Bachelor Programme in Social Work Programme description

Applicants to the PhD programme must hold a hovedfag, master's degree (120 credits) or equivalent qualification. Admission to the programme is regulated by the PhD Regulations, the Regulations Relating to the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) at OsloMet, and the Guidelines for the PhD Programme in Health Sciences. Pursuant to the PhD Regulations, section 2.2, applications for admission to the programme must contain:

A. Documentation of completed education on which the decision regarding admission should be based (certified copies of original certificates).

B. A project description containing

• an academic account of the project
• a progress plan for completing the programme
• documentation of special needs for academic and material resources
• plans for stays at other institutions, where applicable
• academic dissemination
• specification of the chosen language for the thesis
• details of any restrictions on intellectual property rights to protect the rights of other parties

C. A funding plan.

D. A plan for the training component.

E. A proposal for at least one academic supervisor.

F. An account of any legal or ethical issues raised by the project.

G. Details about whether or not the project is dependent on permission from research ethics committees or other official or private bodies. Such permission ought to be obtained and enclosed with the application, if possible.

Decisions on admissions are based on an overall assessment of applications. The PhD committee at the Faculty of Health Sciences at OsloMet shall consider admission applications.

Admissions to the PhD programme in Health Sciences are considered on an ongoing basis. Pursuant to the Regulation, section 2-6, admission to PhD programmes is formalised by a written contract between the PhD candidate, the supervisor(s) and the Faculty of Health Sciences.

The courses included in the training component can also be offered to students who have been admitted to the “Health Science Research Programme, 60 ECTS”, by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.

No support materials are allowed for the written exam.

Two examiners. External examiner is used periodically.

Basic programming skills (C, Python, Java, or similar programming language)

Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved OsloMet tar utgangspunkt i storbyens mangfold, utfordringer og muligheter. Sosionomstudiet er en akademisk og praksisorientert utdanning der formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og løse sosiale og helsemessige problemer. Sosionomer arbeider med å forebygge sosial ulikhet og fremme inkludering i samfunnet. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet gir en særskilt kompetanse til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til arbeidslivet i nært samarbeid med de som trenger det. Sosialt arbeid med utsatte barn og familier og å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, vold og overgrep er også en sentral del av studiet.

Marginalisering og utenforskap, ekskludering og inkludering er gjennomgående perspektiver i studiet. I undervisningen legges det vekt på likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved universitetets master- og doktorgradsprogrammer.

Etiske prinsipper og verdier

Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det framgår av FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. Utøvelse av sosialt arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp, for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet.

Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i profesjonenes utdanning og virksomhet.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Syllabus

Course syllabuses will be reviewed and, where necessary, updated every time they are offered. Candidates must submit a detailed list of their chosen syllabus, which must meet the specified learning outcomes for the respective courses. The candidate's chosen syllabus must be approved by the course coordinator.

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene.

Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen tilsvarende minimum 20 studiepoeng fra høstsemesteret 1. studieår.

Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.

Reglement for praksis

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.

Arbeidsoppgaver

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.

Emnet SOS3110 Fordypning i sosialt arbeid og praksisstudium må være fullført og bestått for å få ta emnet SOS3910 Bacheloroppgave.

Veiledning

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Praksisveileders vurderinger

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har

oppfylt krav til nærvær på praksisstedet

fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet

fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning

Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til emneansvarlig.

Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varselet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.

Dersom universitetet kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Klagenemnda ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.

Ny praksisperiode

Se Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.

Saksbehandlingskrav

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.

The target group for the study programme is social workers, developmental therapists, child welfare educators, nurses, physiotherapists, or occupational therapists who wish to deepen their professional knowledge in mental health, substance abuse, and addiction work.

