emnet definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
- kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
- har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer
- har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen
- har kunnskap om historiske hovedtrekk i Norge fra den eldste bosetting fram til i dag
- har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse
- har kunnskap om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på alle trinn i grunnskolen, tilpasset ulike grupper elever
- kan tilrettelegge for tospråklig opplæring
- kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
- kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
- kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
- kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
- kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
- kan gi tospråklig fagopplæring i samfunnsfag, der dette er aktuelt
- har innsikt i barns og unges forståelse av faget
Content
Temaer i dette emnet:
Å være lærer i samfunnsfag
- Arbeids- og vurderingsformer i samfunnsfag.
- Undervisning om, for og til demokratisk deltakelse.
- Konkretisering av begreper som toleranse og likeverd.
- Små barn og store spørsmål.
- Læreplananalyse og lærebokvurdering.
Norge: Historie, geografi og samfunn
- Steinalder, vikingtid, middelalder og dansketid.
- Industrialisering og byutvikling.
- Forbruk, økonomi og velstandsutvikling.
- Politisk ideologier og systemer - med særlig vekt på demokrati, menneskerettigheter og det norske politiske systemet fra 1814 til i dag.
- Norge som flerkulturelt samfunn.
Course requirements
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:
- Individuelt reisebrev fra studietur til Maihaugen, Eidsvollsbygningen eller Norsk Folkemuseum, (1000-1500 ord).
Det vil være et alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på ekskursjonen.
- To korte, individuelle skriftlige oppgaver knyttet til ulike temaer i undervisningen (hver på ca. 500 ord).
- Prosjektorganisert gruppearbeid om det norske politiske systemet. Det vil bli etablert grupper av tre til fire studenter. Arbeidet skal inneholde både et undervisningsopplegg og en IKT-basert presentasjon. Samlet tid til framføring: 35 minutter. Mer detaljerte krav til prosjektarbeidet vil bli lagt ut på den digitale læringsplattformen.
Assessment
For å få avlegge eksamen i emne 1 må alle arbeidskrav være bestått. I tillegg må studenten ha hatt minimum 80 prosent deltakelse på ordinær undervisning og deltatt i alle faglige aktiviteter med krav om deltakelse.
Eksamen i høstsemesteret (15 studiepoeng)
Individuell fordypningsoppgave (omfang om lag 3000 ord).
Fordypningsoppgaven er en individuell hjemmeoppgave som skal bygge på prosjektarbeidet om det norske politiske systemet som gjennomføres i høstsemesteret (se «Arbeidskrav»). Hver student velger en selvstendig individuell problemstilling. Oppgaven skal inkludere både faglige og fagdidaktiske perspektiver. Fordypningsoppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart.
Karakterskala
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Ny/utsatt eksamen
Ved ny/utsatt eksamen leveres det en omarbeidet versjon av individuell fordypningsoppgave. Ved ønske om forbedring av oppgaven, må helt ny oppgave leveres.
Pensum i emne 1
Totalt 1065 sider.
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
Bjarnø, Vibeke, Mette Elisabeth Nergård og Finn Aarsæther (2013) Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 6 og 7 (80 s.)
Harnæs, Hilde, 1996: "¿flittigere elv finnes ikke i Norge¿" , HiO-notat nr. 11 (60 s.)
Helle m.fl. (2013): Grunnbok i Norges historie; fra vikingtid til våre dager . Universitetsforlaget. S. 13-126 og s. 203-255 (265 s.)
Koritzinsky, T. (2006): Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget (120 s.)
Larsen, A. K. (2007): En enklere metode , Fagbokforlaget (120 s.)
Lund, E. (2011): Historiedidaktikk for klasserommet. Del I- II , Universitetsforlaget (150 s.)
Mikkelsen og Sætre (red.) (2005): Geografididaktikk for klasserommet. Høyskoleforlaget (120 s.)
Sandberg, N. (2005): Stats- og kommunalkunnskap , Spartacus (100 s.)
Storhaug, M. (2009): Storyline, s.144-172 i Veiledning i tilpasset opplæring. Fagbokforlaget (28 s.)
Traavik, Hilde, Oddrun Hallås og Anne Ørvik. (2009) Lesing i samfunnsfag - opplevelse, innlevelse og erkjennelser, i boka Grunnleggende ferdigheter i alle fag . Universitetsforlaget. (22 s.)