On completion of the PhD Programme in Health Sciences, the candidate should have achieved the following learning outcomes defined as knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The candidate

• is in the forefront of knowledge within the field of research and masters the field’s philosophy of science and methodology
• is in the forefront of knowledge on the current national and international academic debates within health sciences specific to their own research field
• can evaluate the expediency and application of theories within health sciences and methodology specific to those theories
• can evaluate the research ethics related to the application of different research methods
• can evaluate the expediency and application of different methods and processes in health research
• can contribute to the development of new knowledge, new theories, and new methods within health sciences specific to their own field

Skills

The candidate can

• formulate research questions and decide appropriate research design, plan and carry out research projects, analyse data, and discuss the results
• place their own project in relation to a theoretical context and research tradition within health sciences
• carry out high-level research in cooperation with national and international research environments
• manage complex academic issues related to ethics, theory and method within their field of research
• challenge established knowledge and practice within their area of the health sciences
• disseminate their research both within the scientific community and to a wider audience

General competence

The candidate can

• identify and discuss ethical issues in health sciences
• carry out their research with scholarly and ethical integrity
• manage complex interdisciplinary assignments and projects
• participate in debates in international forums of their research field
• assess the need for, initiate, and practice innovation in health sciences

The PhD program is a three-year full-time study. The program’s required work duties can either be completed full time or part time. The maximum duration for completing the PhD programme is six years.

The programme is divided into two main parts:

• Training component (30 credits).
• Research component (150 credits).

The programme structure is flexible in that candidates may choose when to take the courses to adapt the training component to their individual theses. All courses conclude with an examination. The academic year lasts for 40 weeks, and candidates are expected to work 40 hours per week. This includes scheduled activities, individual activities, and the examination.

Candidates may choose other courses at other units at OsloMet or at other national or international institutions. The PhD committee at the Faculty of Health Sciences shall consider the approval of such courses in individual applications. Candidates are advised to apply for approval in advance.

Candidates may be awarded a maximum of 5 credits for research stays abroad in connection with their thesis. Candidates must apply to the PhD Committee at the Faculty of Health Sciences to have credits approved before research stays are undertaken. On their return, candidates must submit a report for assessment by the PhD Committee as to whether the stay was undertaken in accordance with their application. Credits for research stays abroad are awarded subject to assessment by the PhD Committee at the Faculty of Health Sciences. The following criterion will apply:

• Activity: Research stay abroad in connection with work on the thesis (minimum of 2 weeks).
• Credits: 2-5 credits (maximum of 1 credit per week).

See section "Internationalisation" for a more detailed description of research stays abroad.

Training component

The training component (30 credits) must promote the candidates' research and competence development. It comprises courses offering theoretical and methodological training in performing the work involved in conducting research and writing the thesis.

The compulsory courses, PHVIT9000, Health Sciences I, and PHVIT9100, Health Sciences II: Philosophy of Science, Research Ethics and Research Methodology will provide candidates with a theoretical and methodological platform. Health Sciences I will give candidates a critical perspective of different views of health and illness and will enable them to apply these concepts in complex physical, physiological, and social contexts. Health Sciences II promotes critical thinking on philosophical, ethical, and methodological issues. Quantitative, qualitative, and mixed research methods are key elements, and the course provides candidates with a broad methodological basis for assessing research strategies in their own research.

In addition to the compulsory courses the candidates must elect at least 5 credits in methodology.

The PhD programme currently offers various elective courses:

Elective specialisation in methodology is based on PHVIT9100, Health Sciences II: Philosophy of Science, Research Ethics and Research Methodology; and is offered either as PHVIT9200, Qualitative Methods, or as PHVIT9300, Quantitative Methods. PHVIT9100, Health Sciences II, offers a broad methodological basis, whereas the elective specialisation courses provide the basis for deeper understanding of and advanced application of qualitative or quantitative methods. Candidates can therefore apply relevant design and methods when planning and undertaking their own research work.

Furthermore, the following elective courses are offered: PHVIT9510, Concept and Theory Development in Health Sciences; PHVIT9520, Intervention Design in Health Sciences; PHVIT9530, Assessment and Methods of Measurement; PHVIT9540, User Involvement and Coordination; PHVIT9550, Systematic Reviews and Meta-analyses; PHVIT9560 Bioinformatics with emphasis on analysis of high throughput sequencing data; PHVIT9570 Needs Led Research and PHVIT9580 Theories and Models for Midwifery; PHVIT9600 The Municipal Health and Care Services as a Research Setting; PHBA8110 Single-Case Research Methods; PHBA8230 Pervasive Developmental Disorders – diagnosis, aetiology, prevalence and intervention; PHBA8200 The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis; PHBA8240 Complex stimulus control - research and application. The elective element of the PhD programme forms multidisciplinary arenas that support interdisciplinary research. The courses integrate scientific theories and methods that are relevant to the Faculty of Health Sciences' areas of research. The elective courses are thematically and methodically rooted in the faculty's research activities, and offer candidates the opportunity to specialise in approaches and ways of thinking that are particularly relevant to their thesis.

The PhD programme will be closely linked to current research, and candidates will contribute to developing their respective fields of study through their own projects.

Compulsory courses, a total of 15 credits (Offered once a year)

• Course PHVIT9000: Health Sciences I 5 credits.
• Course PHVIT9100: Health Sciences II: Philosophy of Science, Research Ethics and Research Methodology, 10 credits.

Elective courses, a total of 15 credits. Candidates choose between the following courses:

• Course PHVIT9200: Qualitative Methods, 5 credits.
• Course PHVIT9300: Quantitative Methods, 5 credits.
• Course PHVIT9510: Concept and Theory Development in Health Sciences, 5 credits.
• Course PHVIT9520: Intervention Design in Health Sciences, 5 credits.
• Course PHVIT9530: Assessment and Methods of Measurement, 5 credits.
• Course PHVIT9540: User Involvement and Coordination, 5 credits
• Course PHVIT9550: Systematic Reviews and Meta-analyses, 5 credits
• Course PHVIT9560: Bioinformatics with emphasis on analysis of high throughput sequencing data, 5 credits.
• Course PHVIT9570: Needs Led Research, 5 credits.
• Course PHVIT9580; Theories and Models for Midwifery, 5 credits.
• Course PHVIT9600: The Municipal Health and Care Services as a Research Setting, 5 credits
• Course PHBA8110: Single-Case Research Methods, 5 credits
• Course PHBA8230: Pervasive Developmental Disorders – diagnosis, aetiology, prevalence and intervention, 10 credits
• Course PHBA8200: The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis, 10 credits
• Course PHBA8240: Complex stimulus control - research and application, 10 credits

Elective courses are normally offered at least every second year. Students enrol for courses by given deadlines, and the faculty reserves the right to cancel courses with inadequate enrolment. The faculty may cancel courses with less than 8 enrolments.

Research component

The research component comprises course PHVIT9900, Thesis, 150 credits.

Work on the academic thesis is spread across all six semesters and includes planning and conducting the research project, processing the results, and designing the thesis. The thesis may be produced as a compilation of articles or as a monograph; see the PhD Regulations under "Training component" above.

An article-based thesis must contain at least three articles, at least two of which the PhD candidate must be the main author. In the case of articles of which the PhD candidate is not the main author, the candidate ought to have made a substantial contribution towards collecting data, interpreting results, and writing the article. On submission of the thesis, at least one of the articles must already have been accepted for publication.

The field of practice is an essential qualification arena for acquiring action competence in the specialisation. Through practical training, the students further develop their communication and interaction skills and develop an important basis for theoretical analysis and discussion.

Supervision and assessment

Practical training is supervised. Pursuant to the Act relating to Universities and University Colleges, the university is responsible for the final assessment of the student. Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Detailed information about practical training

For more detailed information about attendance requirements, scope, the practical training arena, and other details related to practical training, see the course description MAPSYPRA20 Relation, Communication and Interaction, 10 credits for the specific specialisation.